Åpen kveld om Aidn pasientjournalsystem

    11. nov kl 18:00 - 21:00 på Harstad bibliotek har vi åpen kveld om vårt nye pasientjournal-system.

    Les mer om Åpen kveld om Aidn pasientjournalsystem

    Spørsmål til ordføreren fra Nina Dons-Hansen (H)

    Spørsmål om skolene i Harstad har god nok dysleksi-kompetanse?

    Følgende spørsmål ble framlagt av Nina Dons-Hansen:

    Dysleksi rammer 5-7% av Norges befolkning og er en nevrologisk tilstand man er født med. Det betyr at i en skoleklasse på 30 elever er det i snitt 1-2 elever som har dysleksi. I tillegg vet man at 50% av dyslektikere også har utfordringer med matematikk, såkalt dyskalkuli. Dysleksi er arvelig. Tidlig innsats og kartlegging, som gjør at en elev får hjelp gjennom hele utdanningsløpet, er helt essensielt for å kunne mestre skolehverdagen. I Harstad er det kun Stangnes ungdomsskole som er sertifisert som dysleksivennlig skole.

    Jeg er blitt gjort oppmerksom på flere konkrete eksempler på elever som har gått hele grunnskolen i Harstad, men som først på videregående skole blir kartlagt og får konstatert dysleksi. Det betyr at de er langt opp i tenårene før de får den hjelp og tilrettelegging de har krav på. Vi skjønner alle hvilke negative konsekvenser manglende kartlegging, tilrettelegging og hjelp har for den enkelte elevs læring og mestring hele skoleløpet - fra første klasse.

    Spørsmål til ordfører:

    1. 1. Hvordan er det mulig at elever går ti år i grunnskolen uten at det blir oppdaget dysleksi?
    2. 2. Hvor mange elever blir kartlagt med dysleksi hvert skoleår i Harstad? Er vi på gjennomsnittet, det vil si 5-7% av alle elever?
    3. 3. Hvordan jobbes det i dag i Harstad kommune (med unntak av Stangnes Ungdomsskole) for å tidlig kartlegge elever med lese- og skrivevansker?
    4. 4. Hvorfor er ikke alle skolene i Harstad sertifiserte dysleksivennlige skoler?

    Besvarelse fra kommunedirektør Lasse Hagerupsen:

    Spm 1.

    Selv med etablerte kartleggingsrutiner i skolen kan dysleksi forbli uoppdaget. Dette kan skyldes flere faktorer som for eksempel at eleven utvikler strategier som kompenserer for dysleksi, mangelfulle ressurser i skolen eller manglende kompetanse i personalet.

    Spm 2.

    I skoleåret 2024–2025 var det totalt 2659 elever i Harstad kommune. Av disse ble 59 elever kartlagt med dysleksi. 2,2 % av elevene i Harstadskolen fikk diagnosen dysleksi forrige skoleår. Dette er ikke det totale antallet elever med dysleksi i Harstadskolen. Det totale antallet elever som er kartlagt med dysleksi i Harstadskolen er pr. 24. september 165 elever av en elevmasse på 2616 elever. Det vil si at 6,3 % av elevene i Harstadskolen har dysleksi. Dette tallet forventes å stige dette skoleåret, da det foregår kartlegginger på de enkelte skolene.

    Spm 3.

    Skolene i Harstad kommune følger en felles kartleggingsrutine, der det gjennomføres systematisk og obligatorisk kartlegging av lese- og skriveferdigheter på alle trinn fra 1. til 9. klasse. Det benyttes ulike kartleggingsverktøy som bokstavprøver, leseprøver, ordkjedetester og nasjonale prøver, som gjennomføres til faste tider gjennom skoleåret.

    Resultatene fra kartleggingene analyseres lokalt, og det gjennomføres drøftinger med skolens koordinator, språkveileder og evt. PP rådgiver for å vurdere aktuelle tiltak. Målet er å fange opp elever med begynnende lese- og skrivevansker så tidlig som mulig, slik at det kan settes inn målrettet støtte og tilpasset opplæring. Med bakgrunn i kartleggingsprøver, lærerens eller foresattes bekymring, gjennomfører skolen Logoskartlegging. Målet er at elever med dysleksi skal ha fått en diagnose innen begynnelsen av 4. trinn, slik at det kan settes inn nødvendige tiltak tidlig i skoleløpet.

    PPT i Harstad kommune har et eget logosteam som bistår skolene med å tolke resultater fra logoskartlegginger som skolene selv har gjennomført. Dette bidrar til å sikre faglig kvalitet og en felles forståelse av testresultatene. I perioder hvor skolene har manglet nødvendig kompetanse eller kapasitet, har logosteamet også gjennomført kartlegginger på vegne av skolene.

    Spm.4

    Sertifisering for å bli en dysleksivennlig skole er en ressurskrevende og tidkrevende prosess. Sertifiseringen krever kompetanseheving, systematisk arbeid over tid og ekstra ressurser til både opplæring og oppfølging.

    Sist oppdatert

    Fant du det du var på jakt etter?