I forrige uke kunne vi lese i Harstad Tidende om Martin Sletten på 85 år, som var på korttidsopphold på Helsehuset. For kort tid siden ble Sletten svært syk, og har vært innlagt hos spesialisthelsetjenesten. Som følge av sykdommen har han rast ned i vekt, og han mener det er uforsvarlig å sende ham hjem til et hus han ikke lenger klarer seg selv i. Historien til Martin Sletten er direkte hjerteskjærende.

Sletten er tydelig i sin tale: Det er en skam for samfunnet hvordan politikerne behandler eldre som trenger hjelp. Sletten er også kritisk til at flertallet i kommunestyret har lagt ned åtte sykehjemsplasser ved Olavsgården, og at ferdigbehandlede pasienter blir liggende på vent på sykehuset. Jeg må bare si meg helt enig med Sletten. Det er en skam at Harstad kommune ikke har kapasitet til å hjelpe egne innbyggere i tilstrekkelig grad, og at det politiske flertallet har lagt ned sykehjemsplasser som hadde vært sårt tiltrengt inntil vi får bygget et nytt sykehjem i Harstad.

I møtet i Utvalg for helse og omsorg onsdag 17. november, fikk utvalgets medlemmer opplyst at det er flere eldre som nekter å forlate sykehuset. Det skyldes at kommunen ikke kan tilby et skikkelig pleie- eller omsorgstilbud til dem. Denne situasjonen kan ikke fortsette!

Spørsmål til ordføreren:

Hva synes ordføreren om historien til Martin Sletten?

Er ordføreren enig i uttalelsen fra lederen i Utvalg for helse og omsorg, Kjetil Bjørkelund, at pandemien er årsaken til at vi har en sykehjemskrise i Harstad?

Hvor mange eldre pleietrengende har i 2021 nektet å bli skrevet ut fra spesialisthelsetjenesten, fordi Harstad kommune ikke har hatt et tilfredsstillende pleie- eller omsorgstilbud?

Hvor mange eksempler har vi i Harstad kommune på utskrivningsklare pasienter som har blitt liggende i ukes- eller månedsvis i spesialisthelsetjenesten?

Kan ordføreren redegjøre for fremdriften i arbeidet med å øke kommunens kapasitet til å ta imot egne innbyggere som er utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten?

Kristian August Eilertsen
Kommunestyrerepresentant
Fremskrittspartiet

Spørsmål til ordføreren:

Hva synes ordføreren om historien til Martin Sletten?

Ordføreren er på samme måte som alle andre i denne salen opptatt av at vi skal ha et godt helse- og omsorgstilbud. Fra tid til annen dukker det opp beklagelige enkeltsaker. Selv om vi har en ombudsrolle, behandler vi ikke helse og omsorgsaker til enkeltpersoner politisk, og særdeles ikke i kommunestyret. Jeg kan og vil derfor ikke kommentere karakteristikkene og premissene representanten legger til grunn, eksempelvis uforsvarlig, hjerteskjærende og en skam.

Er ordføreren enig i uttalelsen fra lederen i Utvalg for helse og omsorg, Kjetil Bjørkelund, at pandemien er årsaken til at vi har en sykehjemskrise i Harstad?

Det er en kjensgjerning at pandemien har ført til økt press på enkelte av helsetjenestene i Harstad. Dette inkluderer også Helsehuset, som følge av færre ledige sykehjemsplasser etter at pandemien brøt ut. Harstad er ikke alene om denne utfordringen.

Likevel er det slik at vi over tid har sett en økende utfordring og vi må ta grep for å løse den både på kort og lang sikt. 

Når det gjelder de mer langsiktige løsningene er prosesser igangsatt, jfr svaret på spørsmål 4 og Eilertsens interpellasjon av 28.10.21.

Når det gjelder de kortsiktige og pandemirelaterte utfordringene vil ordfører ta initiativ til et snarlig møte mellom UNN Harstad, Statsforvalter, sammenlignbare kommuner (både administrativt og politisk nivå) for å se på konkrete tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Hvor mange eldre pleietrengende har i 2021 nektet å bli skrevet ut fra spesialisthelsetjenesten, fordi Harstad kommune ikke har hatt et tilfredsstillende pleie- eller omsorgstilbud?

Se vedlegg under . Med de forbehold representanten har tatt – ingen.

 

Hvor mange eksempler har vi i Harstad kommune på utskrivningsklare pasienter som har blitt liggende i ukes- eller månedsvis i spesialisthelsetjenesten?

Se vedlegg under

Kan ordføreren redegjøre for fremdriften i arbeidet med å øke kommunens kapasitet til å ta imot egne innbyggere som er utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten?

Dette er besvart i interpellasjon fra representant Eilertsen 28.10.21, som kan leses på kommunens hjemmeside. 

 

Vedlegg til spørsmål 2

Årsaker til liggedøgn hittil i år utover utskrivningsklar hvor det har vært uenighet mellom kommune og pasient:

  • Pasient 1: 10 døgn: Pasient ønsket seg hjem, men endret deretter mening og ønsket opphold på en institusjon.
  • Pasient 2: 1 døgn: Ikke oppgitt grunn
  • Pasient 3: 23 døgn. Uenighet i helsetilbudet. Samme funksjonsbeskrivelse fra pasient og helsepersonell. Dro til nytildelt omsorgsbolig etter utskrivelse.
  • Pasient 4: 7 døgn: Pasient ombestemte seg og ønsket korttidsopphold, etter opprinnelig å ha ønsket seg hjem.
  • Pasient 5: 2 døgn: Søkt om rullerende opphold. Tilbudt et korttidsopphold, og ønsket ikke dette. Endret mening, og tok imot tilbudet.
  • Pasient 6: 4 døgn: Ønsket ikke tilbud om opphold på et spesifikt sykehjem. Dro hjem.
  • Pasient 7: 1 døgn: Pårørende ønsket ikke utskrivelse
  • Pasient 8: 2 døgn: Uenighet om tilbudet videre. Etter samtale mellom saksbehandler og lege ble det enighet om at kommunens tilbud var tilfredsstillende.
  • Pasient 9: 14 døgn. Ikke tatt i mot plass.

Vedlegg til spørsmål 3

De aller fleste pasientene har ingen ekstra liggedøgn i spesialisthelsetjenesten etter at de er utskrivningsklare. Av de som blir liggende etter at de er utskrivningsklare, har en tredjedel et opphold kortere enn 5 døgn (62 personer). En tredjedel har mellom 5 og 9 døgn (66 personer).

22 pasienter hadde mellom 20 og 29 døgn. Sju personer har natt liggedøgn mellom 30 og 49 døgn. Årsakene kan være mange. Eksempelvis kan det være at kommunen mangler plasser. Føringer fra spesialisthelsetjenesten om institusjonsopphold eller andre tjenester kan medføre en forventning som kommunen i noen tilfeller ikke kan innfri. Pasienter kan ha ønsker om hvor de skal få være etter utskrivelse som kan være vanskelig å innfri på grunn av plassmangel eller at det ikke passer med tildelt plass. Andre ganger kan det være at de nødvendige opplysningene fra sykehuset ikke foreligger, og kommunen kan dermed ikke ta imot pasienten.