Harstad kommune legger frem et stramt budsjettforslag for 2025

Tirsdag 5. november presenterte kommunedirektøren forslag til handlings- og økonomiplan for 2025 - 2028. Det er et stramt budsjettforslag som legges frem, med mange krevende prioriteringer. Kommunestyret skal behandle forslag til budsjett i sitt møte 5. desember. 

Harstad kommune står overfor alvorlige økonomiske utfordringer. Høye og økende utgifter innen spesielt helse, omsorg og velferd, kombinert med høye rente- og avdragskostnader og mangel på arbeidskraft legger det et stort press på kommunens økonomi.

Tirsdag 5. november presenterer kommunedirektøren forslag til handlings- og økonomiplan for 2025 - 2028. Det er et stramt budsjettforslag som legges frem, med mange krevende prioriteringer. Kommunestyret skal behandle forslag til budsjett i sitt møte 5. desember. 

Se planen her Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

19 millioner mer

Nyheten 1.november om regjeringens forslag til økte bevilgninger til kommunesektøren vil gi Harstad kommune vel 19 millioner kroner mer i rammetilskudd i 2025. Dette hjelper i en vanskelig økonomisk situasjon, men rokker ikke ved at det er nødvendig med omfattende kostnadsreduserende tiltak slik kommunestyret har vedtatt i juni i strategi for økonomisk bærekraft. Totalt er budsjettet for 2025 lagt frem med bruk av 90 millioner av sparepengene. 

Ingen oppsigelser

Totalbudsjettet for Harstad kommune i 2025 er på nesten tre milliarder kroner. Av dette går nesten to milliarder til lønn. Kommunen har iverksatt et kostnadsreduksjonsprogram for å redusere driftsutgifter med 200 millioner kroner innen 2029, og alle tjenesteområder skal bidra til innsparingene. Målet er å redusere kostnadene til gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner, uten bruk av oppsigelser.

Bærekraftig tjenestenivå

De økonomiske tiltakene kommunedirektøren presenterer i budsjettet, reflekterer tydelig behovet for omfattende omstillinger, på bakgrunn av et økende kostnadspress og høye rente- og avdragskostnader samt mangel på arbeidskraft. 

— Mens man tidligere år har klart å opprettholde tjenestenivået fra år til år, er det ikke lenger mulig. Vi har et kostnadsnivå og tjenesteomfang som på ingen måte er bærekraftig eller ansvarlig på lengre sikt. Fortsetter det slik, vil vi ha brukt opp alle sparepengene våre i løpet av et år eller to, sier kommunedirektør Børge Toft.

Dra nytte av investeringene

Han legger likevel vekt på at Harstad er et samfunn i vekst, og har gode forutsetninger for bærekraftige tjenester og tilbud fremover. 

— Jeg vil påpeke at i 2025 drar vi god nytte av de investeringene som er gjort de siste årene, blant annet innen skole, helse, idrett og inkludering, sier Toft. 

— Vi skal åpne en av de fineste skolene i landet om et års tid med tilhørende idrettsfasiliteter, og et moderne helsehus i nasjonal toppklasse står klar i løpet av sommeren. Vi får Nedre Gangsås Boliger og dagsenter klart i løpet av året, som vil bestå av to bygninger; et dagsenter og 10 omsorgsboliger for personer med funksjonsnedsettelse. Fruhallarn omsorgsboliger står klar til innflytting, og i slutten av november skal vi åpne Nexushallen, som gir helt nye forutsetninger for turn, kampsport og andre idretter. I tillegg drar vi nytte av Harstadpakken små og store veiprosjekter. 2025 vil bli et merkeår for mange i harstadsamfunnet. 

Tøffe prioriteringer

Han er tydelig på at kommunen i årene fremover må redusere tjenestetilbudet og tilpasse kommuneøkonomien til den nye virkeligheten. 

— Vi står foran tøffe valg for budsjettperioden 2025–2028. Tiltakene vil påvirke oss alle. Vi må jobbe på nye måter med færre ressurser, poengterer Toft.

For innbyggere flest vil de største endringene være:

• Økte gebyrer: Gebyrer for avløpstjenester og renovasjon foreslås økt en del ut over ordinær prisstigning for å dekke kostnader og akkumulert underskudd fra tidligere år. Den varslede reduksjonen i merverdiavgift på vann og avløp gjør at den samlede økningen for husholdningene allikevel vil bli i underkant av 7%.
• Økt eiendomsskatt: Eiendomsskatten foreslås økt litt for både næringseiendom og bolig- og fritidseiendom. Eiendomsskatten er den eneste inntekten som Harstad kommune selv kan velge å øke for å øke kommunens totale inntekter vesentlig. Som følge av kommunens økonomisk vanskelige situasjon foreslås kommunedirektøren å øke eiendomsskatten både på bolig og fritidseiendom samt næringseiendom til maksimal promillesats på hhv 4 og 7 promille. Sammenlignbare kommuner slik som Bodø har i dag allerede 4 promille mens Tromsø har 3,9 promille på bolig. På næringseiendom har Tromsø, Rana, Narvik og Alta allerede 7 promille.
• Det er lagt inn budsjett for retaksering av næringseiendommer med virkning fra 2026. Dette må gjøres hvert 10 år. Den anslåtte effekten av dette er også lagt inn.
• Det legges dermed opp til at promillesatsen for bolig- og fritidsboliger øker i 2025 fra dagens nivå på 3,3 promille til maksimalsatsen på 4 promille.
• Det legges opp til at promillesatsen for verker og bruk øker i 2025 til 6,5 promille og ytterligere til 7 promille 2026, fra dagens sats på 5,5 promille.
• Økte parkeringsavgifter: Den ordinære parkeringsavgiften foreslås økt med en krone utover prisjustering. Det foreslås også å innføre parkeringsavgift på offentlige parkeringsplasser ved kommunale idrettshaller og samleplasser på Sama og Seljestad på dagtid, med satser tilsvarende 50 % av sentrum. Det foreslås også innføre betaling på parkering på kommunale parkeringsplasser for kommunens ansatte, men en egen takst per dag.
• Redusert tjenestenivå: Flere områder vil oppleve redusert tjenestenivå, med færre ansatte, kortere åpningstider og begrenset tilgang til enkelte tjenester. Ingen ansatte vil miste jobben sin i denne prosessen.

Skal fortsatt satse

Til tross for de nødvendige kuttene, vil kommunen satse på følgende områder:

• Bærekraftig økonomi og organisasjon: Stabilisere økonomien gjennom kostnadsreduserende tiltak og god ressursutnyttelse.
• Rekruttering, kompetanse, arbeidstid og bemanning: Sikre riktig kompetanse og beholde medarbeidere gjennom fagarbeiderløft, utdanningsstøtte og tiltak for arbeidsinkludering og reduksjon av sykefravær. Utvikling av en heltidskultur er også prioritert.
• Digitalisering og innovasjon: Forbedre effektiviteten i tjenesteleveranser gjennom digitale løsninger, automatisering og innovasjon.
• Infrastruktur og samfunnsutvikling: Bærekraftig utvikling innen klima, miljø og eiendomsforvaltning, med modernisering av IKT-infrastruktur, utvikling av Rødskjær industripark og gjennomføring av store byggeprosjekter som ny skole og helsehus.
• Oppvekst, kultur og integrering: Styrke inkludering og pedagogiske tilbud for barn og unge gjennom kompetanseløft innen spesialpedagogikk, innføring av BTI-samarbeidsmodell og satsing på tverrfaglige innsatsteam for uønsket adferd.
• Helse, omsorg og velferd: Håndtere demografiske utfordringer med fokus på forebygging og mestring, prioritere hjemmebaserte tjenester og forebyggende tiltak.

Kostnadsreduksjoner 

Tabellen under viser de kostnadsreduserende beløpene på de ulike tjenesteområdene som kommunedirektøren har innarbeidet i handlings- og økonomiplanen for hele perioden.

I 2025 skal kostnadene reduseres med onesten 87 millioner kroner. En tredjedel av dette er redusert vikarbruk innen helse og omsorg. 

— Dette skal gjøres blant annet gjennom aktiv omdømmebygging, effekt av etablering arbeidstids- og bemanningsteam samt systematisk satsning på kompetanse, sier Toft. 

Få nye investeringer

I den allerede vedtatte strategien for økonomisk bærekraft er det et mål om at gjeldsgraden skal reduseres gradvis ned til 100% innen 2035. Det er viktig i årene som kommer å holde et lavt investeringsnivå slik at målet kan nås. Dette vil redusere kommunens utgifter til renter og avdrag.­

Kommunedirektøren foreslår å videreføre kommunestyrets tidligere investeringsvedtak av ny fløy ved Bergsodden sykehjem, med 50 heldøgns omsorgsplasser som skal erstatte eksisterende plasser. I forslaget ligger også bygging av ny brannstasjon inne, med ferdigstillelse i 2028. Også bytte av kunstgress ligger inne med fem millioner kroner, samt styrking av brannberedskap i Øyriket samlet med ti millioner kroner. 

Bygging av et nytt isanlegg på Kanebogen stadion foreslås derimot tatt ut. Det er heller ikke satt av penger til en egen reiselivssatsing i Harstad. 

Totalt investeres nesten 1,5 milliarder kroner de neste fire årene, hvorav 700 millioner må lånefinansieres. Kommunens langsiktige gjeld vil være over 4,3 milliarder kroner innen 2028.

Ny skolestruktur

Det vanskeligste kostnadskuttet er innen oppvekstsektoren. 

— En ting er kommunens økonomiske utfordringer, men vi må også tilpasse oss demografiske endringer, utfordringer med å rekruttere kvalifiserte personell til lærerstillinger og lederstillinger, spesielt i kommunens ytterkanter.

— Det viktigste er å sikre et godt pedagogisk tilbud til alle våre elever, sier Toft.

Kommunestyret i Harstad har derfor bestilt en helhetlig utredning av skolestrukturen, og nå er kommunedirektørens forslag klar. Det presenteres i et eget saksfremlegg for politisk behandling, og de økonomiske konsekvensene er lagt inn i budsjettforslaget.

Kommunedirektøren foreslår flere endringer, inkludert nedleggelse av Sørvik skole og Kanebogen skole, samt omorganisering av Øyriket oppvekstsenter og Stangnes ungdomsskole. 

Foreslått endring i skolestrukturen skal i 2028 stå for hele 17,8 millioner av de foreslåtte kostnadsreduksjoner innen oppvekst. 
Se egen sak om skolestruktur.

Omstillingene vil kreve en felles innsats fra både ansatte og innbyggere. Kommunedirektøren understreker viktigheten av å ikke øke de økonomiske utfordringene ytterligere. Eventuelle forslag om økte utgifter på et område, må finansieres med reduserte utgifter på andre områder.

Se presentasjonen for ytterligere informasjon pdf, 3 MB..

Sakspapirene vil bli sent ut i forbindelse med innkalling til utvalg for levekår og inkludering.