Spørsmål klimabudsjett:

Under konsekvensanalyse i saken om klimabudsjett står det at dette arbeidet er ressurskrevende. Hvor mye penger bruker Harstad kommune på klimabudsjett og regnskap? Med andre ord, hvor mye hadde vi spart på å la dette være?

Svar: De ressurser kommunen bruker på politisk sak om arbeidet med klimabudsjett og regnskap er de administrative ressursene som går med til oppgaven. Oppgaven prioriteres med bakgrunn i kommunestyrets bestilling. I tillegg kommer oppfølging av de konkrete tiltak i handlingsplanen. De tiltak som er ressurskrevende fremkommer av handlingsplanen i saken. F.eks. skogplanting med kr. 375.000,-. Se vedlagt handlingsplan med kostnadsvurdering.

Klimaplanlegging i kommunene er en lovpålagt oppgave, jf. FOR-2018-09-28-1469 (Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning). Harstad kommune har derfor ikke anledning til å «la dette arbeidet være». Det er opp til kommunene å velge planform, og Harstad kommune har valgt å utarbeide klimabudsjett iht. nasjonal veileder/standard, noe som forenkler prosessen.


Spørsmål miljøfyrtårn:

Hvor mye bruker Harstad kommune på miljøfyrtårn hvert år?

Svar: De direkte merkostnader i forbindelse med sertifisering påkommer ved at kommunen betaler en årlig serviceavgift til Stiftelsen Miljøfyrtårn som omfatter bruk av deres nettside, portal, materiell, verktøy mv. Avgiften var i 2021 på kr 86.400,- eksklusiv mva. (108.000 inkl. mva.). I tillegg til dette kommer utgifter til sertifisør (revisor) ifm. sertifiseringen/godkjenningen. Sertifisørkostnaden for å få godkjent barnehagene var kr. 83.125,50 inkl. mva, det vil si kr. 5.195,- per barnehage. Sertifisørkostnaden for rådhuset var kr. 29.687,50.   

I tillegg til dette brukes det også andel av personalressurser til de som er involvert i arbeidet i kommunen.


Spørsmål Grottebadet:

I tabell kjøp av tjenester -  tilskudd som er vedlagt budsjett og økonomiplan står Grottebadet oppført flere plasser. I ihht. tabell mottar de 1,4 pluss 2,645 mill. pr. år I tillegg kjøpes det tjenester som tilfluktsrom og svømming.

Kommunen eier Grottebadet, burde ikke tilfluktsrom vært gratis, eller er dette en måte å «subsidiere» Grottebadet? Hvor mye tilskudd/støtte får Grottebadet totalt?

Svar:

Det er fire elementer når det gjelder Harstad kommunes forhold til Grottebadet. Tre av elementene er kjøp av tjenester mens det fjerde er tilskudd.

Harstad kommune som rettighetshaver har en avtale med Grottebadet AS (tidligere Harstad Fjellhall AS) som eier av eiendommen. Avtalen er uoppsigelig og gjelder i 40 år fra og med 1/7-2003. Avtalen gjelde de to elementene under.

1. Fortrinnsrett til bruk av konkurransebassenget til skolesvømming og annen ikke-kommersiell organisert svømming i kommunal regi inntil 220 dager per år i tidsrommet 08.30-14.30, men ikke 23/6-15/8. For dette betaler kommune 1 millioner kroner per år (beløpet indeksreguleres ikke) 

2. Fjellhallen er bygget slik at den skal tilfredsstille kravene til offentlig tilfluktsrom i henhold til forskriftene. Harstad kommune er ansvarlig for å holde tilfluktsrommet ved like etter forskriftene. Grottebadet er i henhold til denne avtalen engasjert til å utføre vedlikehold av anlegget, herunder også teknisk anlegg og utstyr. For dette betaler kommunen kr 500 000,- per år (beløpet indeksreguleres ikke)

3. Selve skolesvømmingen, dvs. betaling per elev, betaling for badevakter/instruktører etc. er regulert i egen avtale med Grottebadet og indeksreguleres hvert år. Budsjett 2022 er på kr. 2,65 mill.

4. Harstad kommune yter et årlig kapitaltilskudd på 1,4 mill. kroner til Grottebadet for å bistå til at de skal klare å betale renter og avdrag på sine lån. Dette beløpet var i utgangspunktet over 4 millioner kroner, men er gradvis trappet ned etter hvert som Grottebadet har bedret sine driftsresultat og selv blitt i stand til stadig å dekke større andel av sine kapitalutgifter. Tilskuddet har nå vært 1,4 millioner kroner over flere år.


Spørsmål:

Visit Harstad mottar 947 000 pr. år. Hvordan kan de sidestilles med North Up som leverer de samme tjenesten? Kan tilskuddet deles i to for likebehandling, eller oppnås likebehandling kun ved at Visit Harstad ikke lengre får noe tilskudd?

Svar:

Visit Harstad er Harstad kommunes verktøy for reiseliv- og destinasjonsutvikling. Kommunens eierandel er 99,9 %. Oppgaver tildeles Visit Harstad i henhold til tildelingsretten for utvidet egenregi. Likebehandlingsvurdering er i så måte ikke relevant i denne sammenheng.

Visit Harstad finansieres gjennom salgsinntekter, prosjektfinansieringer og (offentlig) kostnadsdekning for tildelte tjenester. Tilsvarende løsninger er i hovedsak gjeldende for andre destinasjonsselskaper.

Visit Harstad tilbyr tjenester på 5 hovedområder:

  • Merkevareledelse
  • Synlighet
  • Destinasjonsutvikling
  • Vertskap
  • Turistinformasjon

Disse er spesifisert med 35-40 deloppgaver, hvorav operativ turistinformasjon er en svært liten del av dette.

North Up as er 100% privat eid selskap som er sertifisert som turistinformasjon. Turistinformasjon er i dag først og fremst en digital dialog mellom en destinasjon og de reisende (som enkeltindivider eller i grupper). Visit Harstad har etablert informasjonsløsninger overfor reiselivsmarkedet i et nært samarbeid med hotellene og overnattingssteder i regionen, samt viktige turistattraksjoner (eks. Sør-Troms museum).

North Up har tilgang til -, og kan nyttiggjøre seg de digitale løsninger Visit Harstad utvikler.

 

Hugo Thode Hansen
Kommunedirektør

VEDLEGG: Handlingsplan klimabudsjett

Kilde

Ansvar enhet

Tiltak

Kostnad

Estimert utslippsreduksjon

Kommentar

Tiltak med kvantifisert effekt

Veitrafikk

ØKO

Anskaffe elbiler når dagens bilpark skal byttes ut

Avhengig av biltype. Mulig ekstern finansiering for elvarebiler (Enova)

Ca. 400 tonn årlig hvis halvparten av bilparken erstattes med elbiler

Kommunale kjøretøy står for om lag 5 % av utslippene fra veitrafikk i Harstad kommune, eller ca. 850 tonn CO2.

Areal

ABY

Skogplanting, totalt 400 dekar over 4 år

Kr 375.000 innarbeides årlig i BØP 2022-2025. Mulighet for tilskudd (NMSK-midler)

Opptak av klimagasser, ikke utslippsreduksjon. 70 tonn CO2 per daa ved hogstmoden alder (etter 75 år). Samlet opptak for tiltaket er 28.000 tonn CO2 fram mot år 2100. Effekt vises ikke i ordinært klimaregnskap. 

Langsiktig klimatiltak, opptak av CO2 først etter flere tiår.

Sjøfart

HHKF

Etablering av landstrøm til skip

Iht. eget budsjett hos Harstad havn. Delvis ekstern finansiering (Enova)

Varierer fra prosjekt til prosjekt. Stangnes: 86 tonn årlig fra 2021/22.

Mulige utfordringer knyttet til nettkapasitet.

 

Tiltak uten direkte effekt, men forutsetning for andre tiltak

Annen mobil forbrenning/ Oppvarming

BYG

Kreve klimaregnskap i kommunale byggeprosjekt

Ingen kostnad

Ingen direkte effekt, men kan føre til utslippskutt i hvert enkelt prosjekt

Forutsetning for å velge klimavennlige løsninger i byggeprosjekt

 

Arealbruk

ABY

Kreve klimaregnskap for arealbruksendring i plansaker

Ingen kostnad

Ingen direkte effekt, men kan føre til utslippskutt i hver enkelt plansak

Forutsetning for å velge klimavennlige løsninger i plansaker

 

 

Tiltak uten kvantifisert utslippsreduksjon. Kvalitativ vurdering av effekt.

Veitrafikk

DRU

Etablere flere sykkelparkeringsplasser i sentrum

Iht. til eget budsjett. Kostnad varierer fra prosjekt til prosjekt.

♦♦

Vanskelig å estimere og tallfeste.

 

Tilrettelegging for syklende er et viktig tiltak for å stimulere innbyggere til å velge sykkel fremfor privatbil.

Bygg

BYG

Vurdere passiv- og lavenergibygg, samt økt bruk av tre og klimavennlige byggematerialer i kommunale bygg

Vil variere fra prosjekt til prosjekt. Mulig delfinansiering via Klimasats, Enova, grønne lån mv.

♦♦♦♦

Utslippsreduksjon utenfor kommunens grenser. (Indirekte utslipp er ikke tatt med i klimaregnskapet).

Miljø- og klimakravene må stilles tidligst mulig i byggeprosessen (allerede under prosjektering) for å unngå større merkostnader

Bygg

BYG

Vurdere BREEAM-sertifisering av nybygg

Vil variere fra prosjekt til prosjekt.

♦♦♦

Energieffektivisering og utslippsreduksjon utenfor kommunens grenser. (Indirekte utslipp er ikke tatt med i klimaregnskapet).

Miljøsertifiseringsordning for nybygg, stiller krav til bl.a. materialer, energi, avfall, arealbruk, forurensning, innemiljø mv.

Annen mobil forbrenning, Sjøfart, Veitrafikk

Næring

Geographical Islands FlexibiliTy (GIFT)

Iht. eget budsjett, finansiert med EU-midler

Foreløpig ukjent, tall ikke publisert per okt 21