Trine Lyså, Aase Elven og Margaret Asare. Foto: Øivind Arvola

- Jeg er veldig fornøyd med tjenesten, sier Aase Elven. Hun har hatt trygghetsalarm en stund, og kan ved et trykk på armbåndet aktivere alarmen. Hun vil da kunne samtale med en person på legevakta via en radioenhet sentralt plassert i leiligheten. 

Mer effektivt

- Nå har jeg ikke brukt tjenesten så ofte, men jeg opplever at det går kortere tid å få svar, og jeg får som regel svar fra kommunens ansatte som kjenner meg, sier Aase, og viser frem hvordan det fungerer. Sammen med seg har hun sykepleier Margaret Asare og digitaliseringsrådgiver Trine Lyså fra kommunens digitaliseringsteam. 

App og automatisert

- Vi har oppgradert systemet som håndterer trygghetsalarmene, sier Lyså.  Det som tidligere krevde mye manuelt arbeid og koordinering når alarmen gikk, er nå app-basert og automatisert, slik at det er lett for ansatte å se hvem som har behov for assistanse, hvem som håndterer situasjonen, samt ha direkte dialog med den som utløste alarmen, sier Lyså. 

Også Margaret Asare setter pris på oppdateringen av systemet som håndterer trygghetsalarmene. 

Tidsbruk

Kommunens ansatte har tatt i bruk en app for å håndtere trygghetsalarmer mer effektivt. Fotro: Øivind Arvola

- Tidligere gikk alarmen til legevakta, som så ringte opp til ansvarsvakten i hjemmetjenestedistriktet for å gi beskjed om alarmen. For å fordele denne alarmen måtte ansvarsvakt ha oversikt over alle ansatte og hvilke pasienter de andre på vakt skulle besøke. Ansvarsvakten brukte mye tid på å organisere besøket til den som hadde utløst trygghetsalarmen. Etter utrykking måtte den som hadde håndtert alarmen inn på kontoret for å journalføre hendelsen. Nå er alt mye mer smidig, sier Asare.

Dagens håndtering

Alarmen går fremdeles via legevakta som avklarer alarmene før de sendes videre ut til tjenesten. Legevakta kan gjøre vurderinger og legge inn tekst om hendelsesforløpet på alarmen, slik at de som mottar alarmen kan fortløpende gjøre vurderinger på hvem som skal dra ut, når de skal dra ut og eventuelt hvor mange som bør dra ut. 

- Ansatte logger seg på en app. Via denne appen kan de ansatte håndtere alarmene direkte. Alle som er på jobb og pålogget systemet mottar alarmene som utløses i det distriktet pasienten tilhører. Den enkelte ansatte kan da avgjøre om det er de som kan respondere på alarmen. Dette ved at de for eksempel vet at dette er en pasient som de skal besøke i løpet av dagen, er i området, har kompetanse til å håndtere denne alarmen, eller liknende, sier Lyså. 

Direkte dialog

I tillegg kan de ansatte via appen ringe opp pasienten og dens pårørende, fordi telefonnummer blir hentet direkte fra journalen. 

- På denne måten kan vi avklare med pasienten nærmere hvor akutt situasjonen er, de kan gjøre vurderinger og prioriteringer ut ifra andre arbeidsoppgaver som må gjøres, sier Asare. 

Med appen er alt mye mer smidig, sier sykepleier Margaret Asare. Foto: Øivind Arvola

Loop

Når en ansatt har akseptert alarmen vil de andre kunne se at vedkommende tar ansvar for den. Når situasjonen er avklart kan den ansatte via appen dokumentere direkte i journalen og alarmen vil forsvinne fra oversikten slik at alle som er på vakt har kontroll. Om en alarm ikke blir håndtert av ansatte ute i tjenesten vil alarmen gå tilbake til legevakta. Legevakta vil da sende alarmen på nytt tilbake og eventuelt ringe. Alarmen vil da bli eskalert og går i loop helt til noen har mulighet til å ta den.

Økt trygghet 

- Denne måten å håndtere alarmer på fører til raskere respons og mer presis avklaring rundt situasjonene før de drar ut. Det gir økt trygghet, sikkerhet og kvalitet på tjenesten som utøves. Ettersom alarmene nå registreres digitalt, vil det være mulig å kartlegge aktiviteten på alarmene. Vi kan nå finne ut hvorfor de utløses alarmen og da kunne evaluere tjenestene som gis ved for eksempel å gi tjeneste på en annen måte, sier Lyså,og kommer med et eksempel: Hvis en pasient ofte utløser alarmen i 13-tiden for toalettbesøk kan det legges inn et fast besøk for toalettbesøk ved denne tiden, slik at pasienten slipper å måtte trykke på alarmen for å få hjelp til toalettbesøk. Dette gjør det mer forutsigbart både for pasienten og den ansatte, det gir bedre kvalitet på tjenestene -  og gir oss en mer helhetlig oversikt. Denne arbeidsmåten forenkler de ansattes arbeidshverdag, slik at de kan bruke sine ressurser til det de er best på, sier Lyså.

Aase Elven viser hvordan trygghetsalarmen virker. Foto: Øivind Arvola

Veien videre

Digitaliseringsteamet ser nå på hvordan man kan utnytte systemet videre, ved å eksempelvis la den motta alarmer fra innbyggerne som har GPS, elektronisk medisineringsstøtte, digitalt videotilsyn, utløsing av døralarm eller bevegelsessensorer. 

- Digitaliseringen skal øke trygghet og sikkerhet for den enkelte, og ikke minst for pårørende, som vi opplever mange ganger har store belastninger. I tillegg skal det gjøre arbeidsdagen for de ansatte enklere, gjøre tjenesten mer rustet til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer og gi rett hjelp til rett tid.