I mai i år så satte jeg og fruen og våre to små gutter potet, sådde gulrot, rensket jordbærlandet og sådde diverse annet. I år som tidligere år så er vi selvberget med potet, jordbær og annet av markens grøde. Dette i vår egen hage i Harstadbotn. Vi er heldige. Ikke alle har denne muligheten til å dyrke i egen hage. Noen bor i leilighet, leier bolig eller har så liten hage at dette ikke lar seg realisere.

Hvis vi ser oss om til sammenlignbare byer så har de fleste parsellhager i helt eller delvis kommunal regi. Harstad og omegn er landbruksområde, så hvorfor kan ikke vi? Oslo har over 30 parsellhager, sammenligner vi innbyggertallet burde Harstad ha minst en, helst to.

Nyttig lesestoff om drift og planlegging av parsellhager kan leses i Håndbok for drift og etablering av parsellhager, denne er utarbeidet av samfunnsgeograf Siri Haavie (parsellhager.no) for prosjektet Urbant landbruk i Bergen kommune 2015-2018.

Interessen for urbant landbruk er økende. Det tas initiativ til stadig nye dyrkingsprosjekter både i byene og i bynære områder, og parsellhager har fått en renessanse. Parsellhagedyrking oppfattes nå ofte som et viktig element i byutviklingen. Stadig flere ser hvordan parsellhager kan fungere positivt for integrering, og hvordan hagene kan bidra til god folkehelse og livskvalitet. Parsellhagedyrking kan også sees på som viktig i et miljø- og klimaperspektiv. En parsellhage forvalter et dyrkingsareal der den enkelte parselldyrker har sin egen jordflekk, innenfor rammene av fellesarealet. Størrelsen på parsellene kan variere fra noen få pallekasser i størrelse til jordstykker på 10-300 m2. Tidligere ble parsellhagene i stor grad dyrket for å drive matauk, og parsellene var store. I dag er det vanlig med mindre parseller (ofte mellom 20-50 m2), og mange parsellhagedyrkere vektlegger selve gleden ved å se det spire og gro og å høste egendyrket grøde. Parsellhagene er blitt viktige steder for rekreasjon, kreativitet, tilhørighet og sosialt fellesskap, og de har betydning både for psykisk og fysisk helse.

Parsellhagene er også viktige møtesteder på tvers av generasjoner og kulturer. Sammen med andre urbane dyrkingsprosjekter bidrar de til et variert og grønnere bylandskap. De bidrar også til å øke kunnskapen om det økologiske samspillet i naturen og lokal matproduksjon. Noen steder har de bidratt til å sikre at verdifull matjord i utbyggingstruede områder tas i bruk. Skal en parsellhage være liv laga, er det ofte en fordel å gjøre et godt forarbeid og dra nytte av andres erfaringer.

Med dette som bakteppe ønsker jeg på vegne av Rødt å få realitetsbehandlet følgende forslag: Kommunestyre ber administrasjonen om å utrede muligheten for kommunal parsellhage, driftsmodeller og en eller flere aktuelle teiger/disponible arealer.

På vegne av Rødt Harstad Jørn Hofsø Hjellnes

SVAR PÅ INTERPELLASJON FRA JØRN HØFSØ HJELLNES (RØDT) OM PARSELLHAGER

Representanten tar opp spørsmålet kommunal parsellhage og viser til erfaringer fra blant annet Bergen. Han stiller videre spørsmålet – Harstad og omegn er landbruksområde, så hvorfor kan ikke vi?

Ordføreren har undersøkt med administrasjonen. Dette er første gang spørsmålet reises. Det har ikke vært brakt på bane tidligere. Parsellhager er ikke vurdert og følgelig heller ikke avsatt arealer til i kommuneplanens arealdel.

Kommunestyre ber administrasjonen om å utrede muligheten for kommunal parsellhage, driftsmodeller og en eller flere aktuelle teiger/disponible arealer.

Ordføreren har en sans for argumentasjonen til representanten. Ordføreren mener imidlertid at forslaget om parsellhage bør spilles inn og vurderes i en planprosess, for eksempel ved rullering av kommuneplanens arealdel. Arealbruken må vurderes mot andre formål.