Interpellasjon fra representanten Charlotte M.S. Espejord (FrP) - Kommunens utgifter til tolketjenester

Interpellasjonen ble behandlet i forbindelse med kommunestyret den 26. mars 2026

Interpellasjon lagt fram av representanten Charlotte M.S. Espejord:

I flere kommuner rapporteres det nå om kraftig økende utgifter til tolketjenester i skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenester og andre kommunale tjenester.

I ett omtalt tilfelle kostet et enkelt foreldremøte 70.000 kroner på grunn av behov for 13 ulike tolker. Dette reiser spørsmål ikke bare om økonomisk bærekraft, men også om effekten av norskopplæringen og integreringsarbeidet. 

Tolkeutgifter er en lovpålagt rettighet i mange situasjoner, men når omfanget stadig øker spiser dette av det økonomiske handlingsrommet til kommunen. Pengebruken på tolketjenester kunne trolig vært benyttet til andre tjenester. 

Samtidig er norskopplæring og språkmestring avgjørende for at innvandrere skal integreres og kunne delta aktivt i samfunnet og fungere godt i dagliglivet. 

Spørsmål til ordføreren: 

1. Hva er kommunens samlede utgifter til tolketjenester de siste fire årene?
2. Hvordan er kommunens samlede utgifter til tolketjenester fordelt på tjenesteområdene skole, barnehage, helse og NAV?
3. Hvordan vurderer ordføreren utviklingen i disse kostnadene, og hvilke konsekvenser har dette for kommunens øvrige tjenestetilbud og økonomi?

Besvarelse fra ordfører Else Marie Stenhaug (Ap):

Flere ganger har jeg rost forsamlingen for gode interpellasjoner – det kan jeg ikke denne gangen. Jeg kommer tilbake til hvorfor på slutten av mitt svar.

Så lokalt og svar på spørsmålene:

1. Hva er kommunens samlede utgifter til tolketjenester de siste fire årene?

Kommunens samlede utgifter til tolketjenester i perioden 2022-2025 er totalt kr 6 032 453, det vil si ca. 1,5 millioner kroner per år.

2. Hvordan er kommunens samlede utgifter til tolketjenester fordelt på tjenesteområdene skole, barnehage, helse og NAV?

Tolkeutgifter pr tjenesteområde:

3. Hvordan vurderer ordføreren utviklingen i disse kostnadene, og hvilke konsekvenser har dette for kommunens øvrige tjenestetilbud og økonomi?

Etter at Tolkeloven ble innført i 2022, har kommunene fått tydeligere retningslinjer for bruk av tolk i møte med tjenestemottakere. Loven presiserer alle innbyggeres lovfestede rett til bruk av tolk for å sikre nødvendig og viktig informasjon i møte med det offentlige.

Tolkeutgiftene har siden 2022 vært ganske stabile, med en topp i 2023 grunnet stor økning i antall bosatte dette året. Ellers ses en trend med svakt avtagende utgifter.

Fordelingen av utgifter per tjenesteområde er også ganske stabil gjennom årene, men litt avtagende i Integreringsenheten og litt økende innenfor helsetjenester, barnevern og PPT. Dette kan ha sammenheng med redusert bosetting de siste årene, samt at integreringsenheten har hatt særlig høyt fokus på kostnadsreduserende tiltak de senere år som også inkluderer reduksjon av bruk av tolk.

Rutinene i kommunen har også blitt tydeligere, noe som gjør at utgiftene de senere år i større grad belastes på riktig sted. Rutinene er slik at tolk til bosatte flyktninger skal bestilles og belastes hos Integreringsenheten, mens tolk til resterende innvandrere bestilles og belastes i hver enkelt enhet.

Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av at det skal være god integrering i Norge, og en viktig del av dette arbeidet er at flyktninger og asylsøkere lærer seg norsk. Men nå er det en gang sånn at det å lære seg norsk ikke er gjort over natta. Språkopplæring tar tid, og også i perioden denne pågår er det nødvendig å sikre at alle som deltar på foreldremøter går ut fra møtet med samme informasjon

Bruk av tolk øker både samfunnsforståelse og bidrar til egenmestring for både nyankomne flyktninger og andre innvandrere. Når tjenestemottaker og tjenesteapparat ikke forstår hverandre, øker risikoen for: feil i saksbehandling, feil i kartlegging og vurderinger, feil vedtak og misforståelser som fører til dobbeltarbeid og nye møter. Én feiltolkning i barnevern, NAV, helsetjenester eller bosetting kan koste betydelig mer enn en tolketime.

Når vi bruker penger på tolk i foreldremøter, handler dette om å sikre at foreldrene forstår sine barns skolehverdag. Dette er nødvendig for å kunne samarbeide med skolen, og for å støtte barna og følge opp lekser. Når kostnader til tolk her fremstilles som en unødvendig kostnad, kan man bidra til å svekke oppslutningen om det som er et viktig tiltak for deltakelse og inkludering i skolen. Integreringen skjer ikke av seg selv, men gjennom dialog og gjensidig forståelse. Denne muliggjøres nettopp av tolketjenesten, frem til foreldrene har lært seg norsk språk.

I en debatt om viktige spørsmål som integrering og samarbeid mellom skole og hjem, er det viktig at man går inn i diskusjonen med korrekte opplysninger for å sikre en ryddig og faktabasert diskusjon.

Informasjonen om at det skal være brukt 70.000kr på tolk ved et enkelt foreldremøte på en skole i Lillestrøm, kommer i en påstand fra gruppeleder i Lillestrøm FRP, Ronny Røste. Han har ikke oppgitt kilder på tallet.

I den offentlige diskusjonen etter utspillet har flere lett etter tallgrunnlaget, og det man har funnet er utgifter på i underkant av 20.000kr for et enkelt møte, på en stor skole med over 700 elever. Hvor veldig mange av elevene ikke har norsk som førstespråk. Det er uheldig når det skapes politisk debatt i én kommune basert på udokumenterte opplysninger fra en annen kommune.

Med feil utgangspunkt bærer debatten raskt i feil retning. Derfor er denne interpellasjon ikke spesielt god – den treffer ikke i det hele tatt hos oss.