Det er for tiden et stort prispress i Norge. Renten har økt mye over flere omganger i år. Drivstoffprisene har vært rekordhøye gjennom hele året. I tillegg har matprisene økt drastisk. Alt har blitt dyrere. Og dyrere skal det bli, dersom man legger til grunn anslagene for utviklingen fremover.

En konsekvens av dette er at mange av våre innbyggere i Harstad sliter med å få endene til møtes. Det er direkte hjerteskjærende å vite at flere av våre innbyggere må velge mellom å kjøpe mat eller å betale andre nødvendige regninger. Man kan bare forestille seg følelsen av skam og nederlag som mange kjenner på fordi man ikke har råd til mat, og man derfor må oppsøke Matsentralen.

Dette er følelser jeg ikke unner noen å kjenne på i Norge fordi man ikke har råd til det aller mest nødvendige. Uansett hvor stor eller liten en familie er, eller hvor mange eller hvor få som utgjør en husstand, er det en forferdelig følelse å ikke vite om man har råd til noe så grunnleggende som mat.

Samtidig er det helt fantastisk at vi har slike frivillige tilbud der man faktisk kan få hjelp i en periode man sliter. Derfor er det viktig at samfunnet stiller opp og støtter disse frivillige tilbudene, slik at det er nok til alle som ber om en hjelpende hand i en vanskelig periode.

Frelsesarmeen i Harstad melder at antall matposer de deler ut har økt mye etter sommeren. Matsentralen anslår at de på landsbasis i år vil dele ut mellom 10 og 11 millioner måltider i år. Dette er en økning på 35 prosent sammenlignet med i fjor. Fremskrittspartiet er svært bekymret over denne utviklingen.

 

Spørsmål:

  1. Er ordføreren bekymret for økt fattigdom i Harstad utovervinteren som følge av høyere rente, høye drivstoffpriser og stadig økende matpriser?
  2. Hvilke ordninger tilbyr Harstad kommune for å hjelpe våre innbyggere som sliter med å få endene til møtes?
  3. Finnes det ordninger som sørger for at overskuddsmat fra kommunens ulikeavdelinger, kan gis til eksempelvis Frelsesarmeen, Blåhuset og lignende?

Kristian August Eilertsen kommunestyrerepresentant Fremskrittspartiet


Svar fra ordfører
Som ordfører både forstår jeg og bekymrer meg for at enkeltpersoner og husholdninger kan få økonomiske utfordringer som følge av økt rente, økte matvarepriser og høye drivstoffutgifter. 

Den norske økonomien er åpen og påvirkes av internasjonale forhold. Nasjonale myndigheters politikk for å holde renter og prisstigning lave er det viktigste grepet for at ikke flere i befolkningen skal få fattigdomsutfordringer, såkalt motkonjunkturpolitikk. 

Lokalt merker vi effektene av økte renter og priser.

Opplysninger fra NAV Harstad tyder på at flere har problemer med å få endene til å møtes. Sosialhjelpsutbetalingene i perioden august til og med oktober i år er ca. 10 % høyere enn for tilsvarende periode i fjor. Antall søkere i samme periode har økt med 35 %. NAV opplyser at økningen i antall søknader om sosialhjelp er særlig stor blant familier (med 1 – 4 barn mellom 0 – 17 år). I 2021 var det 70 familier, mens det er 126 familier som har søket sosialhjelp i perioden. Av disse er det ca. 30 % bosatte flyktninger. 

NAV opplyser at svært mange av de familiene som søker sosialhjelp ikke eier egen bolig og ikke er direkte påvirket av økte boligrenter, men en del kan ha usikret gjeld/forbruksgjeld som medfører økte renteutgifter på forbrukslån. De vil klart merke økte levekostnader, og at de da har mindre penger til å betjene sin gjeld. Mange bor i dårlige boliger, boliger som er kostnadskrevende å varme opp, så på tross av at det ikke er økte strømutgifter i vår landsdel, er det mange som har høye strømutgifter. De som mottar sosialhjelp fordi inntekten er for liten, får også dekning av strømkostnadene, da det tas tar hensyn til hele strømkostanden i utregningen. 

For de familiene som har egen bil, blir det også tatt hensyn til i utmålingen av sosialhjelp. Men det er få saker hvor folk søker om hjelp til drivstoff. NAV er ekstra oppmerksomme på om søkere er i en vanskelig økonomisk situasjon og om de har økte utgifter, på mat og drivstoff, når vi behandler søknadene om sosialhjelp. 

Våre muligheter til å hjelpe innbyggere som sliter med å få endene til å møtes er flere. NAV informerer dem om og behandler søknader om økonomisk sosialhjelp, og vurder det ut fra den enkeltes behov. I tillegg er økonomisk veiledning og gjeldsrådgivning en viktig tjeneste. Erfaringsmessig bidrar det til å styrke muligheten for å mestre egen livs- og økonomiske situasjon. Vi informere også om NAV sin telefon om økonomi- og gjeldsrådgivning. 

Til nå har ikke gjeldsrådgiver fått noen økt tilstrømning av saker, men NAV er forberedt på at det vil komme etter hvert. 

Kommunen har ikke noen utstrakt matproduksjon ute på enhetene. Felleskjøkkenet ved UNN lever mat til hjemmeboende eldre og våre institusjoner. Kommunen har derfor ikke etablert ordninger for fordeling av overskuddsmat fra egne enheter. Det skjer likevel at mat som blir til overs ved arrangementer distribueres til for eksempel Blåhuset.

Kari-Anne Opsal
ordfører