Parallelt med klimakrisen står vi også midt i en naturkrise. Ifølge FNs naturpanel har naturmangfoldet “aldri før vært så truet som det er i dag.” ¼ av alle arter er utrydningstruet. 75 % av alle jordens landområder er påvirket av menneskelige inngrep. 80% av verdens våtmarksområder har forsvunnet
siden år 1700.
Endringer i bruk av land og sjø pekes på som den største trusselen mot artsmangfold. Det fører til at økosystemer ødelegges, og til at arter mister sine habitater. Dersom vi skal løse naturkrisen så må vi gjøre mer for å beskytte naturen mot menneskelige inngrep.
NRK avslørte nylig i en reportasje hvordan naturkrisen pågår for fullt, også her i Norge. I reportasjen ble det avdekket hvordan naturen har måttet vike for hytter, motorveier, vindkraft, boliger og næringsparker – totalt 44 000 ganger de siste fem årene. Dette ser vi eksempler på også i Harstad.
Miljøorganisasjonen Sabima rangerer årlig Norges kommuner etter hvor gode de er til å ta vare på naturmangfold, i Naturkampen. I 2023 er kun 24 prosent av landets kommuner dårligere enn Harstad på naturmangfold.
I desember 2022 signerte regjeringen Montrealavtalen, som har som mål å stanse og reversere naturtapet innen 2030. Et av målene i avtalen er 30 % vern av natur innen 2030. Samtidig har klima- og miljøministeren gjort det tydelig at det er opp til kommunene å forvalte naturen bærekraftig og med hensyn til fremtidige generasjoner.
Dette betyr at ansvaret legges til kommunestyret i å forvalte naturen på en bærekraftig måte, slik at tapet av natur stanses. Vi mener det nå er på høy tid å ta debatten rundt hvordan vi skal klare dette.
Spørsmål til ordføreren:
- Utover å få et bedre faktagrunnlag gjennom en naturmangfoldsplan, hvordan vil ordføreren ta
bedre vare på naturen i Harstad? - I hvor stor grad mener ordføreren at naturen skal vike til fordel for utbygging?
- Er ordføreren positiv til at Harstad kommune skal bli arealnøytral?
Svar fra ordføreren
Spørsmålene interpellanten tar opp berører viktige og aktuelle problemstillinger som vedgår oss alle. Kommuneplanens samfunnsdel har som overordnet mål at vi skal sikre en framtidsrettet og ansvarlig vekst, der all utvikling og etablering skjer på en bærekraftig måte – miljømessig, sosialt og økonomisk.
Kommunene har en viktig rolle i å bidra til å nå nasjonale klima- og miljømål. Miljødirektoratet påpekte nylig at uten økt innsats fra kommuner blir det svært vanskelig å nå de nasjonale klimamålene for 2030 og nærmest umulig å nå målet for 2050. Størst utslippskutt kan kommunene bidra til i rollen som arealplanlegger.
1.Utover å få et bedre faktagrunnlag gjennom en naturmangfoldsplan, hvordan vil ordføreren ta bedre vare på naturen i Harstad?
Jeg er glad for at vi skal få på plass en naturmangfoldsplan. Det har vi aldri hatt før. Planen vil være et konkret tiltak i den reviderte KDPen for klima og miljø. Når vi setter i gang arbeidet med naturmangfoldsplanen bør den inneholde konkrete mål og tiltak for å redusere naturtapet og gjøre oss i stand til å ta bedre vare på sjeldne naturtyper, arter på land og i vann. Det å kartlegge naturen vil i seg selv gi både kommunestyret og innbyggerne bedre innsikt i tilstanden og naturen vi har. Det vil bli et viktig kunnskapsgrunnlag i alle påfølgende arealplaner.
Naturmangfoldsplanen kan ta opp opprettelsen av et arealregnskap for Harstad kommune. Arealregnskapet kan brukes til å få oversikt over utbygningspotensialet som ligger i vedtatte planer, og gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjøre alternativvurderinger for omdisponering, slik at man unngår tap og nedbygging av særlig verdifulle arealer.
Det pågår også et arbeid med ny planstrategi. En viktig del av arbeidet er å vurdere om planer og planverk er tilstrekkelig oppdatert. Her kan det være relevant å se utbygningspotensialet i eksiterende planer opp mot den forventete befolkningsvekst.
2.I hvor stor grad mener ordføreren at naturen skal vike til fordel for utbygging?
All arealbruk i vann og på land kan utfordre viktige naturhensyn. I et planarbeid er det mange motstridende hensyn som skal ivaretas og balanseres. Det vil alltid være en konkret vurdering av hvilke hensyn som skal vektes tyngst. Kommunestyret har et felles ansvar for å ta vare på naturen. I denne sammenheng kan det også bli aktuelt å sette krav om reetablering/erstatning for nedbygging av viktige naturtyper.
3.Er ordføreren positiv til at Harstad kommune skal bli arealnøytral?
Arealnøytralitet er et interessant konsept, og jeg mener kommunen bør være positiv til dette. Det finnes andre kommuner med langt høyere utbyggingspress enn Harstad som får det til.
Oppsummert; dette er et svært viktig tema, som vil utfordre og berøre oss alle. Over tid har vi ikke vært flinke nok til å ha fokus på nedbygging av natur og hvilke konsekvenser det kan gi. Det er ingen tvil om at vi som kommunestyre har en særdeles viktig rolle og et stort ansvar for å påse at videre utvikling av kommunen skjer på en balansert måte, mellom alle hensyn som vi må ivareta.