Hva kan barneverntjenesten gjøre?

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.

I Norge er omsorg for og oppdragelse av barn og unge under 18 år foreldrenes rett og plikt. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp til å ivareta dette ansvaret i korte eller lengre perioder. Barneverntjenesten må ta utgangspunkt i hva som er til beste for barnet. Noen ganger kan dette komme i konflikt med hva foreldrene synes.

I samarbeid med foreldre og andre samarbeidspartnere vil barneverntjenesten legge forholdene til rette for at barn og unge skal ha et trygt og godt oppvekstmiljø.

Les mer her: https://www.bufdir.no/Barnevern/

Ønsker du kontakt med barneverntjenesten i Harstad kommune kan du ringe oss på nummer 950 19 210.  Åpningstiden er 08.30 – 11.00 og 12.00 - 15.00.

Bekymringsmelding - offentlig melder

Er du bekymret for et barn eller en ungdom oppfordres du til å kontakte barneverntjenesten.

Slik melder du i fra til barnevernet:

Du kan ringe oss, møte opp personlig bruke, digitalt skjema eller sende brev (via post). 

Hvem har meldeplikt

Offentlige myndigheter, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at en barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Meldingsgsplikten følger av Barnevernsloven § 13-2 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Meldingsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring, og er et selvstendig og personlig ansvar.

NB: Gjelder mistanken at barn og unge utsettes for vold og overgrep gjelder egen prosedyre: OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNTJENESTEN VED MISTANKE OM AT BARN/UNGE UTSETTES FOR ALVORLIG OMSORGSSVIKT, HERUNDER VOLD/OVERGREP

For at offentlig ansatte skal bryte sin lovpålagte taushetsplikt og varsle barneverntjenesten, uten å ha fått samtykke fra foreldrene, skal de etter loven ha grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det å sende meldinger som rutine, uten nærmere vurdering av barnets omsorgssituasjon, ivaretar ikke personvernet slik loven krever. Harstad kommune har utarbeidet en prosedyre FORPLIKTENDE SAMARBEID NÅR VI ER BEKYMRET som beskriver hvordan bekymringer håndteres overfor barn/ungdom/foresatte. 

Veiledende informasjon:

  • Gjelder saken et dokumentert skolefravær, begrunnet i sykdom, er det i utgangspunktet helsevesenet som skal hjelpe familien. Barneverntjenesten kan ha en rolle hvis familien ønsker det, og barneverntjenesten vurderer det hensiktsmessig. 
  • Hvis Barneverntjenesten skal involveres i en mobbesak og det ikke er mistanke om omsorgssvikt, må skolen ha en klar oppfatning av hva Barneverntjenesten skal bidra med, og foreldrene må informeres og samtykke.
  • Hvis man er i tvil kan saken drøftes anonymt med barneverntjenesten.
  • Man bør først og fremst snakke med barnet og familien, eller be familien selv ta kontakt med Barneverntjenesten.
  • Dreier det seg om alvorlig omsorgssvikt, skal Barneverntjenesten varsles uavhengig av familiens syn på saken.

Bekymringsmelding - privat melder

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet.

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Når du har sagt fra, er det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

Slik melder du fra

Vi anbefaler at du bruker det digitale skjemaet for sikker og effektiv innmelding til barnevernstjenesten. Dersom du ikke har mulighet til å bruke det digitale skjemaet eller hvis du vil være anonym overfor barnevernet, kan du laste ned et meldingsskjema (Word) som du fyller ut og sender til barneverntjenesten i kommunen. NB: Dette skjemaet må sendes i posten og ikke via e-post.

 


Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde fra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlig ansatte har. Hvis du er usikker på om din bekymring er alvorlig nok, kan du drøfte saken anonymt med barneverntjenesten. Som privatperson kan du være anonym når du melder. Mange barnevernssaker starter med at foreldre eller ungdom selv tar kontakt med barneverntjenesten.

Eksempler på bekymringer som bør meldes til barneverntjenesten:

  • Når du ser at et barn ikke får dekket grunnleggende behov for omsorg, trygghet, mat og stell
  • Når du ser at et barn er uten tilsyn av voksne og virker skremt og engstelig
  • Når et barn forteller at det ikke har det bra sammen med sine omsorgspersoner
  • Når du har mistanke om at et barn blir utsatt for fysisk/psykisk mishandling eller seksuelle overgrep
  • Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har rusproblemer
  • Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har psykiske problemer
  • Når barnets omsorgspersoner har utfordringer knyttet til oppdragelse og grensesetting av barnet sitt
  • Når du som barnets omsorgsperson er sterkt bekymret for barnet ditt

For barn og ungdom

Barneverntjenesten kan gi deg og din familie hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme. Du kan også få råd og veiledning av barneverntjenesten dersom du bekymrer deg for venner eller andre barn/unge som har det vanskelig.

Trenger du informasjon om barnevern på ditt eget morsmål, trykk på linken som gir tilgang til brosjyre på flere språk.

Dersom du ønsker kontakt med barneverntjenesten kan du ringe 950 19 210 - telefonen er betjent på hverdager fra kl. 8.30 - 11.00 og 12.00 -15.00.

Utenfor arbeidstid har Barneverntjenesten en Akutt-telefonen, men denne kan kun benyttes ved akutte og alvorlige hendelser: Telefon 916 27 960.

Hva kan du gjør dersom du ikke har det bra hjemme?

Om du ikke vil snakke med dine foreldre/foresatte, så kan det være bra å snakke med noen andre voksne du har tillit til. Du kan for eksempel snakke med:

  • Læreren din
  • Helsesykepleier på skolen
  • Treneren eller lederen på klubben
  • Naboen
  • Foreldrene/foresatte til en venn

Hvis du ikke har lyst til å snakke med voksne du kjenner, så kan du ringe gratis på

Alarmtelefonen for barn og unge – 116 111

Den nasjonale Alarmtelefonen for barn og unge er gratis og døgnåpen. Her får man råd og veiledning av voksne med erfaring og kunnskap i å hjelpe barn og unge i vanskelige situasjoner.

E-post: alarm@116111.no

SMS: 417 16 111 Fra utlandet: +47 954 117 55

Les mer om Alarmtelefonen for barn og unge http://www.116111.no/.

For voksne

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten har som mål å samarbeide med familien om å finne tiltak som skal styrke familiens ressurser og føre til endring som ivaretar det enkeltes barns behov.

For å komme inn tidlig med hjelp, trenger barneverntjenesten at foreldre og andre voksne tar kontakt med barneverntjenesten ved bekymring for egne eller andres barn. 

Du kan ringe barneverntjenestens telefon 950 19 210 på hverdager fra kl. 8.30 – 11.00 og 12.00 -15.00.

Utenfor arbeidstid har Barneverntjenesten en akutt-telefonen: 916 27 960.

Akutt-telefonen tar kun mot akutte og alvorlige henvendelser. Henvendelser som ikke er av akutt karakter må avvente til ordinær åpningstid.

Trenger du informasjon om barnevern på ditt eget morsmål, trykk på linken som gir tilgang til brosjyre på flere språk.

Du kan også snakke med:

  • Helsestasjonene:
    De gir råd om barneoppdragelse og samspill i familien. Alle foresatte kan ta direkte kontakt med sin helsestasjon.
  • Fastlegen:
    Legen kan henvise videre til hjelp for psykiske problemer og rusproblemer.
  • Familievernkontoret i Harstad gir hjelp ved samlivsproblemer, ved konflikter om barna etter samlivsbrudd og ved sinnemestring. Telefon 466 15 650.

Ønsker du å hjelpe et barn?

Kunne du tenke deg å gjøre hverdagen til et barn bedre ved å jobbe som støttekontakt ,  besøkshjem, tilsynsperson eller fosterhjem?

  • Et besøkshjem er en familie som ansettes av barneverntjenesten for å ta imot ett eller flere barn i helger og eventuelt ferier. En forutsetning for å bli besøkshjem er at familien har en stabil livssituasjon og kan binde seg for minst ett år.
  • En støttekontakt hjelper et barn til å kunne utfolde seg, mestre ulike livssituasjoner, og få mer tro på seg selv gjennom samvær og aktiviteter over tid. Samværet med en støttekontakt gir en mer meningsfull fritid. Du må ha fylt 18 år og være pålitelig og bør kunne binde seg for minst ett år.
  • Barneverntjenesten har også behov for tilsynspersoner som kan besøke barn bosatt i fosterhjem, for å undersøke om barnet har det bra. Les mer om tilsynsoppdraget her. Det er ønskelig at tilsynspersoner kan ivareta oppdraget (4 hjemmebesøk per år) i ett eller flere år.
  • Et fosterhjem er et privat hjem som ivaretar daglig omsorg for et kjent eller ukjent barn, og inkluderer barnet i egen familie, for en kortere eller lengre periode. Mer informasjon om fosterhjem finner du på Bufdirs sider.

Ønsker du å bli besøkshjem, støttekontakt eller tilsynsperson. Da oppfordres du til å ta kontakt med barneverntjenestens vakttelefon 950 19 210.

Ønsker du å bli fosterhjem for et barn du kjenner, eller til et ukjent barn? Da oppfordres du til å ta kontakt med barneverntjenestens Elin Kjernåsen på telefon 476 29 390, eventuelt kontaktinformasjonen på Bufdirs sider.

Ettervern

HVA ER ETTERVERN?

Ettervern er tiltak etter barnevernsloven som opprettholdes etter fylte 18 år. Formålet med ettervern er at du som ungdom opplever overgangen til en selvstendig voksentilværelse som trygg og forutsigbar. Det er frivillig å motta ettervern. Det å takke ja til ettervern innebærer at du må svare på henvendelser, motta råd og veiledning, og møte til samtale  med saksbehandler.

ULIKE ETTERVERNSTILTAK

  • Råd og veiledning
  • Mulige tiltak knyttet til bolig:
    • Videreføring av fosterhjem etter 18 år
    • Botilbud med oppfølging
  • Familieråd
  • Bistand opp mot andre instanser/tjenester
  • Økonomisk bistand

 

DINE RETTIGHETER

Du har rett til ettervern frem til du fyller 25 år.

Om du velger å avslutte tilbudet om ettervern, er du alltid velkommen til å ta ny kontakt om du likevel ønsker ettervern.

Når ettervern avsluttes vil barnevernstjenesten ta kontakt med deg etter 12 måneder for å høre om du ønsker ny avtale om ettervern. 

BO FOR SEG SELV

Det er noen ferdigheter man trenger når man skal bo for seg selv, for eksempel:

  • handle, lage mat, kunnskap om ernæring
  • vaske, rydde,
  • disponere penger, betale regninger
  • hygiene, klesvask
  • døgnrytme, søvn, rutiner
  • følge opp skole/jobb/avtaler

Det er lurt å starte forberedelsene allerede fra 16-års alder.

Fosterhjem/institusjon kan hjelpe deg å lære ferdigheter som er viktige når du skal bo for deg selv.

Du som mottar ettervern vil også få veiledning fra din saksbehandler i barnevernstjenesten. 

Når du flytter for deg selv er det mulig å søke barnevernstjenesten om støtte til:   

  • etablering i egen bolig (møbler, hvitevarer osv.)
  • støtte til sertifikat
  • utgifter til legebehandling, VOP, medisiner ol. etter innsendt faktura, og inntil frikort innvilges

Barneverntjenesten dekker ikke utgifter til mobiltelefoner og datautstyr.

ØKONOMI

Barnevernstjenesten kan gi økonomisk støtte til deg som mottar ettervern. Søknad vurderes individuelt, basert på innlevert dokumentasjon. (lønnslipp, vedtak om lån/stipend, ytelser fra NAV). Tar du utdanning på videregående skole, folkehøgskole eller universitet må du søke om lån og stipend fra Statens Lånekasse. Du har selv ansvar for å gi beskjed til barneverns-tjenesten når du får innvilget støtte fra Lånekassen eller du får lærlingejobb. Du må levere kopi av vedtaket fra Lånekassen og kopi av lønnsslipp hvis du er lærling.   

Uten innlevert dokumentasjon kan barneverntjenesten stoppe støtten, og i verste fall må du betale tilbake det du har fått utbetalt for mye.

Hvis du ikke er i utdanning/lærlingeforløp/jobb er det NAV du må kontakte angående økonomisk støtte.Hvis du innvilges økonomiske støtte fra barnevernstjenesten forplikter du deg samtidig til å ta imot råd og veiledning for å bli økonomisk selvstendig. 

For mer informasjon se også:

Boveileder for ungdom

Til deg som skal få ettervern