SPØRSMÅL FRA KRISTIAN EILERTSEN (FRP)

Saksopplysninger

Tirsdag 17. august fortalte Harstad Tidende historien til Jan R. Brandsdal og hans pårørende. Det de fortalte, var rystende lesing. De pårørende forteller at faren deres kunne gå inn dørene selv ved Stangnes sykehjem, men så ble han verre som følge av behandlingen han fikk.

Brandsdal ble dopet ned, han mistet stå- og gangfunksjonen og ble avmagret. Siden familien tok ham ut av sykehjemmet og påtok seg ansvaret for omsorgen, har Brandsdal lagt på seg 13 kilo og er igjen i stang til å gå. De pårørende er tydelig på at faren deres ikke hadde vært i live i dag dersom de ikke hadde tatt ham ut av sykehjemmet og sagt opp plassen. Nåløyet et svært trangt med tanke på å få en sykehjemsplass i Harstad. Når noen da går til det drastiske skrittet å si opp en sykehjemsplass man har fått tildelt, sier det egentlig det meste.

Saken fremstår som så alvorlig og uverdig, at det er behov for å stille uvanlig mange spørsmål i kommunestyret om denne saken og situasjonen i helse- og omsorgstjenesten i Harstad kommune. Det er også beklagelig at ordføreren ikke har sørget for få en sak om dette til behandling, eller i det minste en orientering, i et kommunestyremøte med en uvanlig kort saksliste.

 

Spørsmål til ordføreren:

 

  1. Er bemanningen i helse- og omsorgstjenesten i Harstad kommune generelt, og ved Stangnes sykehjem spesielt, så lav at man ikke er i stand til å gi eldre og pleietrengende helt grunnleggende og nødvendig – og ikke minst verdig – helsehjelp?

 

  1. Hva er terskelen for bruk av tvang overfor beboere i sykehjem i Harstad kommune?

 

  1. Har Harstad kommune nok sykepleiere og vernepleiere ansatt ved Stangnes sykehjem til å kunne tilby beboere aktive miljøterapeutiske tiltak?

 

  1. Er det vanlig praksis i Harstad kommune å medisinere pleietrengende demente så mye at man blir helt nedsløvet og passiv fordi man beveger seg og er aktiv, i stedet for å
 

aktivitetstilbud og miljøterapeutiske tiltak?

 

  1. Kan ordføreren redegjøre for hva man har gjort for å forhindre at noe lignende som Jan Brandsdal har blitt utsatt for, skal skje igjen?

 

  1. Hvor mange klager fra pårørende til beboere ved Stangnes sykehjem, og eventuelt andre sykehjem, er for tiden til behandling hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark?

 

  1. Vil ordføreren sørge for at denne hendelsen spesielt, men også problematikken i mer generell forstand, vil bli satt opp på dagsorden i førstkommende møte i Utvalg for helse og omsorg?

 

  1. Kan denne hendelsen ha en sammenheng med at den politiske og administrative ledelsen av Harstad kommune over tid har jobbet med å kutte et sted mellom opp mot millioner kroner innenfor helse- og omsorgstjenestene?

 

  1. Innser ordføreren og de styrende partiene at det ikke er forsvarlig å kutte opp mot 50 millioner kroner i helse- og omsorgstjenestene i Harstad kommune?

 

  1. Før sommeren ble det rapportert om utfordringer med å få nok kvalifiserte søkere til utlyste sykepleierstillinger i Harstad. Den gang hadde Harstad kommune 14 utlyste sykepleierstillinger, og ordføreren anslo at kommunen ville være i stand til å ansette

«kvalifiserte søkere i 50-60 prosent av stillingene». Er dette fortsatt tilfelle, og eventuelt hvor mange ubesatte sykepleierstillinger har Harstad kommune for tiden?

 

Kristian August Eilertsen Kommunestyrerepresentant Fremskrittspartiet

 

 

  • Er ikke kommunen i stand til å gi eldre og pleietrengende en verdig omsorg?

 

  1. Er bemanningen i helse- og omsorgstjenesten i Harstad kommune generelt, og ved Stangnes sykehjem spesielt, så lav at man ikke er i stand til å gi eldre og pleietrengende helt grunnleggende og nødvendig – og ikke minst verdig – helsehjelp?

 

Harstad kommune skal gi og gir faglig forsvarlige tjenester. Hvordan oppgavene skal løses i årene framover fordrer kontinuerlig jobbing med nye og innovative løsninger, herunder også kvalitet og bemanning, ut fra hva som er våre utfordringer.

 

Bemanningen (pleiefaktor; antall årsverk delt på antall beboere) på Dag/Aften og Natt varierer fra 1,011 til 1,060 på våre institusjoner. Innenfor forsterket behandlingstilbud er faktoren 1,76 på Stangnes/D og Slottet/lindrende 1,97. Det vil bli sett nærmere på hvilken bemanningsnorm vi har og sammenligne dette med hvilken standard andre kommuner har satt for bemanning, for å få et bilde av hvor vi er i forhold til andre.

 

  1. Hva er terskelen for bruk av tvang overfor beboere i sykehjem i Harstad kommune?

 

Harstad kommune har prosedyrer som er i tråd med regelverket på dette området. Ansatte får opplæring i dette lovverket allerede ved tilsetting via eget e-læringskurs. Som hovedregel er all helsehjelp frivillig. Det skal alltid forsøkes tillitsskapende tiltak før helsehjelp evt. utføres med tvang. Målet er alltid å gjøre det vi kan for å unngå bruk av tvang, men dersom det er nødvendig, forsøkes minst inngripende tiltak først.

 

  1. Har Harstad kommune nok sykepleiere og vernepleiere ansatt ved Stangnes sykehjem til å kunne tilby beboere aktive miljøterapeutiske tiltak?

 

Ja, Stangnes sykehjem har 13,5 årsverk på dag og aften med sykepleiere/vernepleiere, og alle stillinger er besatt utenom 1x100% stilling som er under utlysing.

Sykehjemmet har de siste måneder rekruttert 3 personer (sykepleier/vernepleier) som nå er i full operativ drift. Utover å ha forsterket drift på en fløy (D), har sykehjemmet vanlig bemanning som øvrige sykehjem. I tillegg bidrar også fagarbeidere og assistenter med å tilby beboere aktive tiltak iht egen kartlegging.

 

  1. Er det vanlig praksis i Harstad kommune å medisinere pleietrengende demente så mye at man blir helt nedsløvet og passiv fordi man beveger seg og er aktiv, i stedet for å aktivitetstilbud og miljøterapeutiske tiltak?

 

Det er ikke vanlig praksis. All medisinering forordnes av sykehjemslegen, på indikasjon. Vi har fokus på personsentrerte aktiviteter med mål om å redusere behov for denne type medisinering. Dette gjelder både på avdelinger for personer med demens og øvrige sykehjemsavdelinger.

 

  1. Kan ordføreren redegjøre for hva man har gjort for å forhindre at noe lignende som Jan Brandsdal har blitt utsatt for, skal skje igjen?

 

Vi har prosedyrer som definerer hvordan pasient- og pårørende oppfølging skal foregå. Hver pasient tildeles en primær- og en sekundærkontakt. Det er definerte oppgaver til hver av rollene. Ved innkomst i sykehjem, gjennomføres innkomstsamtale mellom primærkontakt og pasient/pårørende. Det utarbeides en tiltaksplan der pasientoppfølgingen beskrives ut fra den enkeltes sykdomshistorie og behov. Tiltaksplanen skal brukes for å gjennomføre nødvendig helsehjelp, samt observasjoner og dokumentasjon knyttet til dette. I løpet av de første ukene, gjennomføres også en livshistoriekartlegging som legger grunnlag for miljøterapeutiske tiltak. Det utarbeides en idebank med aktiviteter som passer den enkeltes ønsker og behov, og som gjennomføres på faste dager. Ut over dette skjer det også spontane aktiviteter både innen- og utendørs. Vi har særlig oppmerksomhet på de nevnte rutinene på hvert sykehjem gjennom egen internkontroll på dette. Ved avvik og uønskede hendelser skal vi se på hva som er årsak/ene, fremme læring og forebygge at tilsvarende skjer igjen.

 

  1. Hvor mange klager fra pårørende til beboere ved Stangnes sykehjem, og eventuelt andre sykehjem, er for tiden til behandling hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark?

 

Ingen bortsett fra nevnte klage, der pårørende ifølge Harstad Tidende har varslet at de har klaget til Statsforvalteren.

 

  1. Vil ordføreren sørge for at denne hendelsen spesielt, men også problematikken i mer generell forstand, vil bli satt opp på dagsorden i førstkommende møte i Utvalg for helse og omsorg?

 

Utvalgsleder har allerede bedt om redegjørelse på hvordan det arbeides med dette, og hvilke tiltak som er iverksatt til neste utvalgsmøte.

 

  1. Kan denne hendelsen ha en sammenheng med at den politiske og administrative ledelsen av Harstad kommune over tid har jobbet med å kutte et sted mellom opp mot millioner kroner innenfor helse- og omsorgstjenestene?

Vi kan ikke se at det er sammenheng mellom denne hendelsen og reduserte budsjettrammer i og med at institusjonene så langt har videreført sine budsjettrammer. Pr juli har Stangnes sykehjem netto lønnskostnader (eks. pensjon og arbeidsgiveravgift) som er litt høyere enn i 2019 og 2020, selv hensyntatt forventet lønnsvekst. Det er dermed ikke redusert noe i drifta sammenlignet med de siste årene.

  1. Innser ordføreren og de styrende partiene at det ikke er forsvarlig å kutte opp mot 50 millioner kroner i helse- og omsorgstjenestene i Harstad kommune?

 

Kommunestyret har vedtatt strategi for drift i balanse for perioden 2020-2022 11.06.2020 i tillegg til Budsjett og økonomiplan 2021-2024 (desember 2020) hvor rammene for kommunens virksomhet inklusive helse og omsorg er lagt. Det erfeil at det er vedtatt kutt i budsjettrammene til helse og omsorg. Det som er vedtatt er en strategi for få forbruket i samsvar med vedtatt budsjett. Kommunestyret har sagt at

 

Harstad kommune skal bruke to år på denne prosessen, og planlagt med å bruke ca. 40 mill. kroner av kommunens sparepenger for å gi nødvendig tid til omstilling.

Harstad kommune bruker mer ressurser på helse og omsorg enn sammenlignbare kommuner, og har også planlagt å gjøre dette også i fremtiden. Den demografiske utviklingen med en sterk økning i antall eldre, særlig over 80 år, gjør at det må påregnes at helse- og omsorgsbudsjettet må styrkes det neste tiåret.

 

  1. Før sommeren ble det rapportert om utfordringer med å få nok kvalifiserte søkere til utlyste sykepleierstillinger i Harstad. Den gang hadde Harstad kommune 14 utlyste sykepleierstillinger, og ordføreren anslo at kommunen ville være i stand til å ansette

«kvalifiserte søkere i 50-60 prosent av stillingene». Er dette fortsatt tilfelle, og eventuelt hvor mange ubesatte sykepleierstillinger har Harstad kommune for tiden?

 

Av totalt ca. 770 årsverk innen helse og omsorg har vi i dag 43 årsverk som ikke er besatt av fast ansatte. Det utgjør ca. 5,6 % av det totale antallet årsverk. Av disse er 21,25 årsverk sykepleierårsverk.

Disse årsverkene er i all hovedsak besatt med vikarer i påvente av at stillingene blir besatt permanent. Stillingene er besatt av pensjonister på pensjonistvilkår og vikarer i påvente av at stillingene blir lyst ut og tilsetting skjer.

 

Kommunen har per tiden sju 100 % sykepleierstillinger under utlysning. Noen av disse er annengangs utlysning på grunn av at stillingene ikke ble besatt ved førstegangs utlysning. En utfordring er at mange av søkerne på disse stillingene er interne søkere, som når de bytter stilling internt i kommunen etterlater seg en ny ledig stilling.

 

Rekrutteringen av fagpersonell innen helse og omsorg er en nasjonal utfordring. Spesielt et det utfordrende å rekruttere autorisert helsepersonell med høyere utdanning. Kommunedirektøren har i drøftingsmøte før årets lokale forhandlinger signalisert at rekrutteringsutfordringen innen helse og omsorg vil bli prioritert fra kommunens side.