Radon

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.

Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig.

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt. Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen i inneluften. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler alle å måle radon i hjemmet sitt. 

Alle som leier ut bolig skal kunne dokumentere at radonnivåene i utleieboligen er under radongrensene. Dette betyr at det må gjennomføres en radonmåling. Dersom nivåene er for høye, er utleier ansvarlig for å gjøre tiltak mot radon. Dette er et krav i strålevernforskriften og gjelder alle typer utleieboliger, både offentlige og private.

Radonmålinger utføres i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april. Målingen skal foregå over er tidsrom på minimum to måneder. 

Se mer informasjon om målinger her: https://dsa.no/radon/slik-maler-du-radon Lenke til et annet nettsted.

Høsten 2025 ble det arrangert en nasjonal tilsynskampanje med radon i utleieboliger. Harstad kommune deltok i denne og førte tilsyn med utvalgte utleieboliger. Noen av disse følges opp videre i 2026.

DSAs anbefalinger for radon
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

• Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
• Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
• Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig.

For mer informasjon om måling av radon i boliger se her Lenke til et annet nettsted..

Statens strålevern har gitt ut en StrålevernInfo som beskriver hvordan radon kan måles i barnehager og skoler. De fleste skoler og barnehager har ventilasjonsanlegg, noe som ofte gjør at radonkonsentrasjonen kan være svært forskjellig mellom dag og natt. Utfordringen ligger i å gjøre målinger som tar hensyn til både den naturlige radonvariasjonen og den ventilasjonsstyrte variasjonen.

Les mer her Lenke til et annet nettsted..

Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.

Grenseverdier

• Det anbefales at du gjør tiltak dersom vannet ditt har et radoninnhold på mer enn 500 Bq/ l.
• Vann fra større vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.

Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.

Grenseverdier

• Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/ l.
• Vann fra større vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.

Aktsomhetskart for radon finner du her Lenke til et annet nettsted.

I vedlegget under kan du se kart utarbeidet etter målinger gjort i utvalgte boliger i Harstad i 1999/2000, dette i forbindelse med nasjonalt prosjekt.

Det ble arrangert en nasjonal tilsynskampanje med radon i utleieboliger høsten 2025, med oppfølging i 2026. Harstad kommune deltok i denne og har ført tilsyn med utvalgte utleieboliger.

I kommunens skoler og barnehager ble radonmålinger første gang gjort i 1999/2000. Det ble da sørget for at barnehagene og skolene hadde radonverdier under maksgrensen. Nye målinger og tiltak ble utført i 2014 i henhold til revidert strålevernforskrift med senket tiltaksgrense og maksgrense.