Ny retning for kollektivknutepunktet og sentrum
Et nytt kollektivknutepunkt i Harstad sentrum har vært under planlegging over flere år. Nå omfatter planområdet både kollektivknutepunktet, havneområdet og Nytorvet, slik at transportløsninger, byrom og havnefunksjoner kan ses i sammenheng.
Rapporten anbefaler å arbeide videre med et hovedgrep der kollektivknutepunktet organiseres med utgangspunkt i riksvegen og deler av Nytorvet og Larsneset. Kollektivfunksjonene integreres i bystrukturen fremfor å samles i et avgrenset terminalområde på havna. Dette legger til rette for en mer bymessig kollektivløsning og åpner samtidig for nye muligheter for byutvikling langs havnefronten. Hovedgrepet bygger opp under sentrumsplanens intensjoner om å styrke Torget, etablere sammenhengende grønnstruktur og utvikle attraktive offentlige byrom og forbindelser mellom sentrum og havna.
Målet er et velfungerende sted å bytte buss og hurtigbåt, og et mer attraktivt sentrum med åpne forbindelser ned til sjøen. Utvalg for plan og næring skal nå ta stilling til retningen for det videre arbeidet.
Et helhetlig grep for sentrum
Kommunedirektøren anbefaler en langsiktig løsning der kollektivtrafikken blir bedre integrert i sentrum, i stedet for å samles i et avgrenset terminalområde. Målet er å knytte sentrum og havna tettere sammen, og frigjøre arealer til byrom, møteplasser og framtidig sentrumsutvikling.
Arbeidet omfatter det såkalte Nytorvet (begge siden av det gamle bussterminalbygget), havneområdet og kollektivknutepunktet, og ser disse områdene i sammenheng. Hensikten er å finne løsninger som både ivaretar behovene til reisende og legger til rette for en mer attraktiv og tilgjengelig sjøfront.
– Vi skal finne gode løsninger for de reisende, men vi må også se på hvordan dette området kan utvikles for hele byen. Nå skal politikerne ta stilling til hvilken retning utviklingen av området skal ta. Målet er å binde sentrum og havna tettere sammen og gjøre området rundt gamle rutebilstasjonen og Nytorvet til et trivelig sted der folk har lyst til å oppholde seg, sier kommuneplanlegger Ellen Ervik, som leder den tverrfaglige arbeidsgruppen.
Før reguleringsarbeidet går videre, ønsker kommunen en politisk forankring av det anbefalte hovedgrepet og den langsiktige utviklingsretningen for området. Målet er å sikre en felles retning for planarbeidet før tekniske løsninger, arealbruk og økonomiske konsekvenser utredes nærmere.
Tre planskisser viser mulighetene
Rådgivningsfirmaet DRMA Arkitekter har sammen med en arbeidsgruppe fra Harstad kommune og Harstad Havn utarbeidet tre planskisser som viser ulike måter å utvikle området på. De tre skissene bygger på samme hovedgrep, men viser ulike muligheter for hvordan området kan utvikles.
- Planskisse 1: Videreutvikling av dagens bussterminal og oppgradering av Nytorvet, med begrensede fysiske inngrep.
- Planskisse 2: Omforming av byterminalen og ny kollektivforbindelse gjennom Nytorvet, uten full ombygging av riksvegen.
- Planskisse 3 (anbefalt): En omforming av trafikkarealene langs Fjordgata som legger til rette for en integrert gateterminal. Dette frigjør arealer på Nytorvet og åpner for bedre sammenheng mellom sentrum, Nytorvet og havneområdet.
Anbefaler planskisse 3 som langsiktig målbilde
Kommunedirektøren anbefaler at planskisse 3 legges til grunn som et langsiktig målbilde for utviklingen av området. Dette er samtidig det mest omfattende alternativet, og tekniske løsninger, trafikkavvikling, kostnader og finansiering må utredes grundig. Deler av planskisse 1 eller 2 kan derfor være aktuelle som etapper underveis, så lenge kortsiktige tiltak ikke låser den langsiktige løsningen.
Skal gi retning
Den politiske behandlingen handler om å avklare hvilken retning kommunen skal arbeide videre etter, og om planskisse 3 skal være det langsiktige målbildet for området. Utvalg for plan og næring skal ikke ta stilling til detaljert utforming, tekniske løsninger eller investeringsnivå på nåværende tidspunkt.
– Arealbruk, utforming og økonomi skal utredes videre i det kommende reguleringsarbeidet, der det legges opp til bred medvirkning og dialog med innbyggere, næringsliv, grunneiere og berørte myndigheter, sier Ervik.