Spørsmål om beredskap og samordning
Fra Jan-Inge Hansen, Høyre, etter stormen jula 2025.
Er det noen samordning mellom fylkeskommunen, kommunen, Noranett og Torghatten for å løse denne type utfordringer? Om det er slik, hvordan fungerte dette angjeldende dag?
Det ble avhold et samordningsmøte den 26.12 kl. 23:00, dagen før hendelsen – mellom kommunen og aktuelle samvirkeaktører.
I møtet deltok Harstad kommune v/ sikkerhet- og beredskapsleder, Harstad Brann & redning, Politiet, Sivilforsvaret og Noranett. I tillegg deltok vakthavende meteorolog fra Værvarslinga i Tromsø – med oppdatert værvarsel. I etterkant av møtet ble det gjennomført egen dialog med Troms Fylke i forhold til drift av hurtigbåt og fergetrafikk.
Møtepunkter
- Meteorologisk Institutt (MET) i Tromsø stiller og gir oss siste væroppdatering.
- Fokusområder og samhandling
- Ressurser og beredskap
- Media (hva skal vi gå ut med av budskap i media)?
Uværet medførte ingen hendelser med fare for liv & helse som utløste behov for operativ samordning underveis. Det som skjedde underveis, ble håndtert som normalt av den enkelte etat/- virksomhet i henhold til ansvarsprinsippet.
Hvordan løste kommunen operative utfordringer med å ha situasjonsforståelse og å kunne treffe tiltak løpende?
Harstad kommune fulgte utviklingen i uværshendelsen mens den pågikk. Vi hadde sammen med våre samvirkeaktører god oversikt over situasjonen. Det innkom ingen meldinger eller informasjon underveis i uværet, verken direkte eller via samvirkeaktører om situasjoner eller hendelser som tilsa fare for liv & helse – eller henvendelser med behov for slik hjelp.
Uværet medførte innstillinger i hurtigbåt og fergetrafikk – som normalt.
Utpå formiddagen inntraff det flere strømbrudd, blant annet i Kasfjord, strekningen Åsegarden – Ringberget, Øysamfunnet (fra Bjørnerå til og med Bjarkøy) På det meste var vel 1700 kunder uten strøm.
Ved strømbrudd er fokuset først og fremst på konsekvenser for kritisk infrastruktur, som våre formålsbygg og for kritiske brukere. Situasjonen var her under kontroll.
Feilretting og gjenoppretting påvirkes av værforholdene. Her vil både prioritering, forsvarlighetsvurdering og samtidighetsutfordringer påvirke arbeidet. Transport og logistikk påvirkes naturlig av de samme værforholdene.
Hvordan fulgte kommunen opp krav til forsvarlig beredskap, både det kommunen selv har ansvar for, men også fra andre?
Harstad kommune ivaretok eget ansvar, det samme gjorde de ulike aktørene jf. ansvarsprinsippet.
Om det skulle oppstå en brann med behov for støtte av både mannskap og brannmateriell, hvordan ville dette bli løst?
Det viktigste ved en brann, som ved andre hendelser er å ivareta liv & helse. Derfor er det viktigste å evakuere ut og bort fra en brann. Deretter vil fokus være slukking, hindre spredning evt. kontrollert nedbrenning med tilgjengelige ressurser.
Mannskapsstøtte ville kunne skje via rekvirert fartøy, medbringende noe utstyr. Større materiell vil være utfordrende ved innstilt ferge.
I den perioden hvor fergen ikke gikk, strømmen var borte og det ikke var flyvær for helikopter, hvordan ville en akutt helsehendelse blitt løst?
Ansvaret for en akuttmedisinsk innsats ligger til UNN v/ ambulansetjenesten. De har mulighet for å rekvirere det utstyr/-materiell som anses nødvendig, herunder sjøtransport.
Hvilke prioriteter har kommunen satt både ovenfor seg selv, men også til Noranett, fylkeskommunen og Torghatten? Det må antas at det er mer utfordrende med beredskapen til fergeavhengig samfunn, enn de delene av kommunen som har veiforbindelse.
I alle sammenhenger er prioriteringen liv & helse. Kommunens beredskap er dimensjonert i forhold til denne prioriteringen, hvor akuttinnsatsen utføres av nødetatene
Ved hendelser og uvær vil infrastruktur og kommunikasjon kunne rammes, med konsekvenser for innbyggere og samfunnsliv. Reparasjonstid og gjenoppretting av systemer avhenger av mange faktorer, og evt. samtidighet i hendelser. I denne konkrete hendelsen var været den begrensede faktoren, som bl.a medførte at strømmen ikke var tilbake før kl. 21:25.
Det er et grunnleggende faktum at lokalsamfunn har særskilte utfordringer og sårbarheter sammenlignet med sentrumsnære områder. Dette gjelder også i våre utkantområder. Dette er forhold en må ta i betraktning og forholde seg til.
Hvordan løses informasjonsbehovet hos berørt befolkning i denne type situasjoner?
Det tilstrebes å informere så godt som mulig, både i forkant og under en hendelse. Den enkelte aktør informerer via egne kommunikasjonskanaler, og informasjon samordnes ved behov.
I dette tilfellet informerte Troms Fylkestrafikk om innstilte hurtigbåter og fergesamband. Informasjon om strømbrudd ble lagt ut på Noranett sine sider, samt at det også ble fortløpende omtalt i Harstad Tidende og hos iHarstad. NRK hadde informasjon i egne nyhetssendinger.
Harstad kommune informerte på egne plattformer, også om blant annet estimert rettetid på strømbruddet i Øysamfunnet.
Det antas at det gjøres en evaluering. Hvilke læringspunkter kom frem? Er det grunnlag for å gjøre endringer og iverksette tiltak for å sikre beredskapen?
Det vil gjennomføres en evaluering, og rutiner, planverk justeres der dette er behov.
- - -
Til slutt er det på sin plass å minne oss selv og alle kommunens innbyggere om viktigheten av egenberedskap – og myndighetenes klare anbefaling for at vi skal kunne klare oss selv i 7 døgn.
Hendelser og uvær vil kunne sette infrastruktur, strøm og kommunikasjon ut av spill. Da må flest mulig kunne ivareta seg selv og sine slik at kommune, nødetater og andre kan hjelpe de som ikke kan dette selv.
Sist oppdatert