Spørsmål: Økning av antall cruiseanløp

Vi har nå en økning av antall cruiseanløp i år, noe som vil medføre økte CO2-utslipp og også økte utslipp av potensielt helsefarlig svoveldioksid og NOx. Dersom antall anløp fortsetter å øke uten at tiltak gjøres, vil dette utgjøre både en økt lokal miljørisiko og medføre at andre klimatiltak kommunen implementerer blir “nullet ut” av økning i cruisetrafikk.
Våre spørsmål er:
1. Hva er status på landstrøm - som også ivaretar energibehovet til større skip som cruiseskip - til havna på Larsneset? Når er dette på plass?
2. Kommer kommunestyret til å bli forelagt ambisjoner og planer for cruiseanløp framover i tid, slik at disse kan vurderes opp mot klimabudsjett og vedtatt mål om 40 % utslippsreduksjon i 2030?

Svar fra ordføreren

Litt generell info om utslipp,landstrøm, godstrasnsport og cruicetrafikk:

Det er ønsket politikk åfå mer gods og transport over fra land til sjø. Dette kan føre til at utslippi sjøfart kan komme til å øke og utslipp fra bilerminke. Kommuner med mye landtrafikk vil dermed kunne klare å redusere sitt CO2 utslipp. Dette vil imidlertid bli mer krevende i kommuner med mye -og økende sjøtrafikk. I Harstad kommunekan vi dermed risikere at tiltak som gjøres «nulles ut» av økende sjøtrafikk generelt.

Kommunens klimaregnskap viser at utslipp fra sjøtransport står for om lag 42 % av direkte klimagassutslipp i Harstad, og er dermed den størsteenkeltkilden. (Veitrafikk er på 2. plass, med 26 % andel). Utslipp fra sjøtransport er sammensatt, og varierer noe fra år til år, men jevnt over ser vi at passasjertransport (hurtigbåt og ferge) står for om lag 1/3 av sjøtransport-utslippene. Her har Fylkeskommunen startet prosessen med elektrifisering av fergerutene Stornes-Bjørnerå og Stangnes- Sørrollnes, samt hurtigbåtruta Harstad-Tromsø. Når dette er på plass, vil vi få en merkbar reduksjon i utslipp fra sjøtransport.

Så langt har utslipp fra cruisetrafikk kun utgjort en liten andel av Harstadsutslipp. De siste fem årene har cruisetrafikk utgjort mellom 0,3 % og 4,1 % av utslippene fra sjøtransport (det vil si mindre enn 1,5 % av totale utslipp). Dersomcruisetrafikken tar seg vesentlig opp, vil selvsagt også utslippene øke.

Samtidig med gjennomføring av CO2-reduserende tiltak innen cruise-trafikken, samarbeider Rødskjærutbyggingen (Harstadkommune/Havn) med logistikkpartnere om å etablere et utslippsfritt og bærekraftig transportnettverk. En sjørute vil kunne erstatte kjøring med lastebiler, og føre til store utslippsreduksjoner, færre veiulykker og mindre belastning på veidekket i nord, fra tunge kjøretøy. Rødskjær vil være et viktig bidrag til mer bærekraftig distribusjon internt i Hålogalandsregionen. Dette vil kreve tilgang til strøm og ladeløsninger for skip og kjøretøy, og kanskje batterisystemer. Vi tror også på at vi vil kunne hente erfaringer innen energifleksibilitets-løsninger fra GIFT-prosjektet.

Det er nok litt tidlig å trekke konklusjoner om hvilken faktiske effekter årets cruise- sesong har gitt næringsliv i byen.(Dersom vi anmodesom/velger å prioritere det, kan vi innhente informasjon fra bedrifter i etterkant av årets cruise-sesong). Så langt har Bjørn mottatt usystematisk -, men likevel veldig tydelige meldinger om at bedrifter særlig innen varehandel, servering, opplevelse og transport, har opplevd økning i omsetning på dager med cruiseanløp.

Det er både direkte og indirekte virkninger av cruisebesøk: Ut fra analyser som er utført på cruisedestinasjoner forbruker en passasjer knappe 1 000 kr. ved et anløp. Forbruket er knyttet til utflukter og aktiviteter på destinasjonen. Dette er gjerne shopping, mat og drikke og transport. I tillegg vil cruiserederiets kjøp av varer og tjenester ved anløp, kunne bestå av betaling for maritime tjenester som havneavgift, fortøyningstjenester, avfall og vann. I enkelte tilfeller også transport og overnatting for mannskap.

Destinasjonen oppnår kjennskap til Harstad ved så stor besøkstilgang. Dette gir gjenkjennelse og påminnelse når/hvis vi setter iandre initiativer til kommunikasjon med markedet. Effekter av dette er vanskelig å vurdere.

I dagens situasjon med så godt som 100% sysselsetting i Harstad, bidrar cruisebesøk i litengrad til økt sysselsetting, men gir økt verdiskaping pr. ansatt i bedrifter som har direkte eller indirekte ringvirkninger av cruisebesøk.

Spm 1.Hva er status på landstrøm - som også ivaretar energibehovet til større skip som cruiseskip - til havna på Larsneset? Når er dette på plass?

Svar:

Status landstrøm: Harstad Havn har to svakstrømsanlegg på Stangnes. Begge er i drift. På Larsneset er et svakstrømsanlegg under prosjektering, dette skal ligge sør på kaia. Forventet ferdigstillelse ila 2024. Det er også lagt trekkerørtil et større anlegg på nordsiden av kaia, dog ikke i størrelsesorden til å betjene de store cruiseskipene. (Til info: Det er kun 3 -4 havner i Norge har sterkstrømsanlegg for å serve store cruise skip).

Spm 2. Kommer kommunestyret til å bli forelagt ambisjoner og planer for cruiseanløp framover i tid, slik at disse kan vurderes opp motklimabudsjett og vedtatt mål om 40 % utslippsreduksjon i 2030?

Svar:

Ambisjoner/ planer for cruiseanløp: Kommunestyret har i sin eiermelding for havna en forventning om økt cruisetrafikk. Denne forventningen er også nedfelt i havnas strategi og i beslutningsgrunnlaget om å bygge nye Larsneset kai.

Harstad Havn svarertil Harstad Havnestyre, og deres ambisjoner og mål forankres der.

I vedtatt strategi (2021) er havna tydelig på at bærekraft skal prege forretningen i alle ledd.

I 2023 har vi 11 cruiseanløp, utover kystruten. Det er ett mål om 25 anløp per år innen 2025. Både større og mindre passasjerskip som ikke går i rute omtales som cruiseskip. I denne kategorien har vi da type explorerskip (lik de hurtigruten har) med 200- 800 pax og store skip med opp til 3-4 000 passasjerer. I betegnelsen «Cruiseskip» er med andre ord veldig uliketype skip.