Hagebyen barnehage3.jpg

Utvikling av språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer barn å forstå seg selv og sine omgivelser.
Språket bidrar til å forme vår identitet, oppleve fellesskap med andre mennesker og føle tilhørighet i samfunnet. Språktilegnelsen er biologisk betinget,
og barn er født med en iboende evne til å utvikle og anvende språket.

Det er likevel en forutsetning at barn må være i et språklig miljø med gjensidig kommunikasjon og hvor barnets språklige uttrykk tolkes og forsterkes
for at de skal tilegne seg en god språkutvikling. Språkarbeid blir dermed et sentralt fokusområde innenfor både barnehage og skole.
Begge institusjonene skal gi omsorg og være en støtte i barns lek, læring og danning.

Språkplan for Harstad kommune

Formålet er å ha en felles overordnet språkplan for alle barnehager og barneskoler i Harstad for å sikre sammenheng fra lovverk og lokale planer til praksisen i den enkelte barnehage og skole. Planen er et forpliktende arbeidsdokument som omfatter språkarbeid i barnehagen og videre inn i de første skoleårene.

Planen bygger opp under kommunens satsning som Språkkommune. Et av hovedmålene i satsningen å øke de ansattes kompetanse på språk, lesing og skriving slik at våre barn får likeverdige muligheter for kunnskapsutvikling, ferdighetsutvikling, danning og livslang læring. Videre er det et mål å øke det systematiske samarbeidet mellom barnehage og skole for å sikre god overgang og et felles faglig fokus.  

 

Følgende dokumenter inngår i kommunens språksatsing:

 

Språkplan for Harstad kommune. Fra barnehagen til og med 2. klasse erstatter i sin helhet “Bølgen - fra barnehage til skole”. Når det gjelder Strategi for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring (BU) i barnehage og skole i Harstad - med kommentarer til begynneropplæringen i lesing, som ble vedtatt i kvalitetsutvalget for skole og barnehage i 2010, beholdes den metodiske delen som beskriver teori og praksis. Det øvrige innholdet utgår og erstattes av denne planen. Den metodiske delen er et viktig grunnlagsdokument for det pedagogiske arbeidet som gjøres i Harstads barnehager og skoler.

#Sprakplan

Overgang fra barnehage til skole

Kunnskapsdepartementet foreslår at det lovfestes en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor både i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Det skal fremgå av opplæringsloven og barnehageloven at formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO.

Barnehage og skole har et felles ansvar for å legge til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Barna skal kunne møte likheter og ulikheter ved de to institusjonene med nysgjerrighet og tillit til egne evner og forutsetninger. Det handler om at de eldste barna i barnehagen skal møte et innhold i barnehagen som gir de et godt grunnlag for å begynne på skolen.

For kunne ta hensyn til og forberede barna på deres fremtid, må barnehagen ha kunnskap om hva barna faktisk vil møte i skolen. For å kunne ta hensyn til barnas fortid, må skolen ha kunnskap om barns tidligere erfaringer fra barnehagen.

(Brostrøm, 2009, referert i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 2014, s. 20)

Barns overgang fra barnehagen til skolen må ses på som en prosess, ikke som en enkelthendelse. Når skolen bygger på og viderefører det barna lærte i barnehagen, blir det kontinuitet i læringsprosessen. Systematisk og god tilrettelegging av språkarbeid i barnehagen er av stor betydning for barns språkutvikling og den kompetansen de tar med seg inn i skolen.

Språkplan språkløyper overgangspakken.png

Illustrasjon: Språkløyper - Overgangspakken

Harstad kommune har en egen prosedyre overgang barnehage - skole. Denne prosedyren med tilhørende årshjul er under utprøving: Årshjul overgang barnehage skole.pdf

Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst er anbefalt lesning. 

Ledelsens ansvar

Barnehagens og skolens ledelse har ansvaret for å sikre at organisasjonenes egne planer er i samsvar med målene i Språkplan for Harstad kommune. De har også ansvaret for at det jobbes kontinuerlig for å nå planens målsettinger.

I barnehagen er det ledelsen som har et særlig ansvar for kompetanseheving og  veiledning av pedagoger og det øvrige personalet. Pedagogiske ledere har også et veiledningsansvar for personalet på avdelingen/basen.

I skolen har språkveilederene ansvaret for oppfølgning av lærere på 1. og 2.trinn gjennom veiledning, hjelp til kartlegging av elever, vurdering tiltak i etterkant,  skaffe til veie relevant litteratur og materiell, samt bistå lærerne i forbindelse med foreldrekurs.

Tidlig innsats

Det pedagogisk personalet i barnehage og skole skal i samråd med foresatte henvise videre til PPT når en erfarer at et barn har språkvansker som krever mer enn allmennpedagogiske tiltak.

Ved å komme tidlig inn kan man snu en begynnende skjevutvikling før den utvikler seg til et stort problem. Ansatte som har kompetanse til å fange opp utfordringer er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. 

I Harstad kommunes Strategisk plan for oppvekst 2016-2021 fremheves det at det å kunne gi rett hjelp til rett tid avhenger av at man kan identifisere et problem, og at man kommer tidlig inn med adekvat hjelp

Språkarbeid i barnehagen

Hagebyen barnehage4.jpg
Fra Hagebyen barnehage i Harstad. Foto. Øivind Arvola

Det er barnehagens ledelse, i samarbeid med det øvrige personalet, som har ansvar for å skape et variert, inkluderende og utviklende språk- og læringsmiljø for alle barn. Dette krever et kompetent personale med kunnskap om barns språkutvikling og ansatte som er faglig oppdatert. Barnehagens utviklingsgruppe er sentral i jobbingen med felles kompetanseheving for hele personalgruppen.

Språkarbeidet i barnehagen starter fra den dagen barnet begynner og frem til skolestart. Det jobbes med språkstimulering både i formelle og uformelle situasjoner. Kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling.  Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. 

Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

Når personalet erfarer at et barn ikke har den språkutviklingen som er forventet, skal en observere og systematisk kartlegge barnets språkkompetanse. En skal parallelt vurdere språkmiljøet på avdelingen/basen og eventuelt tilpasse den allmennpedagogiske praksisen for å møte barnets behov. Noen barn med språkvansker vil ha behov for mer spissede tiltak enn det de får gjennom barnehagens allmennpedagogikk og en skal da, etter samtykke fra foresatte, sende en henvisning til PPT. Tidlig innsats er et viktig prinsipp som skal følges slik at barn som har behov for det får riktig hjelp til rett tid.

Rammeplan for barnehager.

Språkutvikling

Mål:

Barnehagens ansatte har kompetanse og en praksis som støtter opp under alle elementer av barns språkutvikling: 

  • Oppmerksomhet
  • Imitere
  • Lytte
  • Turtaking
  • Samspill
  • Kommunikasjon
  • Ordproduksjon
  • Språkforståelse
  • Språklig bevissthet
  • Uttale
  • Setningsproduksjon

Kjennetegn på god praksis:

Barna:

  • deltar i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling

Personalet:

  • har kunnskap om språkutvikling ut fra barnets alder, og hvilke utfordringer som kan påvirke barns språkutvikling
  • bruker observasjon og relevante kartleggingsverktøy og setter i gang tiltak ved behov
  • har kontinuerlig dialog med barnets foresatte om dets språklige utvikling
  • engasjerte og støttende samtalepartnere for alle barn

Fagressurser:

Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat

Språkløyper

Barns språkutvikling

:

Språk i barnas lek

Mål

Barnehagens ansatte har kunnskap om og er bevisste på når og hvordan de går inn i barns lek for å bistå de barna som trenger det, og delta i barnas lek for å stimulere det verbale språket deres.
 

Kjennetegn på god praksis

Barna:

●     har god tid til lek

●     deltar i variert lek sammen med andre

●     er glade og engasjert i lek, alene og sammen med andre

Personalet:

●        sørger for at vi har et inkluderende miljø hvor alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek

●        legger til rette for lek som inviterer til bruk av språket og bidrar til mer språklig aktivitet der de ser det er nødvendig

●        gir barna hjelp til å kommunisere i leken

●        bidrar til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legger til rette for at lektemaer utvikles

●        observerer, analyserer, støtter, deltar og beriker leken på barnas premisser

●        veileder barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre

●        hjelper barn som har behov for det å komme inn i god lek med andre barn

●        sørger for at god lek kan utvikles og vedvare over tid f.eks ved å skjerme den ved behov

●        organiserer rom, tid og lekemateriell for å inspirere til ulike typer lek

●        er bevisst på og vurderer egen rolle og deltakelse i barnas lek

●        fabulerer og leker med språk, lyd, rim og rytme, musikk og sang

Fagressurser

I praksis - språk og leik i aktivitet

 

 

Språkutviklende samtaler

Mål:

Barnehagens ansatte jobber systematisk for at barn skal tilegne seg språket gjennom språkutviklende samtaler og fortellinger

Kjennetegn på god praksis:

Barna:

●        viser god begrepsforståelse og har et variert ordforråd

●        bruker språket til å uttrykke følelser, tanker, meninger og erfaringer

●        bruker språket til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter

Personalet:

●        inviterer til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, under seg, reflektere og stille spørsmål

●        vet at spontane, uformelle samtalene er viktige som læringsarena

●        bruker felles opplevelse bevisst til inspirasjon for språkutviklende samtaler

●        benevner og setter ord på ting som omgir oss i hverdagen

●        legger til rette for aktiviteter som bidrar til å styrke barnets begrepslæring

●        gir alle barn mulighet til å delta i smågruppesamtaler

●        er bevisst på å stille åpne spørsmål i samtale med barna, og vet at åpne spørsmål gir barn erfaring med selv å bruke språket

Fagressurser

Hverdagssamtalene i barnehagen

Språkutviklende samtaler

Språkstimulering, 2 åringer:

 

Systematisk begrepsundervisning

Mål:

Grunnleggende begreper er et godt redskap til analyse av omverden. De bidrar til et presist og situasjonsuavhengig språk.

De grunnleggende begrepene utgjør basis for å lære andre begreper. De er helt sentrale i kodingsprosessen vår fordi de hjelper oss med å rette oppmerksomheten mot det som er viktig. De er grunnleggende for å kunne identifisere likheter og ulikheter ved de ulike fenomenene vi møter i omgivelsene og hendelsene hele livet igjennom. De grunnleggende begrepene er sentrale redskap for å lære nye ting. De hjelper oss til å kategorisere og å koble ting sammen.

De grunnleggende begrepene ligger til grunn for å lære alle fag i skolen.

Barnehagens ansatte jobber etter Nyborg og Hansens modell for systematisk begrepsundervisning av grunnleggende begrepssystemer.

Modellens tre faser:

  1. Selektiv assosiasjon  Assosiasjons- læring
  2. Selektiv diskriminasjon Forskjellslæring
  3. Selektiv generalisering Språklig bevisstgjort likhetsoppdagelse Selektiv generalisering + diskriminasjon

 

Kjennetegn på god praksis:

Barna: har kjennskap til og bruker grunnleggende begrepssystemer.

Personalet: legger til rette for at barnet skal få erfaring med, og tar i bruk, grunnleggende begrepssystem som:

Farger: rød, blå, gul, grønn, svart og hvit

Form: rettlinja, rund, bua, trekant, firkant, terning og kule

Stilling: vannrett, loddrett, skrå, sittende, stående, bøyd m.fl

Plass: (i romlige sammenhenger) på, under, over, mellom, foran, etter/bak, først, sist.

Plass: (i hendelsesrekkefølge /tidsrekkefølge)Plass på, under, over, først etter i ei rekke, ved siden av, til venstre og til høyre for noe

Størrelse: stor, liten (større enn, mindre enn, størst, minst) høyde og lengde

Retning: nedover, oppover, fra høyre til venstre, fra venstre til høyre

Antall: stort og lite antall i mengder/ grupper, antall en, to og tre og ev større antall/flere,gjøre antallet større/mindre

Lyd/språklyd: lyd i sin alminnelighet, sterke, svake, dype, høye lyder, lyder i naturen: dyrelyder, fuglesang, vindsus mm.Begrepet «språklyd» i talte ord.

Mønster: Stripete, rutete, prikkete, blomstrete

Funksjoner: De voksne snakker om ulike funksjoner i hverdagslivet. Hva ting kan brukes til: Brukes til å tegne med, drikke av, leke med, sitte på, spise med etc.

Stoffarter: Tre, papir, plast, glass, tøy, skinn, metall

Overflate: Glatt, ru, blank, matt

Stoff egenskap: Tung, lett, bløtt, hardt, knuselig, flytende

Vekt: Stor(tung), liten(lett)vekt i forhold til noe annet. For eksempel en blyant og et maleskrin mm.

Temperatur: Kald/lav temperatur, og varm/høy temperatur i forhold til noe, kjølig, iskald, kokvarm, lunken.

Lukt: God/vond lukt, lukter i naturen, matlukt av ulike slag, fruktlukt av ulike slag (appelsin, eple m.fl.)

Smak: Sur, søt, salt. F.eks eplesmak, appelsinsmak

Tid: Dag, natt, morgen, kveld, årstider: sommerårstid, høstårstid, vinterårstid og vårårstid.

Fagressurser

Strategi for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring (BU) i barnehage og skole i Harstad

https://pedverket.no/begrepsundervisning/ 

 

Språklig bevissthet

Mål:

Barnehagens ansatte jobber systematisk for å stimulere barns språklige bevissthet

Kjennetegn på god praksis:

Barna:

  • leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord

Personalet:

  • bidrar til at barna møter ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, rytme, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid
  • bidrar til at barna leker med språk, symboler og tekst og stimulerer til språklige nysgjerrighet, bevissthet og utvikling
  • samtaler med barna om språket som fenomen, ved å bruke tid på å stoppe opp og undre seg over språklig mening, form og/eller struktur.
  • hjelper barna til å rette oppmerksomheten mot lyd- og formsiden av språket
  • legger til rette for at alle barna får erfaring med og utforske:
  • rim og regler
  • vitser og gåter
  • setninger: vite at en setning består av ord som er satt sammen slik at det gir mening
  • ord: vite at ord er satt sammen av språklyder, og at det gir en mening
  • språklyder
  • stavelser
  • å lytte ut språklyder i ord; først, sist eller midt i ordet

Fagressurser:

Om språk, språklig bevissthet og tidlig skriving i overgangen fra barnehage til skole

Om læring, literacy og språklig bevissthet

Litteraturformidling og leseglede

Mål:

Barnehagen jobber systematisk for at barn skal tilegne seg språket gjennom bøker og språklig bearbeiding av innholdet

Kjennetegn på god praksis:

Barna:

  • har et positivt forhold til litteratur, sanger, bilder og andre typer tekster
  • har tid og mulighet til å bearbeide inntrykk fra lesing og fortelling gjennom samtale, lek, skapende virksomhet, lekeskrift og tegning

Personalet

  • leser jevnlig for alle barn
  • samarbeider med biblioteket for å ha god tilgang på litteratur for barna
  • bruker alle bøkenes elementer (tittel, omslag, tekst, forfatter og illustrasjon) i samtale med barna, dette gjør de for å etablere forforståelse, forberede og bygge opp forventninger til det som skal skje
  • vet at god formidling krever forarbeid
  • bruker bokens handling for å reflektere, fabulere, og dikte videre sammen med barna
  • bruker varierte formidlingsformer og lar barna møte et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer
  • synliggjør leseaktiviteter for foreldrene og inspirerer til å forsterke barnas leseglede gjennom lesing hjemme
  • sørger for at barna med annet morsmål enn norsk, tegn og ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon) får tilgang til bøker på eget språk/kommunikasjonsform

Barnehagen:

  • har et system som fanger opp barn som ønsker å velge bort lesing
  • har et godt og variert utvalg av bøker som fenger barna både i forhold til alder, kjønn og interesse
  • har bøkene plassert innenfor barnas rekkevidde

Fagressurser:

Språk og leseaktiviteter 

Skape engasjement og bygge forventninger

 

Oppdagende skriving

Mål:

Barnehagen jobber systematisk for at barn skal tilegne seg språket gjennom aktivt arbeid med barneskriving

Kjennetegn på god praksis:

Barna:

  • har et positiv forhold til egen barneskrift og bruker den til å uttrykke seg og formidle budskap
  • deltar i skriftspråklige aktiviteter på deres premisser
  • får utforske og undre seg i samhandling med engasjerte voksne

Personalet:

  • vet at oppdagende skriving er en vei inn i lesinga
  • legger til rette for at barna får utforske skriftspråket
  • lar også barn fra 1,5-3 år deltar i skriftspråklige aktiviteter, og er bevisst på at dette ikke er aktiviteter som er forbeholdt de som skal starte på skolen neste år
  • er tilgjengelig, oppmerksom, stiller gode spørsmål og veileder barnet når det tar initiativ til å ville uttrykke seg skriftlig
  • er i dialog med barna og sammen oversetter de «barneskrift» til «voksenskrift»
  • vet at bøker og felles opplevelse er godt utgangspunkt for tegning og skriving
  • er bevisst sin rolle som skrivende og lesende modeller

Barnehagen:

  • har bokstavkart lett tilgjengelig
  • har tegne- og skrivesaker lett tilgjengelig

Fagressurser:

Oppdagende skriving

Å oppdage skriften

Språkhverdag

bokstavkart

Skriftspråkmønster og bokstavkjennskap:
 

 

 


 

Språkarbeid i skolen

Skolestart første klasse
Fra første klasse ved Harstad skole. Foto: Øivind Arvola


God lese-og skriveopplæring begynner samme dag som barna begynner på skolen.Det er lærerens oppgave å legge til rette for nysgjerrighet, fantasi og utforsking. I skolen er det viktig med systematisk språkopplæring som bygge videre på barnehagens arbeid.

Fokuset skal være på lesing, skriving og muntlige ferdigheter i alle fag.

Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne. Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner.

Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese. Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet.

Den første leseopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.

Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive. Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker. Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.

Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Det innebærer å bruke digitale ressurser kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt. Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen. Utviklingen innebærer også å vise en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.

 

Læreplan i norsk: https://www.udir.no/lk20/nor01-06

Læringsstrategier og lesestrategier

Lesestrategi Medkila skole

Plan for læringsstrategier for skolene i Harstad kommune er veiledende i arbeidet med å implementere læringsstrategier i undervisninga i alle fag.

For 1.og 2.trinn er følgende læringsstrategier aktuelle:

  • aktivere forkunnskap

  • tidslinje

  • tankekart i ulike former

  • sammenligning, Venndiagram

For 1.og 2.trinn er følgende lesestrategier aktuelle:

  • førlesing

  • underveislesing

  • etterlesing

 


 

Språklig bevissthet

Mål:

Opplæring med fokus på å øke elevens språklig bevissthet

Kjennetegn på god praksis:

Eleven skal:

  • leke, improvisere og eksperimentere med rim, regler og rytme.
  • gjenkjenne og kunne lage egne rim
  • vite at ord er satt sammen av språklyder, og at det gir en mening
  • vite at ei setning består av ord som er satt sammen slik at det gir mening
  • kunne sette ordene i rekkefølge slik at de til sammen gir mening
  • vite hvordan det å endre ordenens plass gir ny mening
  • klappe stavelser og kjenne igjen rytmen i ord
  • lytte ut språklydene i et ord og kunne si om den har plass først, i midten eller sist
  • kunne lytte ut alle lydene i et ord
  • snakke om og leke med synonymer, antonymer og sammensatte ord

Læreren skal:

  • hente fram elevens tidligere kunnskap og bygger videre på det
  • synliggjøre for eleven at det finnes «et språk om språket"

Fagressurser:

Språklig bevissthet øker leseferdigheten 

Om ord, språklig bevisstgjøring og tidlig skriving i overgangen fra barnehagen til skole

Språklig bevissthet

Oppdagende skriving - Å skrive seg til lesing

Mål:

Opplæring med fokus på at eleven skal oppdage skriftens lydprinsipp 

Kjennetegn på god praksis:

Eleven skal:

  • utforske og undre seg sammen med medelever og lærer
  • eksperimentere med skriving på egne premisser
  • aktivt lytte ut lyder i ord
  • ta i bruk bokstavene (grafem) etterhvert som de mestrer dem

 Lærer skal:

  • vite at for mange elever er skriving en vei inn i lesing.  Da er rekkefølgen: SNAKK - SKRIV - LES
  • vite at bøker og felles opplevelser er et godt utgangspunkt for tegning og skriving
  • anerkjenne “barneskrift”
  • være bevisst viktigheten av publisering

Fagressurser:

 

 

Muntlige ferdigheter

Mål:

Opplæring med fokus på å øke elevens ordforråd og muntlige ferdigheter.

Kjennetegn på god praksis:

Eleven har:

 

Muntlige ferdigheter.PNG

Fagressurser:

Språkverksted:

;

Den litterære samtalen:

Å arbeide med språk og vokabular:

Arbeid med språk og vokabular - økt 4:

Bokstavkunnskap

Mål:

Opplæring med fokus på bokstavenes navn, lyd og form

Kjennetegn på god praksis:

Læreren skal:

  • legge til rette for at eleven møter bokstavene i naturlige sammenhenger
  • gi eleven rask tilgang til bokstavene med fokus på mange repetisjoner og i mange sammenhenger
  • iverksette tiltak med en gang en ser at elevene strever med å lære seg bokstavene
  • legge til rette for at elevene får erfaring med skriving på tastatur

Eleven skal:

  • være bevisst hvordan og hvor i munnen språklyden lages
  • se bokstavenes navn, lyd og form i sammenheng
  • kunne si bokstavens navn, lytte ut bokstavens lyd, lage bokstavens form
  • være bevisst forskjellen mellom konsonanter og vokaler
  • kjenne til diftongene
  • kunne skrive små bokstaver etterhvert som de er innlært
  • ha et funksjonelt blyantgrep og riktig skriveretning
  • forstå det alfabetiske prinsipp og klare å trekke bokstavene sammen til ord som gir mening

Fagressurser:

Film om bokstavforming:

 

Å kunne lese

Mål:

Kontinuerlig og systematisk arbeid med tekster og lesing gjennom hele opplæringen

Kjennetegn på god praksis:

Læreren skal:

  • har faste rutiner for høytlesning
  • sette av tid til lesing og tilrettelegge for at det snakkes om det som blir lest
  • lage et miljø som innbyr til lesing
  • ha bøker tilgjengelig i klasserommet som er tilpasset elevgruppen
  • bruke autentiske tekster i meningsfulle sammenhenger 
  • drive tilpassede, strukturerte, korte og gjentagende arbeidsøkter i lesing med tydelige mål.
  • være kjent med prinsippene for veileda lesing og benytte seg av disse

Elevene skal:

  • bli kjent med ulike teksttyper og kunne snakke om det de har lest, undre seg, dikte med -stille åpne og nysgjerrige spørsmål
  • møte rik og tilpasset litteratur når det gjelder sjanger, tema og vanskelighetsgrad
  • være aktive deltagere i litterære samtaler og er medskapere av tekst

delta i ulike former for samlesing

Fagressurser:

Lesing i begynneropplæringen

Den litterære samtalen:

Lesestimulering:

 

Systematisk begrepsundervisning

 

Grunnleggende begreper er et godt redskap til analyse av omverden. De bidrar til et presist og situasjonsuavhengig språk.

De grunnleggende begrepene utgjør basis for å lære andre begreper. De er helt sentrale i kodingsprosessen vår fordi de hjelper oss med å rette oppmerksomheten mot det som er viktig. De er grunnleggende for å kunne identifisere likheter og ulikheter ved de ulike fenomenene vi møter i omgivelsene og hendelsene hele livet igjennom. De grunnleggende begrepene er sentrale redskap for å lære nye ting. De hjelper oss til å kategorisere og å koble ting sammen.

De grunnleggende begrepene ligger til grunn for å lære alle fag i skolen.

Skolen jobber etter Nyborg og Hansens modell for systematisk begrepsundervisning av grunnleggende begrepssystemer. Arbeidet bygger videre på plan for barnehagen og må sees i sammenheng med denne. 

Modellens tre faser:

  1. Selektiv assosiasjon  Assosiasjons- læring
  2. Selektiv diskriminasjon Forskjellslæring
  3. Selektiv generalisering Språklig bevisstgjort likhetsoppdagelse Selektiv generalisering + diskriminasjon

 

Mål:

Opplæring med fokus på systematisk begrepsundervisning

Kjennetegn på god praksis:

Eleven skal kunne:

  • Farger: flere farger
  • Form: sirkel, oval, kjegle, sylinder
  • Stilling: vannrett, loddrett, skrå
  • Plass: plass på, under, over, først, etter, i ei rekke, ved siden av, til venstre for, til høyre for
  • Størrelse: størrelsesbegrep, angi bredde og dybde
  • Retning: fremover, bakover, langs noe, innover, utover, inn i, ut av, henimot, bort fra. Himmelretninger; i retning sør/nord, øst/vest
  • Antall: forandring av antall i mengder: å gjøre antall større (å legge til, å plusse) en større m.fl., å gjøre antall mindre (å ta bort, å trekke fra) en mindre m.fl
    - enere og tiere som begreper

Språklyd:

  • utvikle bevissthet om at språklyder i talte ord symboliseres med bokstaver
  • lære og bestemme språklyden på plass først og plass etter i talte ord
  • bli bevisstgjort på at sammenlesing innebærer at «vi må lese språklydene uten å stoppe mellom disse for å høre hvilket ord det blir»

Begrepssystemene mønster, funksjoner, stoffarter, overflate, stoffegenskaper, vekt, temperatur, lukt, smak, tid, forandring, fart/hastighet, verdi.

Repeteres i naturlige situasjoner. 

Fagressurser:

Systematisk begrepsundervisning og ferdighetstrening

Å kunne skrive

Mål:

Kontinuerlig og systematisk arbeid med tekster og skriving gjennom hele begynneropplæringen

Kjennetegn på god praksis:

Lærer skal:

  • være modell for elevene gjennom  samskriving av felles tekst
  • legge til rette for jevnlige skrivedager for å bidra til at en får jobbet helhetlig med en skriveprosess
  • arbeide med veiledet skriving

Elevene skal:

  • skrive fra første skoledag og legge grunnlag for skriving som redskap for læring i alle fag
  • få autentiske skriveoppgaver og skrive for en reell mottaker
  • fremføre egne tekster med lesestøtte ved behov
  • vite at ei setning starter med stor bokstav og slutter med punktum, spørsmålstegn eller utropstegn.
  • vite at vi deler opp ordene med mellomrom
  • skrive setninger på tastatur
  • få veiledning og faglig tilbakemelding i hele skriveprosessen

Fagressurser:

Veiledet skriving 

Skriving i begynneropplæringa

La eleven få skrive fra første skoledag: