Skolestruktur i Harstad: Foreslår høring om Sørvik og Øyriket – vil skjerme Kanebogen og Stangnes
Harstad kommunes administrasjon har gått gjennom alle de 38 høringsinnspillene til skolestruktursaken og vurdert ulike løsninger for å redusere kostnadene når det blir markant færre elever.
Kommunedirektøren anbefaler å beholde Kanebogen skole og Stangnes ungdomsskole, og å sende et nytt forslag om nedleggelse av Sørvik skole og skoledelen ved Øyriket oppvekstsenter på en ny høring.
Ikke tilstrekkelig
Høringsinnspillene har vært en del av grunnlaget for å vurdere ny skolestruktur i Harstad. Ingen av alternativene som har vært på høring, gir tilstrekkelige innsparinger. Kommunestyret har satt et innsparingsmål på 27 millioner kroner i 2027 og 36 millioner i 2030, for å nærme seg kostnadsnivået i sammenlignbare kommuner.
Elevtallet synker
Befolkningsutviklingen endrer Harstads utgiftsbehov markant. Fram mot 2036 faller det beregnede utgiftsbehovet i grunnskolen med 46 millioner kroner, mens behovet innen pleie og omsorg øker med 194 millioner kroner. På ungdomstrinnet alene synker elevtallet med 19,3 prosent innen 2031. Samtidig gjør færre innbyggere i yrkesaktiv alder rekrutteringen mer krevende, noe som forsterker behovet for å samle ressursene i større og mer robuste fagmiljøer.
Oppgraderingsbehov
Færre elever gir ikke automatisk tilsvarende lavere utgifter. Faste kostnader til skolebygg, ledelse og administrasjon består og må fordeles på færre elever. Skolebyggene har i tillegg et samlet oppgraderingsbehov på om lag 813 millioner kroner. Kommunedirektørens vurdering er at færre skolesteder og klasser samlet sett kan redusere driftsutgiftene og begrense behovet for kutt i selve opplæringstilbudet
Vurdert ulike løsninger
– Vi har vurdert ulike løsninger, inkludert nedleggelse av Medkila skole, men klassetallsanalysene viser at dette ikke gir nødvendig nettoreduksjon i antall klasser. Planene om en ny storskole på sørsida legges bort for å unngå store kapitalkostnader, mens Stangnes ungdomsskole foreslås skjermet for å trygge det særskilt tilrettelagte tilbudet, sier kommunalsjef for utdanning, kultur og integrering, Peder Johnsen.
Overkapasitet
Fordi Sørvik og Øyriket ikke var egne alternativer i forrige runde, må disse nå sendes på en egen, formell høring før politikerne kan fatte et endelig vedtak.
Sørvik og Øyriket er de to skolestedene som har klart laveste kapasitetsutnyttelse. Sørvik skole utnytter i dag kun 44 prosent av kapasiteten med sine 70 elever, mens Lundenes/Øyriket har 50 prosent utnyttelse med sine 40 elever. De fleste andre skolene i kommunen utnytter mellom 70 til over 90 prosent av sin kapasitet.
Mer til undervisning
Beregninger viser 132 klasser i skoleåret 2027 dersom dagens skolestruktur videreføres, mot 124 med forslaget om å avvikle Sørvik skole og skoledelen ved Øyriket. I 2031 er tilsvarende tall 123 og 117 klasser.
– Når vi får færre elever, må vi også se på hvor mange bygg og klasser vi skal ha. Målet er å bruke mest mulig av ressursene på undervisning og oppfølging av elevene, sier Johnsen.
Større fag- og elevmiljøer
Beregningene viser at elevene fra Øyriket kan flyttes til Nordsida og Hagebyen uten behov for flere klasser eller bygningsmessige investeringer. For Sørvik skole foreslås det å utnytte den ledige plassen ved Kila skole fremfor å drifte et eget bygg. Dette kombineres med at deler av Medkila krets overføres til Seljestad ungdomsskole. Samlet reduserer dette antall klasser og kutter faste drifts- og administrasjonsutgifter, samtidig som elevene blir del av større fag- og elevmiljøer. Ingen vil bli sagt opp som følge av en eventuell nedleggelse, men vil i så fall få nytt arbeidssted.
Konsekvensene må utredes før endelig vedtak
Kommunedirektøren presiserer at ingen skoler er vedtatt nedlagt. Formannskapet og kommunestyret skal i denne runden kun ta stilling til om forslagene skal sendes på høring.
Dersom det åpnes høring, skal saken utredes grundig før et eventuelt endelig vedtak. Dette omfatter barnets beste, det psykososiale skolemiljøet, skolevei, trafikksikkerhet, skyss, bemanning og en helhetlig kvalitetssikring av den økonomiske nettoeffekten medregnet omstillings- og transportkostnader. Administrasjonen påpeker samtidig at dersom strukturtiltak ikke gjennomføres, vil innsparingsbehovet bestå og måtte tas som ostehøvelkutt i drift, bemanning eller andre tjenesteområder, noe som vil ramme kvaliteten i opplæringen hardere.
Sist oppdatert
