Interpellasjon – Det nasjonale eldreombudet må ikke legges ned!

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett varslet Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen at de vil legge ned det nasjonale eldreombudet fra og med 1. januar neste år. Det var en veldig dårlig beskjed å gi landets eldre.

Eldreombudet har fått sitt oppdrag fra Stortinget. Eldreombudet skal fremme eldres interesser på alle samfunnsområder. De eldre møter mange utfordringer. Dette vil kreve endringer på mange områder i samfunnet for at det skal bli mer aldersvennlig. Derfor er det viktig at Eldreombudet opprettholdes som vaktbikkje for eldres interesser på en bred front.

Eldre er mye mer enn bare pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester. Eldreombudets oppdrag er derfor ikke avgrenset til helse- og omsorgssektoren, slik Pasient- og brukerombudet er. Eldreombudet jobber også med utfordringene mange eldre møter i en stadig mer digital hverdag. Fjernes Eldreombudet, mister utsatte eldre en svært viktig stemme.

Da Stortinget opprettet Eldreombudet, understreket et enstemmig storting at Eldreombudet skal stå opp for eldre som møter utfordringer: «En viktig del av Eldreombudets rolle vil være å løfte saker og være en stemme for de gruppene som møter utfordringer som direkte eller indirekte er knyttet til alder». Det kan være flere årsaker til at mange eldre ikke kan stå opp for sine egne interesser: Sviktende helse, digitale snublesteiner, raske samfunnsendringer eller vanskelige sosiale forhold. Eldre som møter utfordringer, trenger et talerør. Utsatte eldre får en svakere stilling i samfunnet dersom Eldreombudet legges ned.

Det blir stadig flere eldre i Norge. Det merker vi også i Harstad. Det er i seg selv et viktig argument for at Eldreombudet må opprettholdes. Med et økende antall eldre vil Eldreombudets rolle som vaktbikkje for eldres interesser i hele samfunnet bli stadig mer relevant. Eldreombudets arbeid må derfor trappes opp, ikke ned.

Spørsmål til ordføreren:

  1. Hva synes ordføreren om regjeringens forslag om å legge ned det nasjonale eldreombudet?
  2. Vil ordføreren henvende seg til regjerningen for å få dem til å trekke tilbake forslaget om å legge ned det nasjonale eldreombudet?
  3. Dersom regjeringens forslag om nedleggelse av det nasjonale eldreombudet, mener ordføreren det er behov for et lokalt eldreombud i Harstad?

Forslag til vedtak:

  1. Kommunestyret i Harstad mener det er viktig med et nasjonalt eldreombud som kan være en stemme for de eldre og tale deres sak. Derfor er kommunestyret i Harstad svært kritisk til regjeringens forslag til nedleggelse av Eldreombudet. Kommunestyret ber derfor ordføreren ta kontakt med regjeringen for å stoppe nedleggelsen av Eldreombudet.
  2. Dersom regjeringen får flertall for å legge ned det nasjonale eldreombudet, ber kommunestyret kommunedirektørene om å utrede behovet for et lokalt eldreombud i Harstad. Dette kan også kanskje løses som et interkommunalt samarbeid med våre nabokommuner.

Kristian August Eilertsen 


Svar fra ordføreren:

Dette er en nasjonal sak som skal avgjøres av Stortinget og slik sett ikke et prinsipielt spørsmål som berører driften i Harstad kommune. Eldreombudet skal ivareta eldres rettigheter i nasjonal politikk.

Jeg ser ikke behov for et eget lokalt eldreombud. Vi har et eget eldreråd som skal være talspersoner og ivareta eldres rettigheter. Vi har et pasientombud for Troms og Finnmark som kan ivareta eldres interesser i helse- og omsorgssaker. Vi har Sivilombudet som kan ivareta eldres rettigheter i fbm. forvaltningen.

I tillegg har vi klageordning som avgjøres av statsforvalteren, og serviceklageordning som avgjøres og behandles administrativt. Videre fører statsforvalteren tilsyn med de kommunale tjenestene, herunder helse- og omsorgstjenestene. Vi som folkevalgte skal også ivareta eldres rettigheter og interesser, sammen med øvriges rettigheter og interesser. Det synes jeg er tilstrekkelig for å ivareta vårt ansvar.

For øvrig så er jeg ordfører for alle, og dersom kommunestyret pålegger meg å ta opp denne saken, så vil jeg gjøre.

Avslutningsvis vil jeg nevne at Harstad kommune, til tross for at vi har noen utfordringer, prioriterer helse og omsorg høyt. I 2021 brukte vi 830,6 millioner kroner på helse og omsorg. Det utgjør 37,5 av kommunens brutto utgifter. Helse- og omsorg hadde i 2021 791,6 årsverk, noe som utgjør 42,9 % av alle årsverk i kommunen.  

Harstad kommune bruker betydelig mer på helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnittet for kommuner i Norge med mellom 20.000-30.000 innbyggere. En del av det vi bruker mer er et bevisst politisk valg, mens noe er merforbruk i forhold til budsjett.

Fram mot 2035 øker antallet eldre over 80 år med 85 % i Harstad. Det betyr at vi i løpet av de neste 10-12 årene må øke kapasiteten med heldøgns omsorgsplasser. Det finnes gode statlige tilskuddsordninger for investeringene, men de øke driftsutgiftene vil bli høye. Det vil kreve at vi prioriterer eldreomsorg høyt.

Beløp per innbygger (kr) for 2021

Harstad

Gruppe 9

Forskjell

Innbyggere

Merutg. Harstad

Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde

      35 601

         32 110

         3491

         24 804

            86 590 764

Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde

      30 332

         24 872

         5460

         24 804

          135 429 840

Ser vi på forbruket på helse og omsorg i forhold til befolkningen over 80 bruker Harstad kommune 49,5 millioner kroner mer enn sammenlignbare kommuner på helse og omsorg.

Tallene er basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2021.