Harstad kommune står overfor store endringer i befolkningssammensetningen de kommende 10 årene. Det blir færre grunnskoleelever, færre yrkesaktive og flere eldre. Prognosene viser en elevtallsnedgang på 445 elever de neste ti årene, og at ⅔ av denne (296 elever) kommer de neste fem årene. Elevtallsnedgangen alene gjør det nødvendig å se på skolestrukturen, og behovet forsterkes av andre endringer i befolkningssammensetningen. Telemarksforskning har laget en rapport med forslag til endringer i skolestrukturen. 

Samtidig har Harstad kommune fått kartlagt og evaluert kostnadene knyttet til spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og styrket tilbud til førskolebarn. Utredningen fra Telemarksforkning er gjennomført som en del av kommunens kostnadsreduksjonsprogram og viser at kommunen har betydelig høyere utgifter enn gjennomsnittet. Rapporten gir konkrete anbefalinger for å redusere kostnadene, blant annet ved å fase ut spesialskoler, integrere spesialpedagogisk hjelp i ordinære tilbud og optimalisere ressursbruken i skoler og barnehager.

En høringsprosess en viktig del av denne prosessen.

Utvalg for oppvekst og kultur skal på møtet den 10.10.24  ikke ta stilling til realiteten i rapportene, men kun sende de ut på høring.

Utvalget vil deretter inviteres til å ta stilling til realiteten i rapportene fra Telemarksforskning og kommunedirektørens konkrete innstilling til vedtak i kommende politiske saker til utvalget den 20.11.24, som sluttbehandles endelig i kommunestyret 05.12.24.

Du kan sende inn dine innspill til postmottak@harstad.kommune.no innen 31. oktober 2024.

MERK! Da kommunedirektørens forslag gikk lenger enn forslagene som har vært på høring, gjennomføres det en egen høring på forslaget som gjelder område sørbyen. Her er høringsfrist 28. november 2024. Les om forslagene og alternativene her, samt hvordan du kan komme med innspill.

  • Merk innspill til skolestruktur med “sak 23/7262”.
  • Merk innspill knyttet til spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og styrket tilbud til førskolebarn med “sak 24/10554”.

Alle innspillene er offentlige, og kommer i postlista til Harstad kommune. 

Se innspill til saken om skolestruktur (NB! postlisten har noen dagers forsinkelse på utlisting):

Se innspill

 

Se innspill til saken om spesialpedagogikk (NB! postlisten har noen dagers forsinkelse på utlisting):

Se innspill

Oppsummering av høringsinnspillene (per 5. november 2024)

Rapporten har vært på åpen høring i perioden 11.- 31.10. Elevråd, FAU, SU, Harstadkommunale foreldreutvalg og tillitsvalgte har vært invitert til å komme med høringsinnspill. Høringsinnspillene med kommunedirektørens kommentarer er vedlagt saken. 

Høringsrunden har avdekket et bredt spekter av synspunkter og bekymringer knyttet til den foreslåtte skolestrukturen i Harstad kommune. Innspillene berører sentrale temaer som barnas beste, økonomiske konsekvenser, skolemiljø, lokalsamfunn og bærekraft. Nedenfor gis en oppsummering av høringsinnspillene kommentarer til disse:

Bekymring for nedleggelse av skoler:

Flere høringsinstanser, inkludert privatpersoner, FAU, ansatte ved berørte skoler og lokalutvalg, uttrykker bekymring for forslaget om å legge ned Kanebogen, Stangnes, Lundenes og delvis Sørvik skole. Argumentene mot nedleggelse inkluderer:

■ Negative konsekvenser for skolemiljø, oppvekstvilkår, idrettslag og kulturliv i bygdene.

■ Tap av et godt læringsmiljø i Kanebogen, med nærhet til naturen og et velfungerende SFO-tilbud.

■ Bekymring for at Seljestad, Medkila og Kila skoler ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere et økt elevtall, og at det vil gå utover barnas helse og trivsel.

■ Økt reisevei for elevene, som kan føre til økt fravær og skolevegring, spesielt for elever på Lundenes.

■ Tap av Stangnes ungdomsskoles unike spesialpedagogiske tilbud, som har vært viktig for elever i risikosonen for frafall.

Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser:

Noen høringsinstanser er kritiske til at utredningen i for stor grad fokuserer på økonomiske besparelser på kort sikt, uten å ta tilstrekkelig hensyn til de langsiktige konsekvensene for lokalsamfunnene. De peker på at nedleggelser kan føre til økt utenforskap, skolevegring og psykiske helseutfordringer blant barn, noe som vil koste samfunnet mer på lang sikt.

Barns beste:

Flere høringsinstanser påpeker at barnas beste ikke er tilstrekkelig ivaretatt i utredningen.

De mener at barnas stemmer må høres i beslutningsprosessen, og at det må gjøres en grundigere vurdering av konsekvensene for barns helse, trivsel og utvikling.

Prosess og involvering:

Det er uttrykt misnøye med manglende involvering av ansatte og foreldre i utredningsprosessen.

Ansatte ved Kanebogen skole hevder at de ikke har blitt intervjuet, og FAU Stangnes mener at de er feilaktig fremstilt i rapporten.

Alternative løsninger:

Noen høringsinstanser foreslår alternative løsninger, som å renovere Kanebogen skole istedenfor å rive den. Andre ønsker å beholde Stangnes ungdomsskole eller flytte tilbudet til en annen skole.

Kommunedirektørens kommentarer:

Kommunedirektoren tar høringsinnspillene til etterretning og vurderer dem som viktig kunnskapsgrunnlag i forhold til de forslag til tiltak som fremmes i denne saken. Det er viktig å understreke at rapporten er et kunnskapsgrunnlag for politisk beslutningstaking, og at det er opp til kommunedirektør og politikerne å veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Kommunedirektøren sørger for at barnas beste blir vurdert i tråd med barnekonvensjonen og norsk lov.

Vurdering:

Harstad kommune står sammen med de fleste andre kommuner overfor omfattende og varige problemstillinger knyttet til rekruttering av fagkompetanse. Dette kombinert med en demografiutvikling som utfordrer de kommunale tjenestene og en gjeldsbelastning som påvirker driftsbudsjettene krever tydelige prioriteringer for framtiden. Dersom man tar valg som skaper driftsbalanse vil man fremover kunne fokusere på utvikling og danne grunnlag for vekst. Om man ikke gjør slike valg vil ikke utfordringene forsvinne, men heller forsterkes. 

 Rapporten "Sluttrapport framtidig skolestruktur Harstad kommune" diskuterer kvalitet i skolen i forbindelse med behovet for en endret skolestruktur. Rapporten fremhever at det er et komplekst samspill mellom nasjonale føringer, lokale forhold og ressursbruk som påvirker kvaliteten i skolen. Kvalitet i skolen handler ikke om økonomi alene. Det er også andre faktorer som påvirker kvaliteten i skolen. Samtidig er det slik at økonomi er en av forutsetningene for å skape kvalitet. 

 Rapporten konkluderer med at Harstad kommune må jobbe målrettet for å sikre et godt og likeverdig skoletilbud for alle elever, til tross for synkende elevtall og begrensede ressurser. Rapporten anbefaler endret skolestruktur som en del av løsningen for å sikre en bærekraftig skolestruktur og et godt læringsmiljø for alle elever.

 Ved vurdering av barnets beste vil kvalifisert personell være det aller viktigste fremover for alle barn i Harstad kommune. Kvalifiserte ansatte i sterke og robust fagmiljø er det viktigste verktøyet for fremtidig utvikling av harstadskolen, og på den måten sikre alle elever et pedagogisk godt tilbud. 

Telemarksforskning har gjennomgått skolestrukturen med formål å optimalisere forholdet mellom elevtall, gruppetall og antall skoleanlegg. Skoleanleggenes kapasitet og egnethet, investeringsbehov, pedagogiske og skolemiljømessige konsekvenser og utfordringer, samt demografisk utvikling i bydelene er vurdert. Rapporten understreker at Harstad kommune har begrensede ressurser i skole, og at det er lite å hente på kutt i ordinær drift. Derfor er det avgjørende å ta strukturelle grep for å sikre en bærekraftig skolestruktur i fremtiden. Alternativet til strukturendringer som berører noen skoler er et jevnt nedtrekk på samtlige 11 skoler i Harstad kommune.