Interpellasjon fra representanten Maria Serafia Fjellstad (V) - Flat finansiering fordelt over statsbudsjettet eller tilskudd vunnet av de som vil satse?

Interpellasjonen ble behandlet i forbindelse med kommunestyret den 26. mars 2026

Interpellasjon lagt fram av representanten Maria Serafia Fjellstad:

Harstad har siden 2012 utviklet en av landets beste Frisklivssentraler. Vår Frisklivssentral har de siste årene ved hjelp av tilskuddsmidler kunnet ta på seg å være utviklingssentral for regionen vår, og dermed kunnet dele av vår erfaring og bidra til å dra også andre nordnorske frisklivssentraler i samme retning. Harstad Venstre har siden før Frisklivssentralens fødsel vært den største heiagjengen, og kjempet fra dag én for videreutvikling av tjenesten.

Dersom vi skal gi bedre helse må vi dreie mer av innsatsen over fra behandling til forebygging. Vi må velge tidlig intervensjon framfor sen reparasjon. Dette er Frisklivssentralen det fremste eksempelet på. Frisklivssentralen virker! Fra nederste trinn på innsatstrappa når Frisklivssentralen mange, og bidrar til arbeidsevne, psykisk helse, verdighet, aktivitet, vektreduksjon og et friskere liv.

I Handlings- og økonomiplanen beskrev kommunedirektøren godt at det er det laveste trinnet i innsatstrappa som skal styrkes. Slik Harstad Venstre ser det vil dette omfatte tjenester som Frisklivssentral, Helsestasjon for eldre og andre lavterskeltilbud. Vi bør også jobbe for å få til enda mer hjemmebasert rehabilitering fremfor institusjonsbasert, og Harstad Venstre ser med interesse på prosjektet om digitaliseringstiltak innenfor hjemmetjenesten. Dette er blant tiltak som vil kunne skyve tyngdepunktet lengre ned i innsatstrappa, og på sikt bidra til en økonomisk og personellmessig bærekraftig helsetjeneste.

Frisklivssentralen har vært enormt kreative og virksomme, og gjennom en utrettelig innsats i søknadsskriving lyktes være en billig tjeneste for den kommunale pengekassa. Når Statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt var imidlertid dagens ordning med søkbare tilskuddsmidler til frisklivs-, lærings- og mestringstilbud tatt vekk. Denne potten er lagt over til frie midler fordelt til kommunene. Frisklivssentralen i Harstad gir mye verdighet og helse for ei lita investering. Harstad kommunestyre må sikre det forebyggende innsatsen også for 2026.

Forslag til vedtak:

Harstad kommunestyre ber om at Kommunedirektørene sikrer at Frisklivssentralen i 2026 kan driftes på minst på samme nivå som i 2025

Besvarelse fra ordfører Else Marie Stenhaug (Ap):

Bakgrunn

I statsbudsjettet for 2026 er øremerket tilskudd til kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud avviklet og innlemmet i kommunenes rammetilskudd som del av tiltaket «redusert styringstrykk».

Tilskuddet har tidligere vært finansiert over kap. 760 post 61 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, med en samlet nasjonal ramme på 34,4 mill. kroner. Fra 2026 inngår midlene i kommunenes frie inntekter.

Konsekvenser for Harstad kommune

Frisklivssentralen i Harstad har siden etableringen i 2012 vært delvis finansiert gjennom denne ordningen. Kommunen har i gjennomsnitt mottatt om lag 400 000 kroner årlig i øremerket tilskudd.

Ved innlemming i rammetilskuddet er Harstad kommune beregnet kompensert med kr 158 358 i frie midler. Dette gir et netto finansieringsgap på om lag 240 000 kroner årlig.

Resterende tilskuddsmidler fra 2025 forventes brukt opp rundt påske 2026.

Budsjettmessige konsekvenser

Bortfallet av øremerket tilskudd medfører manglende budsjettdekning til:

• 30 % stilling (lønn)

• Husleie

• Fagsystem/lisenser

• Øvrige driftskostnader

Vurdering

Frisklivssentralen er et lavterskel forebyggende helsetilbud for innbyggere med sammensatte helseutfordringer. Tjenesten er plassert nederst i innsats- og tiltakstrappen og vurderes som et kostnadseffektivt forebyggende tiltak.

Endringen i tilskuddsordningen var ikke kjent ved utarbeidelsen av Handlings- og økonomiplanen, da den kom som del av budsjettavtalen i Stortinget.

Samtidig står helse- og omsorgsområdet overfor et samlet innsparingskrav på 123 mill. kroner og reduksjon på 29,1 årsverk. Handlingsrommet for å dekke bortfallet uten omprioriteringer eller reduksjon i andre tjenester er derfor svært begrenset.

Følgende tiltak kan vurderes:

• Omdisponering innenfor eksisterende rammer (for eksempel budsjettområde 1735 – fysioterapeuter med driftsavtale – ledig hjemmel, ikke drøftet med berørte parter).

• Reduksjon eller avvikling av deler av tilbudet ved Frisklivssentralen.

Det må samtidig vurderes hvordan tjenesten kan innrettes for å nå flest mulig innenfor tilgjengelige ressurser.

Konklusjon

Frisklivssentralen videreføres som kommunalt tilbud, men med noe redusert innsats. Dersom dagens tilbud skal videreføres er det behov for avklaring av videre finansiering og eventuelle tilpasninger i drift og omfang. Jeg formoder at kommunedirektøren tar dette opp i 1. tertial – og at det kommer tydelig frem om man legger opp til noen endringer. Men pr nå videreføres det kommunale tilbudet.

For øvrig kan jeg signalisere her og nå at det samme gjelder for barnehagesvømming. Det må også omtalses i 1. tertial av kommunedirektøren.