Interpellasjon fra representanten Maria Serafia Fjellstad - Kulturskolen i kulturhovedstaden i Nord-Norge

Interpellasjonen ble behandlet i forbindelse med kommunestyret den 28.mai 2026.

Interpellasjon lagt fram av representanten Maria Serafia Fjellstad:

Harstad har over år stolt sett på seg selv som kulturhovedstaden i Nord-Norge. Med Festspillene i Nord-Norge som bakgrunnsteppe, Scene Nord og Hærens musikkorps som gode kulturarbeidsplasser og Kulturhuset som institusjon, har det vært god grunn til det. Dersom vi fortsatt ønsker å inneha en slik posisjon, må vi også ha oppmerksomheten rettet mot fremtidas kulturarbeidere.

Venstre ser på et aktivt kulturliv som avgjørende for utviklinga av enkeltmennesket og som en bærebjelke i samfunnet. Kunst kan tydeliggjøre et budskap og gi nye innfallsvinkler til opplagte sannheter. Kulturskolen er den viktigste arenaen for å gi barn og unge mulighet til å skape kulturuttrykk, og er samtidig viktig for å dyrke frem talentene. Norsk kulturskole har tradisjonelt vært først og fremst en skole for instrumentopplæring, men har utviklet seg i tråd med tiden med tilbud innen musikk, dans, drama, skapende skriving og visuell kunst. Stadig flere kommuner så behovet for å etablere kulturskole, og etterhvert har også kulturskole blitt en lovpålagt oppgave regulert i Opplæringsloven. Denne oppgaven befinner seg i spagat mellom kultur- og skolesektoren.

Kulturskolen i Harstad holder et høyt faglig nivå og er et godt tilbud. Kulturskolen gir idag tilbud først og fremst for de få som har eneundervisning her, og for de få er kostnaden nå høy: 4400 kr per år. Telemarksforskning viste i 2019 at den typiske kulturskoleeleven var fra en ressurssterk familie med høyt utdannede foreldre. Fritidskassa gav forbigående enda flere muligheten til sin kulturaktivitet; men ordninga ble strammet til da direktoratet mente at denne kostnaden måtte kommunen selv dekke gjennom friplasser eller prisreduksjoner. Med dette mistet cirka 60 barn og unge i Harstad (jmf orientering gitt i Utvalg for Levevilkår) støtte til sin aktivitet. Mens vi i Kulturhovedstaden i Nord-Norge bare bruker omkring 1600 kr per elev i grunnskolealder på Kulturskolen, bruker nærliggende kommuner 2,4 til 5 ganger mer penger, og kostragruppa vår bruker 1,7 ganger mer. Jeg tror ikke vi bruker mindre penger fordi vi er effektive og får mer igjen for pengene. Dette handler om prioritering.

Kompetansen som elevene får med seg videre i livet fra Kulturskolen er verdifull uavhengig av framtidige interesser og utdanningsvalg. Det handler både om kompetansens egenverdi, men også om hvordan den styrker opplæring i andre fag. Kulturskolen har gjennom prosjekter som Fargespill og andre potensiale i seg til å være en god inkluderingsarena, men gjennom fakturaen som sendes ut til elevene ved Kulturskolen er risikoen tvert om at det blir eksklusivt og ekskluderende. Kulturskolen består av

høykompetente ansatte i estetiske fag: noe vi vet at Harstads skoler idag ofte mangler i egne rekker. Her ser Harstad Venstre et stort potensiale i et mye tettere samarbeid mellom Kulturskolen og skolen. På den måten vil Kulturskolen kunne gi mer og bedre opplæring til bredden, og samtidig være synlig slik at enda flere barn og unge oppdager den aktiviteten som passer dem best. Dette kan løses på mange ulike måter. Kanskje kunne Kulturskolen stått for musikkundervisninga i temabolker ute i skolen? Kanskje kunne kulturskoledager innimellom vært ei løsning? Forbigående har det vært kulturskoletilbud på SFO; men dette har falt ut?

Harstad Venstre er kjent med at Kommunestyret på et tidspunkt også skal få muligheten til å behandle den nye rammeplanen for Kulturskolen: «Kulturskole for alle». Harstad Venstre ønsker en bred tilnærming og en tjuvstart på denne behandlingen, med en debatt om hvordan vi ønsker kulturskolesatsning i vår kommune.

Besvarelse fra ordfører Else Marie Stenhaug (Ap):

Først litt fakta om kulturskolen vår:

Harstad kulturskole er en innovativ og nyskapende kulturskole. De favner bredt gjennom tre programområder: I kjerneprogrammet er det drøyt 600 elever fra 4 år og oppover. I fordypningsprogrammet har vi ca. 60 elever fra hele regionen.

I breddeprogrammet leverer vi livsviktige kulturtjenester til Bergsodden sykehjem, UNN Harstad og andre institusjoner. Vi driver Fargespill og kommunens demenskor. Gjennom de tre programområdene er vi relevante for mange av kommunens innbyggere. Kulturskolen har om lag 9 årsverk fordelt på 20 lærere, og et elevråd som er aktivt med i kulturskolens utviklingsarbeid.

Kjerneprogrammet består av fagtilbud innen dans, teater, skapende skriving, visuell kunst og musikk. Innenfor de ulike fagområder tilbys et stort spekter av fag. Kjerneprogrammet koster i dag kr. 4.400, - pr. elevplass pr. år.

Kulturskolen har ingen friplasser, eller søsken/flerfagsreduksjon.

Kulturskolen huser også kulturkafé, noe av voksenopplæringens undervisning og andre frivillige lag/foreninger. Vi er også vertskap for NUK under festspillene.

I disse dager er Kulturenheten i prosess med å ansette ny kulturskolerektor. Det vil være en viktig milepæl for fremtidens Kulturskole.

Kulturenheten vil gjerne fremme en egen sak til kommunestyret jmf. innspill i interpellasjonen. De fleste av forslagene (om ikke alle) i interpellasjonens forslag har tidligere vært fremmet fra Kulturenheten/Kulturskolens side. Også når det gjelder et nærmere samarbeid med grunnskole. Forslagene har ikke blitt vedtatt bla. a. p.g.a. økonomi og ressurser/ressursbruk i grunnskolen. Forslaget i interpellasjon om nærmere samarbeid med grunnskolen er spennende og bør absolutt være med i en sak som senere fremmes for kommunestyret.

Å fremme en slik sak nå vil heller ikke komme i konflikt med en behandling av ny rammeplan for kulturskolen. Jeg tenker vi bør få en slik gjennomgang, dog en tid etter at ny kulturskolerektor er ansatt og kommet på plass.