Stramt budsjett med klare prioriteringer for framtiden

Harstad kommune står foran krevende økonomiske år. Kommunedirektøren legger nå fram Handlings- og økonomiplan for perioden 2026–2029 som både tilpasser driften til nye økonomiske realiteter og sikrer nødvendige investeringer for framtida.

Høye renter, dyrtid og endrede tjenestebehov setter press på budsjettet til Harstad kommune. Samtidig har kommunen et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, særlig innenfor helse og omsorg.

Kommunen har hatt driftsunderskudd de siste årene. Regnskapet for 2024 viste et negativt netto driftsresultat på 155,6 millioner kroner, og prognosen for 2025 indikerer at det negative driftsresultatet kan tømme hele disposisjonsfondet på 127 millioner kroner.

I tillegg har Harstad høy og økende netto lånegjeld, langt over sammenlignbare kommuner.
Store vedtatte og planlagte investeringer vil kreve ytterligere låneopptak, samt at det også er ønsker om investeringer som ikke ligger inne i vedtatt økonomiplan. Rente- og avdragskonsekvensene av den høye gjelden, kombinert med demografiske utfordringer, gjør at kommunen må ta tydelige grep for å sikre økonomisk bærekraft i årene som kommer.

– Vi står ikke alene i dette. Kommunesektoren over hele landet må stramme inn. For oss handler det om å gjøre nødvendige prioriteringer nå, slik at vi sikrer bærekraftige tjenester også i framtida, sier kommunedirektør Lasse Hagerupsen.

Setter penger til Bergsodden og ny brannstasjon

Til tross for et stramt budsjett, foreslår kommunedirektøren å videreføre investeringer som er nødvendige for framtidas behov. De to største satsingene i økonomiplanperioden er utbygging av 40 nye heldøgns omsorgsplasser på Bergsodden samt ny brannstasjon. Kommunedirektøren foreslår også å sette av midler til å styrke ressursene innen areal- og byggesaksbehandling. I tillegg er det satt av midler til revisjon av både kommunedelplanene for areal og samfunn. VI skal også utrede et lavterskeltilbud for seniorer for å tilby kurs, informasjon og inspirasjon for personer over 65 år, ved å samkjøre og bruke tjenester vi allerede har.

– Dette er tiltak som både ivaretar trygghet, beredskap og utvikling i lokalsamfunnet. Det er investeringer vi mener det er riktig å prioritere, sier han.

Strategi for økonomisk bærekraft

Kommunestyret vedtok i juni 2024 en strategi for økonomisk bærekraft, med klare økonomiske mål og føringer. Målet er å skape økonomisk handlingsrom slik at Harstad kommune også i framtiden kan tilby bærekraftige tjenester til innbyggerne.

Kommunestyret har vedtatt:

• Harstad kommune skal gradvis redusere sine driftsutgifter slik at drift i balanse oppnås innen 2026.
• Netto driftsresultat skal være minimum 1,75 prosent senest innen 2029.
• Kostnader til drift av tjenester skal reduseres ned til gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 9.
• Gjeldsgraden skal reduseres gradvis til 100 prosent av driftsinntektene innen 2035.
• Disposisjonsfondet skal utgjøre minimum 10 prosent av driftsinntektene innen 2030.
• Nye investeringer og økte driftstiltak skal tilpasses disse forutsetningene.
• Kommunedirektøren skal iverksette et kostnadsreduksjonsprogram med mål om tiltak på totalt 200 millioner kroner innen 2029.

For å nå dette målet, innebærer det i praksis at:

• Driftsresultatet fra og med 2026 må være positivt og i tråd med budsjett, helst på nivå med måltallet i strategien (1,75 prosent).
• Gjeldsgraden må reduseres i henhold til strategien, slik at en mindre andel av driftsinntektene går til renter og avdrag.
• Eventuelle positive driftsresultat må benyttes til å bygge opp disposisjonsfondet til ønsket nivå – ikke til økte bevilgninger til drift eller investeringer.

Disse målene er forsøkt innarbeidet i budsjettforslaget, og vil kreve både prioriteringer, effektivisering og nytenking i hele organisasjonen.

Nedbemanning

For å nå de økonomiske målene og et budsjett som i 2026 skal gå i null, er det nødvendig å se på antall ansatte og minimere bruken av vikarbyrå Lønn utgjør rundt 70 prosent av Harstad kommunes utgifter, og beregninger tilsier at man i årene fremover må kutte 65 stillinger. Nedbemanningen skal skje planmessig og i tråd med kommunens regelverk for håndtering av overtallighet, der målet er å løse dette gjennom naturlig avgang og omstilling i tett dialog med tillitsvalgte og ansatte.

Det ligger i forslaget et måltall på nedbemanning for hvert tjenesteområde. Mesteparten tas innen områdene med flest ansatte; fra 26 innen oppvekst, kultur og integrering til 29 innen helse, omsorg og velferd. De øvrige områdene skal nedbemanne med ni stillinger.

Store satsinger og et Harstad i vekst

Samtidig som kommunen strammer inn, peker kommunedirektøren på at Harstad er i en positiv utvikling. De siste årene har Harstad kommune gjennomført flere store satsinger som bidrar til et moderne og framtidsrettet tjenestetilbud:

• Landets mest moderne helsehus
• Ny skole og barnehage
• Ny kampsport- og turnhall
• Nye omsorgsboliger
• Nytt dagsenter
• Nye gang- og sykkelveier
• En rekke nye vann- og avløpsprosjekter

Sammen med pågående prosjekter og planer for utvikling i hele kommunen og hele regionen, skal dette bidra til å skape et solid fundament for videre vekst og trivsel i Harstad-samfunnet.

– Harstad har stabile folketall, og vi har høy aktivitet både i det offentlige og i næringslivet. Det gir grunn til optimisme, også i en krevende økonomisk tid, sier Hagerupsen.

– Vi skal fortsatt være en kommune som utvikler seg – men vi må gjøre det med økonomisk klokskap. Det blir krevende, men helt nødvendig, legger han til.