Regionalt samarbeid og industrireising: Harstad på besøk i Andøy
Samfunnskontakt i Andfjord Salmon, Stig Pettersen, forklarte hvordan teknologien skiller seg fra tradisjonelt oppdrett.
Harstads nabokommune Andøy er økonomisk under statlig kontroll. Likevel gjøres det milliardinvesteringer innen helse, beredskap, romfart, oppdrett på land og turistsatsing.
Representanter fra Harstad kommune og lokalt næringsliv besøkte i vår Andøy for å få innsikt i den omfattende utviklingen som nå preger kommunen. Besøket ga et konkret bilde av hvordan en kommune kan gå fra varslet nedgang til høy aktivitet – og hvilke krav dette stiller til kapasitet, planlegging og samarbeid.
Fra nedgang til ny vekst
I 2016 sto Andøy i en krevende situasjon. Regjeringens vedtak om å legge ned den militære flystasjonen innebar en forventet nedgang på 500 innbyggere. Andøy kommune har siden 2024 vært oppført på ROBEK-listen som følge av en utfordrende økonomisk situasjon med et akkumulert merforbruk på 80 millioner kroner.
Ordfører Kjell-Are Johansen forklarer dette underskuddet med at kommunen ikke lyktes med å redusere driftskostnadene raskt nok i takt med den varslede befolkningsnedgangen. Samtidig er det investert rundt en halv milliard kroner i lokal infrastruktur, blant annet i to nye brannstasjoner og et nytt omsorgssenter.
Ordfører Kjell-Are Johansen i Andøy kommune.
— Denne situasjonen gjør at vi står i en krevende «Andøyspagat», ettersom kommunen må fungere som profesjonell planmyndighet for store industriprosjekter samtidig som vi har begrenset økonomisk handlingsfrihet. For å opprettholde satsingen på samfunnsutvikling og skape bo- og bli-lyst i omstillingsperioden, har kommunen likevel kunnet benytte midler fra Andøyfondet på en kvart milliard kroner og andre statlige tilskudd til prosjekter som ikke belaster det ordinære driftsbudsjettet. ROBEK-statusen innebærer nå at staten må godkjenne alle større økonomiske disposisjoner, og kommunen må koble økonomiplan og budsjett tettere på planarbeidet, og i større grad utnytte handlingsrommet som ligger i samarbeid med det private næringslivet.
I dag er utviklingen i ferd med å snu. Kommunen har samlet mottatt rundt 420 millioner kroner i omstillingsmidler og tilskudd. Dette inkluderer midler til "The Whale", det tidligere omstillingsprogrammet "Samskap" og Andøyfondet på 250 millioner kroner, hvor nesten 40 millioner er brukt til å styrke teknisk sektor, planarbeid og virksomhetsstyring.
– Må være tett på i helt nye typer saker
John Petter Karlsen, kommunalsjef for Andøy kommune
Kommunalsjef for samfunn i Andøy kommune, John Petter Karlsen beskriver utviklingen som både krevende og nødvendig.
– De store prosjektene krever at vi er tett på som planmyndighet. Vi håndterer løsninger og reguleringer som i mange tilfeller ikke har vært gjort i Norge før.
Han sikter til at kommunen nå må behandle saker som går langt utover tradisjonell arealplanlegging. Det handler blant annet om regulering av romhavn og sikkerhetssoner, håndtering av internasjonale aktører, avansert industribygging og samspill mellom sivile og militære behov. Og en turistsatsing med mål om hundre tusen besøkende i året.
– Det betyr at vi må jobbe raskere, mer koordinert og med høyere kompetanse enn tidligere. Samtidig må vi sikre gode prosesser og forutsigbarhet for både innbyggere og utbyggere, sier Johansen.
Han peker også på at veksten gir felles utfordringer i regionen:
– Vi ser et økende press på boligmarkedet, behov for bedre infrastruktur og tilgang på kraft. Dette er ikke bare vår utfordring – det gjelder hele regionen.
Romsatsing og et internasjonalt knutepunkt
– Vi bygger et komplett miljø rundt romvirksomhet, der både teknologi, drift og bruk av satellittdata inngår, sier driftsdirektør ved Andøya Space, Håvard Berg-Olsen.
En av de viktigste driverne i utviklingen er Andøya Space, som bygger opp en romhavn for oppskyting av små satellitter. Beliggenheten ytterst i vest gir unike muligheter for rakettoppskytinger over store, ubebodde havområder mot nord, hvor det også er lite flytrafikk. Samtidig gjør nærheten til polarbaner Andøya særlig attraktivt for satellittoppskyting og romforskning.
Romhavnen, sammen med andre norske rombedrifter, gjør at Norge nå er et av få land som har en komplett verdikjede innen romfart, fra bygging av satellitter, til oppskytning og deretter nedlasting og bruk av dataene, sier driftsdirektør ved Andøya Space, Håvard Berg-Olsen.
- Det er bare gjennom tett samarbeid mellom myndigheter, norske og internasjonale bedrifter og miljøer, at Norge vil lykkes med sin romsatsning.
For å håndtere tilstrømmingen av internasjonale aktører er det blant annet etablert et eget knutepunkt i Andenes sentrum, kjent som Norway Spacehub. Dette er et fysisk og faglig samlingssted der selskaper, forskningsmiljøer og offentlige aktører kan møtes og samarbeide.
Daglig leder Njål Tengs-Hagir i Newspace North.
Daglig leder Njål Tengs-Hagir i Newspace North beskrev hensikten slik:
– Spacehuben er en inngangsport til Andøya for nasjonale og internasjonale aktører. Her legger vi til rette for samarbeid, utvikling og etablering i et miljø der både sivile og militære interesser møtes. Her er bland annet tilrettelagt spesielt slik at forsvaret kan benytte fasilitetene i henhold til deres sikkerhetsprotokoller.
— Denne typen samlokalisering gjør det enklere for nye aktører å etablere seg raskt, samtidig som det styrker utviklingen av et samlet romfartsmiljø i regionen, sier Tengs-Hagir.
Ny teknologi i havbruket
Samfunnskontakt i Andfjord Salmon, Stig Pettersen, forklarte hvordan teknologien skiller seg fra tradisjonelt oppdrett.
Et annet sentralt prosjekt er Andfjord Salmon, som utvikler et landbasert oppdrettsanlegg for laks, mare noen meter fra Andfjorden. I stedet for tradisjonelle merder i sjø, hentes vann fra 50 meters dyp og føres inn i mærer på land gjennom kilometervis med tuneller.
Samfunnskontakt i Andfjord Salmon, Stig Pettersen, forklarte hvordan teknologien skiller seg fra tradisjonelt oppdrett. Selskapet utnytter den gunstige plasseringen i Andfjorden, som skiller kommunen fra Harstad. Tilgangen på kaldt og rent dypvann fra Golfstrømmen gir stabile forhold for laksen og lavere energiforbruk.
– Vi legger forholdene til rette slik at laksen får et stabilt og naturlig miljø, samtidig som vi unngår utfordringer som lakselus og høyt energiforbruk, sier han.
Selskapet har hentet mellom tre og fire milliarder kroner i privat kapital og planlegger jevn vekst i årene fremover.
– Dette er langsiktig industribygging, og vi ser allerede at det gir ringvirkninger i form av arbeidsplasser og tilflytting, sier Pettersen.
Et signalbygg for natur og reiseliv
På Andenes er det også under bygging et nytt formidlingssenter for hval, kjent som «The Whale». Prosjektet kombinerer arkitektur, kunnskapsformidling og naturopplevelser, og er utviklet for å bli en internasjonal attraksjon. Området er et av verdens beste steder for hvalsafari og har allerede et internasjonalt renommé knyttet til hvalopplevelser. Derfor tar kommunen og private aktører sjansen på å etablere senteret.
Prosjektleder Camilla Ilmoni har vært med fra starten, og sier at de forventer en økning opp mot 100 0000 besøkende årlig i løpet av de neste fire-fem årene.
– Vi skal ikke bare formidle kunnskap, men skape opplevelser som gjør at folk får et sterkere forhold til naturen, sier hun. Det er forventet at når The Whale åpner for publikum 4. juni 2027, vil prosjektet også bidra til økt aktivitet i reiselivet i hele regionen.
Harstad-miljøene kobler seg på
Daglig leder i KUPA, Hilde Svenning.
Fra Harstad deltok også sentrale aktører fra næringslivet, som jobber aktivt med å koble regionens kompetanse på utviklingen på Andøya.
Daglig leder i KUPA, Hilde Svenning, pekte på betydningen av å bygge bro mellom de store driverne og mindre bedrifter i regionen.
– Vår rolle er å koble kompetanse, kapital og nettverk slik at flere nordnorske bedrifter kan ta del i utviklingen som skjer her, sier Svenning
Hun trakk særlig frem Kupas arbeid kalt Forsvarsinkubator i Nord, rettet mot oppstarts- og etablerte bedrifter i Nord-Norge som ønsker å levere til det norske Forsvaret, NATO-medlemsland og den internasjonale forsvarsindustrien.
– Mange bedrifter har relevant kompetanse, men trenger hjelp til å forstå kravene og komme inn i riktige nettverk. Det er der vi kan bidra, sier Svenning.
Også den etablerte leverandørindustrien i Harstad ser tydelige koblinger. Thomas Myhre, styreleder i NHO Arktis og daglig leder i Polarkonsult, løftet frem erfaringene fra olje- og gassnæringen.
– Harstad-miljøet har lang erfaring med komplekse prosjekter innen energi og maritim sektor. Den kompetansen er direkte relevant for det som nå skjer på Andøya, sa han, og peker også på at utviklingen åpner nye muligheter for regional verdiskaping.
– Dette handler om å koble eksisterende industri med nye næringer. Vi har både ingeniørmiljøene og leverandørkapasiteten som trengs for å bidra.
Satser på nye talenter
– Vi bygger en portal fra Andøya til verden, der unge talenter kan jobbe direkte mot internasjonale oppdrag, sa Initiativtaker Björn Myreze.
Besøket inkluderte også initiativet Future Island, som jobber med ungdom og unge voksne med kompetanse innen blant annet kunstig intelligens, 3D og spillteknologi.
– Vi bygger en portal fra Andøya til verden, der unge talenter kan jobbe direkte mot internasjonale oppdrag, sa Initiativtaker Björn Myreze. Han mener modellen har overføringsverdi, og ser absolutt muligheter for å etablere lignende miljøer i Harstad.
– En utvikling vi vil lære av
– Andøya viser at det er mulig å snu motgang til en offensiv satsing som vekker nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Det er en utvikling vi i Harstad vil følge tett og lære av, sier ordfører i Harstad, Else Marie Stenhaug.
For Harstad kommune ga besøket flere viktige perspektiver, særlig knyttet til samhandling mellom offentlig og privat sektor, og behovet for kapasitet i plan og tekniske fag når utviklingen øker raskt.
– Andøya viser at det er mulig å snu motgang til en offensiv satsing som vekker nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Det er en utvikling vi i Harstad vil følge tett og lære av, sier ordfører i Harstad, Else Marie Stenhaug.
Hun peker også på behovet for samarbeid.
– Spørsmål knyttet til bolig, infrastruktur og kompetanse må vi i stor grad løse sammen i regionen. Kanskje bør vi jobbe videre med mer effektiv transport for eksempel på sjø mellom våre kommuner.
Et regionalt mulighetsrom
Utviklingen på Andøya viser hvordan store investeringer kan endre et lokalsamfunn på kort tid. Samtidig stiller veksten nye krav til kapasitet, samarbeid og langsiktig planlegging.
–For Harstad og regionen for øvrig ligger det et tydelig potensial i å bygge videre på erfaringene, både for å håndtere utfordringene og for å ta del i mulighetene som nå vokser frem i nord, avslutter Stenhaug.