Konsulentfirmaet Agenda Kaupang har gjennomført en fersk analyse av Harstad kommunes økonomi samt helse- og omsorgstjenester. Analysen, basert på kommunens regnskapstall for 2023 og sammenlignet med andre kommuner, peker på et økende behov for effektivisering og omstilling innen helse- og omsorgstjenestene.

Økonomiske nøkkeltall gir grunn til bekymring

Harstad kommune hadde et negativt netto driftsresultat på 84 millioner kroner i 2023, etter positive resultater i de foregående årene. Lånegjelden er på 4,4 milliarder kroner, som utgjør over 130 prosent av driftsinntektene. Kommunen driver med underskudd i driften, som må dekkes av oppsparte midler. Uten kostnadsreduserende tiltak, vil sparepengene snart være brukt opp. 

Pleie- og omsorgstjenester krever effektivisering

Pleie- og omsorgssektoren yter flest tjenester for Harstads befolkning, med 35,8 prosent av netto driftsutgifter. Analysen viser at utgiftsnivået er høyere enn i sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor institusjonsdrift og hjemmetjenester. Høy andel brukere, høye kostnader per bruker og per plass, og et høyt antall kvadratmeter per bruker i institusjon trekkes frem som mulige årsaker.

Helseutgifter over snittet

Også helseutgiftene er høyere enn i sammenlignbare kommuner, hovedsakelig drevet av kostnader til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering. Rapporten peker på rekrutteringsutfordringer i fastlegetjenesten, med et betydelig antall innbyggere på venteliste for fastlege og ingen ledige lister.

Ansatte etterlyser bedre organisering og ressursbruk

Intervjuer med ansatte i helse- og omsorgssektoren bekrefter utfordringene. De ansatte er stolte av det helsefaglige fokuset og tjenestekvaliteten, men peker på bemanningsmangel, høyt sykefravær, avhengighet av vikarbyråer og et forventningsgap mellom hva tjenestene skal levere og ressursene som er tilgjengelige. De etterlyser tydeligere strategisk retning, bedre samarbeid mellom enheter, tydeligere ansvarsfordeling og bedre ressursstyring.

Behov for tiltak og omstilling

Analysen gir et tydelig signal om at Harstad kommune må iverksette tiltak for å sikre en bærekraftig økonomi og tjenesteproduksjon i årene som kommer. Rapporten gir ikke konkrete anbefalinger, men funnene peker mot flere områder for forbedring.

– Vi er svært glade for at rapporten fra Agenda Kaupang endelig foreligger. Det har vært jobbet godt siden september fra alle parter for å få på plass kunnskapsgrunnlaget som nå foreligger, sier kommunalsjef for helse og velferd; Torill Skår. Hun sier jobben med å omstille tjenesten har allerede startet.

Blir med videre

– Vi får nå god hjelp av rapporten med underliggende analyser i vårt videre arbeid.  Agenda Kaupang skal også være med litt videre i arbeidet med å få på plass tiltak som samsvarer med de økonomiske målene i årene fremover, sier Baard B. Haugen som har prosjektlederansvaret internt i Harstad kommune for kostnadsreduksjonsprogrammet innen helse, velferds- og omsorgstjenestene.

Rapporten presenteres for helse- og omsorgsutvalget 12. desember. Forslagene og anbefalingene skal deretter bearbeides av kommuneadministrasjonen. Det endelige forslaget til effektivisering og omstilling innen helse- og omsorgstjenestene skal til politisk behandling i februar 2025.

Se vedlegg lenger ned for rapportene og analysene.

Kan sette inn en rekke tiltak

Rapporten viser en rekke felt hvor kommunen kan sette inn tiltak:

1. Økonomi og ressursforvaltning

  • Redusere lånegjeld: Utvikle en langsiktig plan for å redusere gjeldsgraden og frigjøre midler til drift.
  • Øke netto driftsresultat: Identifisere tiltak for å øke inntektene eller redusere kostnadene.
  • Effektivisere ressursbruken: Forbedre planlegging, ressursstyring og gjennomgå pleiefaktorkalkulering. Vurdere grunnbemanning og redusere avhengigheten av vikarbyråer.
  • Redusere vedtaksvolum og tjenestetildeling: Fokus på å redusere antall vedtak og timer, særlig for yngre brukere.

2. Effektivisering og kvalitet i tjenestene

  • Effektivisere pleie- og omsorgstjenester: Redusere kostnader per bruker/plass, optimalisere arealbruk, og styrke forebyggende tiltak.
  • Analysere kostnadsdrivere i legetjenesten: Grundig analyse av høye kostnader i legetjenesten og vurdering av alternative modeller.
  • Systematisk evaluering: Kontinuerlig evaluering av tjenester og tiltak for å sikre effektivitet og kvalitet.

3. Rekruttering og arbeidsvilkår

  • Styrke fastlegetjenesten: Rekruttere og beholde fastleger for å sikre tilstrekkelig kapasitet.
  • Rekruttering og kompetanseutvikling: Utarbeide en helhetlig strategi for rekruttering og kompetanseheving.
  • Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår: Tiltrekke og beholde kvalifisert personell.

4. Forebyggende og brukerrettede tiltak

  • Prioritere forebygging: Styrke aktivitetssentre og rehabilitering for å redusere behovet for tyngre tjenester.
  • Økt fokus på folkehelse: Satsing på forebyggende helsearbeid for å redusere fremtidige behov for kostbare tjenester.
  • Involvering av brukere og pårørende: Sikre brukermedvirkning i planlegging og utvikling av tjenester.

5. Samhandling og organisering

  • Forbedre samhandling og kommunikasjon: Etablere tydelige rutiner for samarbeid på tvers av enheter og nivåer.
  • Tydeliggjøre roller og ansvar: Sikre effektiv samhandling gjennom klare ansvarsområder.
  • Etablere flere samhandlingsarenaer: Legge til rette for tverrfaglig samarbeid.

6. Teknologi og innovasjon

  • Velferdsteknologi: Integrere teknologi systematisk i tjenestene og sikre tilstrekkelig opplæring for ansatte.

7. Boligpolitikk og tettstedsutvikling

  • Boligpolitikk for eldre: Bruke boligpolitiske virkemidler for å sikre nærhet til tjenester og fasiliteter.