Mål: Ansatte som jobber med barn og unge bør så tidlig som mulig identifisere barn og unge som lever i en risikosituasjon. Dette kan ansatte gjøre blant annet ved å ha kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer.
Tidlig innsats bør baseres på kunnskap om risiko- og beskyttelesfaktorer, ikke på symptomer. Å basere tidlig innsats på symptomer gjør at vi vil glippe på omtrent halvparten av de mest sårbare eller risikoutsatte barna.
Beskyttelses- og risikofaktorer
En beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos barnet/ungdommen som kan knyttes til redusert sannsynlighet for en fremtidig negativ psykososial utvikling. Beskyttende faktorer øker sannsynligheten for at risikobarn/ungdom ikke utvikler problematferd eller får tilpasningsproblemer i voksen alder. Disse faktorene fungerer som et «skjold» mot konsekvensene av å befinne seg i en sone med økt risikofaktorer.
Risikofaktorer er de faktorer hos barnet/ungdommen eller i oppvekstmiljøet som kan gi økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling. Disse kan finnes hos barnet selv eller utenfor ( i miljøet rundt) og de kan ha mange ulike former. Dersom en eller flere risikofaktorer opptrer på samme tid, har barnet/ungdommen større risiko for å utvikle problemer og kan gi eventuelle tilpasningsproblemer i voksen alder. Kjennskap til disse er derfor viktig for å kunne utvikle tiltak som reduserer risikofaktorer og styrker beskyttelsesfaktorene.
Kompetansetrekant barn og unge (ICS)
Integrated Childrens System (ICS) er en kunnskapsmodell som opprinnelig er fra England og er et praktisk verktøy som kan brukes til å gjøre en helhetsvurdering av barn og unges behov. Kunnskapsgrunnlaget tar utgangspunkt i barns behov, dvs. at modellen beskriver hva slags behov som kreves for at barnet skal ha en sunn utvikling. Når behovene ikke dekkes – av ulike årsaker – innebærer dette en risiko i barnets utvikling. Behovene kan imidlertid både være utsatt for ulik type risikofaktorer eller avhjelpende beskyttelsesfaktorer.
Barnas grunnleggende behov er gruppert inn i tre områder, og hvert av områdene har flere underliggende områder:
- Det første området er barnets utviklingsbehov og består av helse, utdanning, emosjonell og atferdsmessig utvikling og sosial utvikling.
- Det andre området består av foreldrenes kapasitet, dvs. deres evne eller ressurser til å gi barnet grunnleggende omsorg, stimulere og gi veiledning, være følelsesmessig tilgjengelig og yte sikkerhet.
- Det tredje området er familie og miljø. Dette utgjør de omgivelsene som barnet og foreldrene befinner seg i.
De tre områdene med tilhørende dimensjoner er illustrert i modellen under.
Modellen ivaretar både utviklingsperspektivet (tidsdimensjonen) og det økologiske perspektivet (den romlige dimensjonen). Utviklingsperspektivet er spesielt fremtredende på modellens venstre side. På denne siden beskrives ulike behov som barnet har på ulike tidspunkt i oppveksten. F.eks. vil barnet i de første månedene av livet ha stort behov for næring for å utvikle seg fysisk. En indikator på om dette behovet dekkes, er barnets vektutvikling. Etter hvert oppstår også behovet for å føle tilknytning til en omsorgsperson, til å utvikle språket, utvikle sosiale evner og etter hvert også det å tilegne seg faglige ferdigheter i skolen. Utviklingsperspektivet innebærer også at de behovene som dekkes eller ikke dekkes i tidlig alder, vil påvirke utviklingen senere i livet. God tilknytning vil være en beskyttende faktor senere i livet, mens tilknytningsproblemer vil gjøre barnet sårbart for risikofaktorer senere. Modellen må forstås slik at de ulike sidene henger sammen, dvs. at egenskaper ved en av trekantens sider vil representere en risiko på en annen side. Barns behov kan svekkes ved at foreldre er følelsesmessig utilgjengelig (høyre side), noe som påvirker barnets psykiske helse (venstre side). Samtidig vil risiko som undergraver barnets behov på en av sidene, kunne motvirkes av beskyttende faktorer på en annen. F.eks. vil risiko forbundet med foreldres kapasitet kunne motvirkes gjennom beskyttende egenskaper hos barnet (venstre side) eller ved et godt skolemiljø. Barn som blir født med funksjonshemminger, har i utgangspunktet et vanskeligere utgangspunkt, noe som i seg selv representerer en risiko. For mange går det likevel godt, noe som skyldes at det etableres ulike kompenserende beskyttelsesfaktorer rundt barnet på andre områder.
Referanse: Kunnskapsgrunnlag - Metoder for tidlig identifisering av risiko for barn og unge, Helsedirektoratet (2018)
Det vises for øvrig til BTI-verktøy Beskyttelses- og risikofaktorer som viser en oversikt over beskyttelses- og risikofaktorer. De som gir høyest risiko for negativ psykososial utvikling er fremhevet i fet skrift
| |||||||||||||||||||||||
Refleksjonsoppgave:
- I hvilken grad bruker du kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer når du har undring/bekymring knyttet til et barn/unge/familie?