Fakta om natur, klima og miljø i Harstad

• 🌲 Omtrent 46 prosent av Harstad kommune er dekket av skog (206 km²).
• 🌿 Myr dekker rundt 5 prosent av kommunens areal og er et viktig karbonlager.
• 💧 Innsjøer og vassdrag dekker 17,4 km², tilsvarende rundt 4 prosent av kommunen.
• 🌊 Harstad har en lang og variert kystlinje med viktige marine naturtyper, blant annet tareskog og ålegrasenger.

• 🌿 Det er kartlagt 1 823 naturtyper i Harstad.
• ⭐ 1 027 naturtyper har høy naturverdi.
• 🌟 117 naturtyper har svært høy naturverdi.
• 🐦 Det er registrert 86 rødlistede arter i kommunen. Omtrent halvparten er fuglearter.
• 🌱 Det er 130 fremmede arter i Harstad fra 1074 observasjoner.
• ⚠️ 441 fremmede arter vurderes å ha høy eller svært høy risiko for naturen på nasjonalt nivå. For Harstad er det 130 arter totalt, der karplanter utgjør hoveddelen.

• 🏞️ Harstad har seks verneområder.
• 🌳 Naturreservater:
  • • Kvannesvannet
    • Froholman
    • Sundsvollsundet
• 🏔️ Landskapsvernområder:
  • • Laugen
    • Flatøya
    • Steinavær
• 📍 Kun 0,48 prosent av kommunens landareal er vernet.

• 🌧️ Klimaendringene forventes å gi mer nedbør og kraftigere regnskyll i Harstad.
• 🌊 Risikoen for flom, overvann og skred vil øke.
• 🌡️ Klimaendringene kan samtidig gi lengre vekstsesong for landbruket. Vekstsesongen forventes å øke med 1 til 3 måneder frem mot år 2100.

• 🚢 De største utslippene i Harstad kommer fra transport, særlig sjøfart og veitrafikk. I 2023 utgjorde sjøfart alene omtrent halvparten av alle direkte utslipp i kommunen.
• 🛒 For kommunens egen virksomhet er innkjøp av varer og tjenester den største kilden til klimafotavtrykket.
• 🏗️ Hvordan vi planlegger arealbruk har stor betydning for både utslipp, naturmangfold og klimatilpasning.

• 🌲 Skog lagrer store mengder karbon.
• 🌿 Myr er blant naturens mest effektive karbonlagre.
• 🌊 Tareskog og ålegras binder karbon og er viktige leveområder for marine arter.
• 💧 Intakte våtmarker bidrar til å dempe flom og holde tilbake vann ved kraftig nedbør.

• 💦 Seks vannforekomster i kommunen har moderat eller dårlig økologisk eller kjemisk tilstand.

De største truslene mot naturmangfoldet i Harstad er:

• Utbygging og endret arealbruk.
• Klimaendringer.
• Fremmede arter.
• Forurensning.
• Skogbruk og inngrep i viktige naturtyper.
• Påvirkning på vassdrag og marine områder.

I forbindelse med arbeidet med klima- og miljøplanen og naturmangfoldsplanen svarte 284 personer på kommunens spørreundersøkelse.

Blant svarene:

• 74 % mener menneskelige inngrep i naturen er en utfordring.
• 70 % ønsker mindre utbygging i strandsonen.
• 82 % ønsker mer vernet natur i kommunen.