Interpellasjon fra representanten Lars Jørgen Høe (MDG) - Harstad kommunes innstas mot fattigdom og utenforskap

Interpellasjonen ble behandlet i forbindelse med kommunestyret den 27. november 2025

Interpellasjon lagt fram av representanten Lars Jørgen Høe:

Fattigdom og utenforskap vokser ikke bare nasjonalt, men også her i Harstad kommune.

Kommunens politiske og administrative innsats, gjennom økonomiske og strategiske grep, kan enten forsterke eller dempe denne utviklingen lokalt.  

Kommunestyret forvalter et grunnleggende sosialt ansvar, og det ligger i en kommunes kjerneoppgave å ivareta et verdig tjenestetilbud til de mest sårbare. Også i økonomisk krevende tider.

Når kommunen nå gjennomfører en av sine største omstillinger på mange år, er det avgjørende at hensynet til sosial bærekraft og til de innbyggerne som har aller minst, ikke nedprioriteres. 

Desverre ser vi at det hverken har lyktes politisk ledelse lokalt eller nasjonalt, over tid, å motvirke vekst i fattigdom og økende utenforskap. Veien til riktig helsehjelp og oppfølging fra kommunen oppleves stadig vanskeligere for stadig flere av kommunens innbyggere, som sitter igjen med en reell opplevelse av å ikke bli tatt hensyn til, og at de kaster bort dyrebar tid som istedenfor må brukes til eksempelvis kø til helsehjelp, matutdeling eller et varmt sted å sove i natt.

Det oppstår et tillitsbrudd mellom mennesker og offentlighet, når fortellingen om et fungerende sosialt sikkerhetsnett, krasjer med den marginale eller manglende hjelpen  mange mennesker faktisk får. Dette skaper igjen ei avmakt og mistillit som i ytterste konsekvens bygger ned demokrati. I det offentlige ordskiftet, i brytningstiden vi lever i, blir grupper satt opp mot hverandre og vi merker en økende aksept for dehumaniserende retorikk. Dette er avmaktens språk.

Vi har ikke råd til å miste troen på felleskapet, og vi har heller ikke råd til å miste troen på individet.

Helseforetak, fastlegeordningen, Nav, og kommunalt ansatte, rapporterer om systemer som ikke lenger er dimensjonert for både varslede og uventede kriser, og de mest sårbare gruppene i samfunnet ser heller ikke ut til å være tilstrekkelig ivaretatt hverken gjennom statsbudsjett eller kommunens tjenestetilbud, som for tiden prioriterer å lete etter kuttmuligheter fremfor verdige omsorgstjenester.

Det er nå helt essensielt at kommunestyrets medlemmer og politisk ledelse, både søker informasjon fra kommunens administrasjon, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner for å få en nødvendig situasjonsforståelse for alle sårbare gruppe med stor risiko for å få en verre hverdag enn de allerede har.

I saksdokumenter og tallgrunnlag er det fort å sitte igjen med et inntrykk av at  menneskeliv er omgjort til utgiftsposter og ender opp som en samfunnskostnad. Der vises hverken hvilken ressurs et menneske er for sin familie, sitt samfunn eller vår felles fremtid.

Vi trenger som samfunn å stille oss selv spørsmål om hva våre kjerneverdier er.

Og vi trenger som ombudspersoner for de som ikke har en talerstol, å bli påminnet om hva en kommunes kjerneoppgave er. Deretter må vi finne sammen og prioritere både midler og konkrete tiltak for å motvirke vekst i fattigdom og utenforskap.

Vern om de mest sårbare når kuttpolitikk står fremst på agendaen.

I neste kommunestyremøte skal det vedtas et budsjett.

Spørsmål: 
 

1. Vil ordfører sørge for å prioritere å frede sårbare grupper mot kutt eller endringer i tjenestetilbud spesifikt rettet mot de som har minst fra før? 
 

2. Vil ordfører og kommunaldirektør sørge for å bidra til å gjenopprette tillitt mellom ansatte og brukere av enhet for livsmestring, og hvilke tiltak vil i så måte være relevant for et slikt arbeid? 
 

3. Vil ordfører søke støtte fra regjering, eller søke midler fra andre offentlige instanser for å avhjelpe en kritisk situasjon for stadig flere innbyggere i kommunen vår.

Besvarelse fra ordfører Else Marie Stenhaug (Ap):

Spm. 1 og 3:

Vårt velferdssystem bygger i all hovedsak på NAV når folk ikke har tilstrekkelig med midler til livsopphold eller er falt ut av arbeidslivet. Nav gir statlig ytelser og kommunale ytelser blant annet via Sosialhjelp. Harstad kommune følger den nasjonale normen for sosialhjelp

Det er ikke foretatt kutt i Nav Sør-Troms sine tjenester. Nav-kontoret jobber med å forebygge utenforskap og levekårsutfordringer, og bidra til arbeidsinkludering. Gjennom sosialtjenesteloven skal Nav-kontoret forebygge utfordrende levekår for barn og unge, og fremme overgang til arbeid eller utdanning. Nav Sør-Troms har etablert jobbhuset, i samarbeid med Harstad kommune, som et tilbud til unge som står utenfor arbeid og utdanning. Formålet er å gi ekstra tilbud til unge under 30, hvor de kan få bistand til å finne jobb, forsøke seg i jobb i kommunen eller hjelp til å komme tilbake i utdanning. I tillegg har Nav-kontoret et prosjekt hvor det er ekstra fokus på økonomisk råd og veiledning for unge under 30 år, og et prosjekt i samarbeid med Røde Kors for å bistå familier som strever med lavinntekt og levekårsutfordringer, Mulighetens Hus.

Vi er i tillegg med i et prosjekt i regi av Hålogalandsrådet som gjelder utfordringen med utenforskap. Denne utforingen jobbes med fra flere hold og på flere nivå. Harstad kommune følger statlig norm og har i tillegg endel andre tilbud for å avbøte utfordringen.

Spm. 2:

Å bygge tillit i en konflikt mellom ledelse og ansatte krever en strukturert og profesjonell tilnærming. Samt en må bruke tid på å bygge opp tillit.

Enhet for Livsmestring er i pågående prosess hvor det jobbes i arbeidsgrupper med fag og arbeidsmiljø. Jeg opplever at det er tillit mellom ansatte og brukere og enheten jobber kontinuerlig i hele enheten for stadig å forbedre seg. Det er altså et pågående arbeid rundt dette.