Spørsmål til ordfører fra Edvin Eriksen (SV)

Spørsmål om statens ansvar for forsvarlig kommuneøkonomi

Spørsmålet ble behandlet i etterkant av kommunestyret 30.oktober 2025.

Følgende spørsmål ble framlagt av Edvin Eriksen (SV):

Kommunens sentralforbund sier at 2024 ble et bunnår for norske kommuner med de svakeste resultatene på nesten 40 år. Hele 206 kommuner gikk med underskudd. Det er 58 prosent av landets kommuner.

I følge Kommunenes Sentralforbund er høye forventninger til leveranse av kommunale tjenester kombinert med mangel på kompetent arbeidskraft, høyt rentenivå og midlertidig skattesvikt de viktigste forklaringene til denne helt spesielt krevende situasjonen. Store kommuner i nord, som Hammerfest, Alta, Tromsø, Senja, Harstad, Narvik og Bodø tvinges til å legge ned skoletilbud og redusere helt nødvendige sykehjemtilbud. Og det skjer samtidig med ei utvikling der kommunene må få på plass mange nye, kostbare helsetilbud til ei sterkt økende eldre befolkning.

I det framlagte statsbudsjettet fra regjeringen er det ikke lagt inn økonomiske tilskudd til kommunene som endrer på denne svært kritiske situasjonen.

I barnehagene er det en situasjon som er uforsvarlig – både for ansattes helse – og med tanke på forsvarlige tilbud til barna – spesielt med tanke på barn som trenger ekstra oppfølging. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttalte i et intervju nå nylig at regjeringa har tilført kommunene penger som gir et bedre barnehagetilbud. Men i vår kommune – og i mange andre kommuner blir ikke midler som ikke er øremerket disponible. Økte tilskudd går rett inn det store underskudds-sluket uten at vi som politikere får anledning til å bestemme noe som helst om bruken. Nessa Nordtun mente at regjeringen hadde gjort sitt, men at mange kommuner ikke tok ansvar og brukte pengene på andre tiltak. I vår kommune er det åpenbart usant. Det lille økte tilskuddet ble brukt til å dekke underskudd i regnskapet. Da er det åpenbart at regjeringa ikke kan ha forstått hvordan den økonomiske situasjonen i kommunene faktisk er. Og når folk ikke får det storting og regjering har lovet – så sies det gang etter gang at det i så fall er kommunenes ansvar. På denne måten settes kommunene i skvis mellom de løfter og krav som storting og regjering står for – og det kommunene har økonomisk mulighet til å gjøre.

Det er kun regjeringa som kan endre på inntektene til kommunene. Det å ikke øke tilskuddene til kommunene er uforsvarlig overfor barn og ansatte i barnehagene, det er uforsvarlig med tanke på skoletilbud – og det er uforsvarlig overfor syke og eldre som har krav på hjelp fra kommunene.

Spørsmål;

Så hva gjør Harstad kommune for å påvirke storting og regjering med tanke på det kommende statsbudsjettet? På hvilken måte blir kommunens økonomiske situasjon tatt opp med regjeringa?

Besvarelse fra ordfører Else Marie Stenhaug (Ap):

Regjeringa har lagt frem et forslag til statsbudsjett til stortinget med en realvekst i kommunesektoren sine frie inntekter på 4,2 milliarder kroner neste år.

Tar med de 1,6 milliardene som kom i revidert nasjonalbudsjett og som blir videreført til 2026, får kommunene og fylkeskommunene en høyere vekst i 2026 enn varsla i kommuneproposisjonen.

Veksten i revidert budsjett 2025 kom etter påtrykk fra kommunene ved blandt annet ordførere, - og det har vært dialog med regjeringen før og etter at statsbudsjett for 2026 ble lagt frem. Denne dialogen har også jeg deltatt i

For Harstad er det slik at dette kommunestyret vedtok i desember 2024 et budsjett på frie inntekter på kr 1.951.320.ooo,

Etter revidert budsjett i 2025 og statsbudsjett 2026 som nå er lagt frem er beløpet for 2026 kr 2.086.247.ooo for Harstad sin del. Det er en økning på kr 87.908.ooo. Det tilsvarer et anslag i vekst for 2025 til 20 på 4,4%

Spørsmålet ditt :

Så hva gjør Harstad kommune for å påvirke storting og regjering med tanke på det kommende statsbudsjettet? På hvilken måte blir kommunens økonomiske situasjon tatt opp med regjeringa?

Kommunesektorens økonomiske situasjon er tatt opp med regjeringen i flere anledninger. Ordfører har deltatt på disse møtene hvor blant annet statsminister har vært deltaker i møte

Vi har nå en kommunalminister med erfaringer fra kommune, fylke og stat. Og han er fra Nord og er en lyttende, handlekraftig og flink politiker. Han vil det være dialog med.

Det som skal skje nå er – som du siker påvirkning i stortinget.

To viktige handlinger da blir:

KS: Vi må alle nå bruke KS systemet for å fremme kommunenes utfordringer og påvirke via dem – stortinget og til sist regjeringen. Jeg er sikker på at det var tema på KS Troms og Finnmark sin konferanse i Tromsø denne uken.

Partiene på stortinget:

Da er statsbudsjett levert til forhandlinger med de andre partiene. Det betyr at blandt annet ditt parti må si noe om dette i forhandlingene med regjeringen.

• Det betyr at SV må påvirke sine representanter på stortinget før og under forhandlingene som nå skal foregå.

Ellers nytter jeg anledningen til å si at nå er nedsatt en Kommunekommisjon. Kommunekommisjonens oppdrag er å foreslå tiltak som gjør at kommunene kan bruke ressursene bedre og løse oppgavene mer effektivt. Dette innebærer å se på hvordan staten styrer kommunene, forenkle regelverket og styrke det lokale handlingsrommet. Kommisjonen skal vurdere hvordan kommunesektoren kan takle presset på økonomi og arbeidskraft og fortsette å levere gode velferdstjenester. Her er redusert detaljstyring fra staten et viktig moment, men også økonomisk bærekraft. Den jobben blir å pågå i 2026 og er viktig for bærekraftige kommuner i fremtiden.

Det korte svaret på ditt spørsmål er altså: Regjeringen har levert statsbudsjettet til stortinget – det skal nå pågå forhandlinger blant annet med ditt parti SV – som jeg tror vi begge håper på at det fører til tiltak som vil gagne kommunene og våre innbyggere i hverdagen.