Målet med omstillingen er å sikre bærekraftige tjenester i fremtiden, gjennom en rekke tiltak som skal effektivisere driften og møte de økende behovene i befolkningen. Saken skal opp i kommunestyremøtet 27. februar 2025.

Du kan lese mer om prosessen her. 

Vi har fått inn spørsmål politikere, innbyggere og andre har rundt prosessen. Fristen for å stille spørsmål var innen mandag 24. februar, slik at administrasjonen får tid til å svare. 

Her er spørsmål som er kommet inn, med svar:

Hvorfor er ikke BPA som er et utemerket verktøy for å få ned kostnader nevnt med et eneste ord når det er snakk om omstillingen til helse og omsorg?

BPA tildeles til brukere med et visst tjenestebehov og forutsetter at de kan fungere som arbeidsledere. Det er ikke gitt at BPA alltid er mindre kostnadskrevende – dette vurderes individuelt. Selv om BPA ikke er spesifikt nevnt i omstillingsarbeidet, er det fortsatt en viktig tjeneste i kommunens helsetilbud. BPA inngår i innsatstrappen, der målet er å styrke tjenestene på et tidligere nivå for en mer bærekraftig omsorg. Mer informasjon om BPA finnes på kommunens nettside.

Hei. Lurer på hvordan kommunen skal ivareta alle som er inneliggende på sykehus og på kommunal akutt kortidsplass dersom det skal nedbygges plasser i institusjon når en ser at behovet er så pass stort? Realiteten er at flere blir sendt hjem fra disse kad plassene bare for å bli innlagt i sykehus etter kort tid igjen. En evig ond sirkel på grunn av mangel på plasser til de som trenger det. Pårørende aner ikke sine arme råd fordi de vet at noen må dø før deres kan få en langtidsplass. Hvordan er dette attraktivt hele livet? Skal vi virkelig ikke ivareta og gi omsorg til de som har bidratt med å bygge opp vårt flotte velferdsstat? De som bor hjemme får ikke den hjelpen de trenger når de trenger det. Feks trenger noen bistand til å benytte seg av toalettet. Da har ikke hjemmetjenesten mulighet til å være der på minuttet. Men det er ikke plass på institusjon. Hvordan blir disse godt ivaretatt ved at flere plasser skal nedlegges eller omgjøres? Har dere snakket med helsepersonell som står i disse situasjonene daglig? De som håndterer fortvilte pårørende og utslitte ektefeller.

Harstad kommune har i dag flere sykehjemsplasser enn sammenlignbare kommuner, men erfaring viser at gode helse- og omsorgstjenester ikke nødvendigvis avhenger av antallet institusjonsplasser. Flere kommuner med færre sykehjemsplasser scorer høyt på kvalitet.
Langtidsplasser skal være for alvorlig syke eldre med behov for døgnkontinuerlig pleie, mens korttidsplasser brukes til rehabilitering og avlastning. For å sikre bærekraftige helsetjenester må hjemmetjenesten styrkes, slik at flere kan få god oppfølging hjemme etter sykehusopphold. Målet er å gi rett hjelp på rett nivå og frigjøre ressurser til å styrke tilbudet i hele omsorgstrappen. Vi forstår at endringer skaper bekymring, og vi er i tett dialog med helsepersonell for å finne gode løsninger. Dette er ikke en rask prosess, men et nødvendig arbeid for å sikre gode tjenester i årene som kommer.
 
Hvordan skal akutt-teamet i Øyriket ivaretas, hvis Bjarkøy sykehjem gjøres om til aldershjem?
 

Dagens akuttmedisinske team skal erstattes av en akutthjelperordning, i tråd med Helsedirektoratets nasjonale veileder (desember 2023). Dette er for tiden under utredning, i samsvar med kommunestyrets vedtak 30. mai 2024.

Det er i kommunestyret vedtatt strategier for frivillighet og pårørendeaktivitet. Hvordan tenker kommuneledelsen å operasjonalisere dette arbeidet i det framtidig omsorgsarbeidet?
 
Frivillighetsstrategien skal revideres i 2025, og arbeidet opp i løpet av våren. Frivillighet rettet mot eldre og syke vil være et sentralt fokus og ses i sammenheng med andre tiltak for å utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
Pårørendearbeidet følger den vedtatte pårørendestrategien og iverksettes gjennom tiltak i de ulike enhetene. Pårørende med tyngende omsorgsoppgaver vil bli prioritert i første omgang.

Bjarkøy sykehjem: Hvilken kompetanse dette vil gjelde? Og antall årsverk, inkludert kokk, vaskeri og annet støttepersonell.
Hva skjer med de fast ansatte i administrative stillinger, både for sykehjem og hjemmetjeneste?
Hva skjer med sykehjemslegen på Bjarkøy sykehjem dersom sykehjemmet endrer driftsform?
Veldig ofte har beboere på Bjarkøy sykehjem ektefeller i øyriket. En del av disse ektefellene vil ha betydelig større utfordringer med å komme seg til andre sykehjem i byen for å besøke sine nærmeste. Kan dette bli en merkostnad for kommunen?
Har det vært tatt med i beregningen at det kan komme eventuelle merkostnader til endret driftsform fordi beboere med ektefeller/pårørende får færre besøk av disse, dersom de flyttes til Harstad? Økte behov for medisinering pga stress og uro, og større pleiebehov som følger ved å ta dem ut av hjemlige omgivelser.
Er det gjort vurderinger om liggetidene på utskrivningsklare pasienter på sykehuset vil påvirkes av de foreslåtte endringene?
Antall pasienter som egner seg for aldershjem/omsorgshjem/omsorg pluss vs. Sykehjem i kommunen? Er det gjort en systematisk kartlegging av dette, eller beregninger ut fra indikatorer som demografiske indikatorer/folkehelseindikatorer etc., eller statistisk informasjon for landet som er overført til Harstad?
Deltok Kveldssol sykehjem og Bjarkøy sykehjem/Hjemmetjenesten i Øyriket i den kvalitative intervjurunden (s. 48)?
Med de foreslåtte endringene på Bjarkøya, fra sykehjem til aldershjem med omsorg pluss plasser, vil det da kunne tas administrative beslutninger hva angår bemanninga ved aldershjemmet? Altså at det kan tas administrative beslutninger som øker eller senker bemanninga etter tilsynsbehovet for beboerne? I og med at det ikke lenger vil være et sykehjem med de kravene til kompetanse og bemanning, så går spørsmålet ut på hvilke kriterier for bemanning som vil foreligge, og hvor fleksible disse kan innrettes, og i hvor stor grad det da vil være snakk om administrative beslutninger i forhold til politiske beslutninger.
I tillegg kommer følgende spørsmål: Med endringene fra sykehjem til aldershjem, vil funksjonsnivå og derav pleiebehovet til beboerne i aldershjemmet bestemmes administrativt, eller må endring i funksjonsnivå og pleiebehov til beboerne skje gjennom politisk behandling?
Hvor mye overtid er det på de forskjellige enhetene, i%.

Endringen fra sykehjem til aldershjem vil skje gjennom en egen prosess i dialog med de berørte.

Målet er å drifte med det personellet vi har i dag, og besparelsene vil komme fra å redusere behovet for vikarbyrå. Vi planlegger at en lege fortsatt skal være tilknyttet driften av det nye aldershjemmet. Det vurderes også å opprettholde dagplasser, men antallet må avklares innenfor tilgjengelige ressurser.

Vi ser for oss en tettere samordning mellom aldershjemsdrift og hjemmetjeneste, noe som kan gi en mer effektiv tjeneste. Risiko- og sårbarhetsanalyse vil bli gjennomført når kommunestyret har fattet vedtak, og vi starter prosessen. Innspill fra informasjonsmøter tas med i det videre arbeidet, og det kan komme justeringer innenfor de gitte rammene.

Kriteriene for tjenesten er ennå ikke fastsatt, men det er vesentlige forskjeller mellom et aldershjem og et sykehjem, spesielt når det gjelder pleiebehov. Beboere som får økt behov for pleie utover det et aldershjem kan tilby, må forvente flytting til sykehjem.

Vi forstår bekymringen rundt avstand til pårørende, men bemerker at dagens sykehjem på Bjarkøy også har pasienter som ikke er bosatt i øyriket. Reduksjon i sykehjemsplasser forutsetter at vi kompenserer med andre tiltak tidligere i omsorgstrappen. Disse tiltakene er beskrevet i tiltaksoversikten og har også blitt diskutert på informasjonsmøter.

Vi kan ikke legge ned institusjonsplasser uten å først bygge opp alternative tilbud. Dette kan i en overgangsfase føre til økte kostnader, da nye tjenester må etableres før gamle kan avvikles. Vi ønsker å unngå en situasjon der antallet utskrivningsklare pasienter (USK-pasienter) på sykehuset øker.

Om kartlegging, involvering og overtid:

  • Kveldssol sykehjem har deltatt i intervjurunden, og begge sykehjemmene har vært involvert i gjennomgangen av budsjettmodellen.
  • Overtid varierer mellom enhetene, og i 2024 har det vært en merutgift på 12,4 millioner kroner. All overtid blir analysert.
  • Det er ikke gjennomført en fullstendig kartlegging av hvilke søkere som kan være aktuelle for et aldershjemstilbud, men tjenesten vurderer at dette kan være et relevant tilbud som en del av en helhetlig løsning for sektoren.

Hva er forskjellen på aldershjem, sykehjem og omsorg pluss, heri også ta med økonomi, vederlagsordning og hvem som tar kostander med medisiner etc.

Hvordan er administrasjon på øyrike i dag på sykehjem og hjemmetjenesten. Er det samordnet eller oppdelt?
Hvordan skal det rapporteres i forhold til fremdrift, lages det milepælsplan eller lignende. Dette for å sikre at vi for eksempel har nok botilbud lengre ned i trappen, - før en reduserer og for eksempel at transport til fra dagplasser er avstemt med antall plasser som tas i bruk 
Hvordan jobbes det med turnus og bemanningsplaner. Hvor fleksibelt er det å ha flere turnuser innenfor samme enhet evt samme avdeling.

Er tabellen i rapporten side 43 basert på en og samme pleiefaktor eller er det tatt høyde for forskjellige pleiebehov ved de forskjellige avdelingene/enhetene.

Korttidsplasser i kombinasjon med langtidsplasser – er det mulig å få bedre begrunnelse for samordne dette i en stor enhet og ikke planlegge med en avdeling for korttidsplasser innad i en større enhet. 
Er det mer konkret plan for samordning av frivillige og pårørende. 
 

Administrasjon i Øyriket
Øyriket har i dag en felles administrasjon og ledelse for sykehjem og hjemmetjeneste.

Gjennomføring og milepæler
Alle vedtatte tiltak vil følges opp gjennom egne prosesser med dedikert prosessleder. Vi vil ikke avvikle tiltak øverst i omsorgstrappen før vi har etablert tilstrekkelige tilbud på lavere nivå. Dette blir et sentralt fokus i det videre arbeidet for å sikre en trygg og fornuftig overgang.

Korttids- og langtidsplasser
Erfaring viser at det er mest hensiktsmessig å drifte en egen avdeling med kun korttidsplasser, fremfor å kombinere disse med langtidsplasser innad i et sykehjem.

Valg av Kveldsol for korttidsplasser
Kveldsol sykehjem er valgt fordi det har en høy andel kontinuitetsbærere – ansatte med lang erfaring og høy kompetanse sammenlignet med andre enheter. De ansatte har selv uttrykt motivasjon for denne oppgaven.

Frivillige og pårørende
Samarbeid med frivillige og pårørende er en viktig del av våre strategier, og vi følger opp dette gjennom etablerte strategier og tiltaksplaner.

Hjemmeboende syke, med redusert fysisk eller kognitiv evne, har 4 ganger høyere risiko for å dø i brann. Helse- og omsorgsprosessen innebærer at enda flere syke og sårbare mennesker skal bo enda lenger hjemme. Har Harstad Kommune vurdert denne risiko? Har Harstad Kommune tiltak for å håndtere risikoen? 

Brannsikkerhet for hjemmeboende eldre

Harstad kommune har en egen rutine for kartlegging av brannrisiko hos hjemmeboende eldre som mottar helsetjenester. I tillegg spiller pårørende en viktig rolle i å forebygge brannfarer. Vi oppfordrer pårørende til å bruke sjekklister og råd fra Brannvernforeningen for å bidra til økt sikkerhet i hjemmet.

Brannsikkerhet er et prioritert område i arbeidet med Trygge lokalsamfunn, og tiltak knyttet til brannvern inngår i kommunens aktivitetsplaner. Brannvesenet har en sentral rolle i dette arbeidet.

Videre vil vi vurdere hvordan vi kan styrke informasjonen om brannforebygging på kommunens nettsider, slik at innbyggere og pårørende enkelt kan finne relevante råd og tiltak.

Kan det gjøres rede for hva politikerne legger i begrepet helse og hva som legges i begrepet omsorg, i det pågående omstillingsarbeidet. Hva er kvalitetsmålet for ny struktur.

Spørsmålene som stilles, vil ikke bli besvart fra et politisk ståsted. På generelt grunnlag kan begrepene forklares slik:

Helse og omsorg
Begrepene helse og omsorg henger tett sammen, men de har ulike betydninger:

  • Helse refererer til en persons fysiske, psykiske og sosiale velvære, ikke bare fravær av sykdom. Det handler om hvordan kroppen og sinnet fungerer, og hvor godt en person kan håndtere dagliglivets utfordringer.
  • Omsorg handler om å gi støtte, pleie og hjelp til mennesker som har behov for det, enten det gjelder fysisk, psykisk eller sosialt. Omsorg kan gis av helsepersonell, pårørende eller frivillige og kan foregå i hjemmet, på institusjoner eller i samfunnet generelt.

Kvalitetsmål for fremtidig struktur
En bærekraftig økonomi er et sentralt mål, noe som innebærer at tjenesten må levere resultater innenfor budsjett. Målet med den strategiske dreiningen er å hjelpe innbyggerne til i størst mulig grad å mestre egne helseutfordringer og leve selvstendige liv med minst mulig kommunal inngripen. Når det er behov for tjenester, skal de gis med en helhetlig tilnærming på det beste effektive omsorgsnivået (BEON-prinsippet).

Omstilling og fremtidige utfordringer
Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) viser at det vil bli stor mangel på kvalifiserte helsearbeidere i årene fremover. Kommisjonen understreker at det er nødvendig å intensivere omstillingsarbeidet for å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Norge står, i likhet med andre land, overfor store utfordringer med tilgang på personell, og situasjonen vil bli enda mer krevende mot 2040.

Omstillingsarbeidet handler også om å finne bærekraftige løsninger, slik at helsepersonell kan bruke sin kompetanse på de riktige oppgavene.

Hva er begrunnelsen for å legge ned Bjarkøy sykehjem?

Bjarkøy sykehjem legges ikke ned, men driftsformen endres til aldershjem, og sykehjemsplassene avvikles.

Begrunnelsen for å redusere antall sykehjemsplasser er at Harstad kommune i dag har for mange institusjonsplasser. For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste må vi styrke tilbudet lenger ned i innsatstrappen. Målet er å bygge opp en mer robust hjemmetjeneste slik at flere kan bo hjemme lenger enn i dag.

Samtidig har vi for få lavterskeltilbud, som dagplasser og avlastning, som kan bidra til å utsette eller redusere behovet for sykehjemsplass. Dette er viktige tiltak for å sikre gode tjenester tilpasset innbyggernes behov.

Agenda Kaupang foreslår at Bjarkøy sykehjem legges ned og at det i stedet etableres omsorgsboliger. Kommunen foreslår derimot at sykehjemmet omgjøres til aldershjem. Hvorfor foreslår kommunen aldershjem framfor omsorgsboliger?

I prosessen har vi vurdert omgjøring til boliger med heldøgns omsorg, men etter en helhetlig vurdering ble aldershjem vurdert som den beste løsningen. Innholdsmessig er det mange likhetstrekk mellom boliger med heldøgns omsorg og aldershjem, men aldershjemmet forblir et institusjonstilbud og reguleres av samme lovverk som sykehjem.

Rapporten til Agenda Kaupanger mener at behovet for å antall sykehjemsplasser er lite. Jeg klarer ikke å finne konkrete tall for antatt behov framover. Hvor mange sykehjemsplasser har Harstad kommune pr i dag? Hva blir antallet etter at Bergsodden er utvidetr, og Bjarkøy sykehjem evt. er nedlagt? Hva er prognosen for antall sykehjemsplasser i 2030 og 2040, hvis anbefalingene til Agenda Kaupanger følges opp? 

Harstad kommune har i dag 204 sykehjemsplasser, hvorav 10 er korttidsplasser/avlastningsplasser. I tillegg kommer plassene ved Helsehuset.  Utvidelsen av Bergsodden er ennå ikke ferdig planlagt, men det er estimert rundt 48 nye plasser. Foreløpig er det kun Heggen som er planlagt flyttet dit, og øvrige plasser er ikke finansiert.  Det er vanskelig å gi en presis prognose for behovet for sykehjemsplasser i 2030 og 2040. Faktorer som boligpolitikk, utvikling av innhold i "innsatstrappa" og en robust hjemmetjeneste vil være avgjørende for en bærekraftig løsning.  

Hvilke kriterier brukes ved beregning av Ansikt Til Ansikt tid i pleie og omsorgstjenesten?
Og hvordan kvalitetssikres sannhetsinnholdet i begrepet vikarbruk?


Ansikt-til-ansikt-tid (ATA-tid) er et begrep som refererer til helsepersonellets tid i direkte kontakt med pasienten. Vi benytter rapportuttrekk fra det elektroniske journalsystemet, hvor indikatorene "planlagt tid" brukes. Planlagt tid måles på individnivå (for hver pasient) og viser hvor mye tid som benyttes til å løse oppgavene. Når vi sier at vi har 60 % ATA-tid, betyr det at 60 % av arbeidstiden går med til direkte fysisk pasientarbeid. Dette er høyt sammenlignet med andre kommuner.

Vikar er en medarbeider som erstatter en annen ansatt ved fravær. I vårt ressursstyringssystem må innleie dokumenteres under ulike årsakskategorier. På denne måten får vi oversikt over og innsikt i at innleie skyldes fravær (vikar).

Ser at det er avsatt en hel etasje på det nye helsehuset til kontorer/ administrasjon. Ville det ikke vært mer formålstjenlig å etablere kontorer i lokalitetene til Heggen sykehjem, og la de gamle og syke få sykehjemsplasser i nybygget? Heggen sykehjem fremstår som utdatert, med felles bad og ikke fungerende bad på pasientrommene, dårlig ventilasjon og manglende solskjerming.

De som i dag bor på Heggen sykehjem skal etter hvert flytte til "nye Bergsodden", et nytt bygg som er planlagt med oppstart rundt 2027/2028. Heggen sykehjem, som i dag har 23 plasser, er foreslått å redusere kapasiteten med 9 plasser, slik at de vil ha 14 plasser igjen. Kontorfløya som er planlagt på det nye Helsehuset, skal erstatte kontordrift i flere leide lokaler rundt i byen. Dette vil gi kommunen betydelige besparelser, og disse besparelsene er en del av finansieringen av Helsehuset.

Hvorfor er ikke boliger nevnt i tiltaksplanen? Slik vi oppfatter rapporten fra Agenda Kaupang er riktige boliger på riktig sted et svært viktig element i å prioritere lavere trinn i innsatstrappa...? 

Det er et pågående arbeid med Bolig politisk handlingsplan (oppstart høst 2024). Målet er at denne skal ferdigstilles innen høsten 2025. 

Vi kan ikke finne at konsekvensene av endring av Bjarkøy sykehjem til aldershjem på det øvrige helsetilbudet er belyst i tiltaksoversikten. Hvilke økonomiske og helsemessige konsekvenser vil det ha at man ikke har samme behov for kompetent personell på Bjarkøy, særlig relatert til akuttmedisinsk team og håndtering av trygghetsalarmer?

Tiltaket om å endre Bjarkøy sykehjem til aldershjem er fortsatt under utredning. Vi antar at vi fortsatt vil ha behov for dagens ansatte for å drifte aldershjemmet og hjemmetjenesten. En gevinst ved omleggingen vil være at vi kan redusere antallet stillinger som i dag ikke er besatt, og dermed avvikle bruken av vikarbyråer. Når det gjelder det akuttmedisinske teamet, vil dette bli erstattet av en akutthjelperordning, som beskrevet i den nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet (desember 2023). Arbeidet med denne ordningen er i gang, og kommunestyret har også bedt om at dette utredes i sitt vedtak 30. mai 2024.

Hva betyr  "Vi innfører helhetlig budsjettmodell for å sikre økonomisk bærekraft og bedre ressursutnyttelse"?
Hva er forskjellen på dette og det vi har i dag?

I dag benytter vi oss av tidligere års budsjetter som grunnlag for budsjettplanlegging, uten en strukturert budsjettmodell. En helhetlig budsjettmodell er en systematisk metode som gjør det mulig å lage realistiske og fremtidsrettede budsjetter, basert på analyser av kostnader, inntekter og tjenestebehov. Denne modellen vil bidra til bedre ressursutnyttelse og økonomisk bærekraft ved å gjøre det lettere å planlegge bemanning på en effektiv måte innenfor de gitte økonomiske rammene. I tillegg vil den sikre at innbyggerne får et likeverdig tilbud, uavhengig av hvilket sykehjem eller hjemmetjeneste de mottar tjenester fra.

Antall dagsenterplasser øker fra 48 til 160. og utvider åpningstidene. Hvor er disse tenkt opprettet?Hvor tenkes de lokalisert? Blir dette konsentrert i sentrumsnære bygg?
Tenker en å få til tilbud også i kommunenes utkanter? Og hva med transporttjeneste?

I dag har vi to dagsentre i drift: Bergsodden, som tilbyr 6 plasser 5 dager per uke (totalt 30 plasser), og Havna, som tilbyr 6 plasser 3 dager per uke (totalt 18 plasser). For å kunne øke kapasiteten, er det besluttet å innvilge tilgang på minibuss og egen sjåfør, som er en del av HØP (Handlingsplan for eldreomsorg).

Det er flere alternativer for hvordan vi kan utvide dagsentertilbudet:

Utvidelse av eksisterende tilbud til 80 plasser
Ved å utvide eksisterende dagtilbud på Havna til fem dagers drift, kan vi enkelt øke kapasiteten til 30 dagplasser og utvide til 8 plasser per dag. Videre kan vi vurdere dag- og kveldstilbud, noe som potensielt kan gi opptil 160 plasser.

Nyetablering av dagsenter i Havna
Havnebygget har arealer som kan brukes til tre ulike dagsentre for personer med nedsatt gangfunksjon. Selv om Havna ikke er ideelt egnet for personer i rullestol, kan det fortsatt være et alternativ for personer med gangfunksjon. Hvert senter vil ha 8 pasientplasser, og sammen med Bergsodden dagsenter kan dette gi totalt 160 plasser ved fem dagers drift. Med dag- og kveldåpning kan dette potensielt økes til 320 plasser ved fire dagsentre.

Utvikling av dagsenter i utkantene av kommunen
Det er også planer om å utvikle dagsenter- og aktivitetstilbud i utkantene av kommunen. I dag har vi et aktivitetstilbud på Grytøy én dag per uke, som ikke er et fullverdig dagsentertilbud, men et aktivitetssenter. Det er ingen dagsentertilbud i øyriket eller sør for Kanebogen, og dette kan være et område for videre utvikling.

Transport
Kommunestyret har vedtatt innkjøp av en minibuss og egen sjåfør for å muliggjøre transport til de utvidede dagsentrene med forskjellige åpningstider. Den nåværende bruken av dagsenter begrenses av at vi kun har 8-seters biler som kjøres av helsepersonell, der en person fungerer som sjåfør og den andre henter pasientene hjemme. Dette innebærer utfordringer, da få pasienter kan komme til bilen alene, og det er fysisk krevende for både pasientene og helsepersonellet. Derfor er dagsentertilbudene per i dag kun tilgjengelige for de med gangfunksjon.

Hva betyr bærekraftig system for bil-administrasjon?

Bærekraft handler om å redusere miljøpåvirkning, drive bilene kostnadseffektivt og sikre en systematisk biladministrasjon med riktig kompetanse. I dag må helsepersonell håndtere dette selv, noe som tar tid fra pasientarbeid.

I kommunestyrevedtaket fra 20.10.2022 ble det vedtatt at kommunen skulle vurdere om andre enn hjemmetjenesten kan utføre oppgaver som bilvask, vedlikehold og verkstedtransport.

Det pågår nå et pilotprosjekt i samarbeid med INKO, hvor én av fem avdelinger tester en løsning for bilvedlikehold og reparasjoner. Så langt har prosjektet gitt positive resultater både faglig og økonomisk, samtidig som det bidrar til sosial inkludering gjennom tilrettelagt arbeid. Dette kan bli en bærekraftig løsning for biladministrasjon i kommunen.

Har sett streamen av framlegget av rapporten fra Kaupang.
Her påpekes det hvor viktig det er med tilrettelagte boliger for bl. a eldre nær butikker, aktivitetstibud og apotek. Hva menes med sentrum?  Passer  Sørvik og Lundenes til senterbegrepet?

Agenda kaupangs vurdering er at en spredt bosetning med opphopning av eldre utenfor handels- og servicesoner bidrar til større press på kommunale tjenester. Slik vi har oppfattet det, inngår ikke Lundenes og Sørvik i det som er sentrumsnært i denne sammenheng.

Vi ønsker en utredning/sak på hvilke helsetjenester vi skal ha i Øyriket. Da med fokus på både sykehjemmet som er på Bjarkøy i dag, hjemmesykepleien, akuttordningen, trygghetsalarmer og avlastning av AMK/ambulanse og legevakt i byen.

Vi vil ha konkret svar på det man i tiltaksplanen omtaler som et aldershjem: Hvilke funksjoner skal ligge her? Hva vil bemanningen være? Hvilke andre konsekvenser kan man se ved å omgjøre et sykehjem til et aldershjem?

Øyriket skal fortsatt ha legetjeneste, hjemmesykepleie, aldershjem, fysioterapitilbud, omsorgsboliger og trygghetsalarmer.  I prosessen etter kommunestyrets vedtak vil vi se på eventuelt etablering av dagplasser.

Aldershjem er et institusjonstilbud for personer som trenger pleie og omsorg hele døgnet, men som fortsatt har en viss grad av egenmestring. Beboerne kan ikke ha omfattende behov for medisinsk behandling. Utredningen av aldershjemmet er ikke ferdig, og det vil bli gjennomført en egen prosess for å vurdere ulike løsninger. Bemanningen må tilpasses behovene som skal dekkes.  

Det pågår et arbeid for å etablere en akutthjelperordning, i tråd med kommunestyrets vedtak 20.05.24. Hjemmetjenesten har i dag base i sykehjemmet, og det er et klart mål å samordne ressursene på en måte som gagner både ansatte og beboere.

Hvor stor prosentandel av kommunale stillinger i Øyriket er berørt med de foreslåtte endringsforslagene på Bjarkøy sykehjem, til aldershjem med bemanningsgrad på 0,4? Hvor mange stillinger vil det kuttes med de foreslåtte endringene, og hvor mange prosent av de totale kommunale stillingene i Øyriket utgjør dette?
Og da menes utelukkende kommunale stillinger med fast arbeidsplass i Øyriket, og ikke eksempelvis helsesykepleier på Lundenes skole som kommer utover 1-2 ganger i uka, eller Leirskolen på Grøtavær som har både kontor og ansatte hovedsakelig i Harstad.

Konseptet aldershjem er ikke ferdig utredet, og det finnes flere mulige løsninger. Bemanningen må tilpasses behovene som skal dekkes.  

Aldershjem er for beboere som er mer selvhjulpne enn vanlige sykehjemsbeboere og dermed har et mindre omfattende behov for medisinsk oppfølging. De vil likevel ha behov for praktisk hjelp med daglige gjøremål, medisinsk oppfølging og den tryggheten et fellesskap gir.

Per i dag har vi i øyriket sykepleiere som har hjemmebesøk hos brukere som dekker veldig store avstander over øyriket. Disse er en fantastisk resurs som naturlig nok er knyttet til dagens tilbud med  base på Bjarkøy. De sitter på en enorm kompetanse og for brukere og deres familier er de ett kjærkommet holdepunkt i de tyngste tidene i livene. Hvordan vil denne kompetansen påvirkes av de foreslåtte endringene? Vil dette tilbudet driftes fra byen , noe som selvsagt vil føre til utfordringer dersom fergen ikke går og vil gi dårligere tid til hver bruker?

Dette tilbudet vil fortsatt bli driftet fra Bjarkøy. Fagressursene som er i Bjarkøy i dag vil fortsatt være der etter endringer