Planlegger for framtidens helse- og omsorgstjenester

Harstad kommune planlegger nå for en helse- og omsorgstjeneste som skal være bærekraftig i årene som kommer. Det vi har gjort før, er ikke bærekraftig i framtiden.

Eksempelvis vil antallet innbyggere over 80 år nær doble seg fram mot 2030. Samtidig bruker vi allerede i dag mer penger i sektoren enn vi har budsjettert med – først og fremst fordi vi ikke får tak i nok folk. Og de blir ikke lettere å skaffe fremover.

Dette er ikke bare et Harstad-problem. Alle kommuner i landet står i samme situasjon. Derfor må vi tenke nytt om hvordan vi organiserer og leverer helse- og omsorgstjenestene våre.

Vi må få både pengene og menneskene vi har til å strekke til – og samtidig sikre forsvarlige tjenester for både ansatte og innbyggere. Det betyr at vi må omstille oss, og finne nye måter å tenke tjenester og omfang på.

Prosessen framover vil involvere både ansatte, brukere og pårørende. Sammen må vi finne rett nivå på tjenestene, slik at vi klarer å ta vare på hverandre – også i framtiden.

I gang med handlings- og milepælsplan

I møtet i helse- og omsorgsutvalget den 16. oktober orienterte rådgiverne Maria Kristensen og Tone Skoglund sammen med helse- og velferdssjef Baard Brekke Haugen og kommunalsjef for helse og oppvekst, Torill Skår, om den pågående prosessen med å utvikle Handlingsplan for bærekraftige tjenester og økonomi fram mot 2029 for Helse, omsorg og velferd (HOV) i Harstad kommune.

Planen fungerer som både handlings- og milepælsplan, og er et dynamisk arbeidsdokument som skal oppdateres underveis.

Økonomi og personell – de to store utfordringene

Helse- og omsorgssektoren står i en krevende situasjon der både økonomi og tilgang på arbeidskraft er under sterkt press. Kommunestyret har besluttet at sektoren må redusere kostnadene med 123 millioner kroner, hvorav 118 millioner skal tas innen helse og omsorg. Det økonomiske resultatet for 2024 viste et underskudd på 155,6 millioner kroner, og kommunen må derfor ned i kostnadsnivå for å sikre balanse i driften.

Samtidig er mangel på personell en like alvorlig utfordring. Kommunen har ikke nok ansatte i dag, og behovet vil øke kraftig i årene som kommer. Befolkningsutviklingen viser en markant økning i andelen eldre, mens antallet i yrkesaktiv alder synker. I dag går det 3,8 personer i arbeidsfør alder per innbygger over 67 år, men tallet vil falle til 2,3 innen 2050. På landsbasis er det slik at for hver ny person i yrkesaktiv alder får man 24 nye seniorer.

Utviklingen omtales som en “høyere vannstand” – ikke en bølge som går over, men en varig situasjon som krever langsiktig omstilling. Dette innebærer også at kommunens samlede ressurser må omfordeles, der mindre midler går til tjenester for barn og unge, og mer til pleie og omsorg.

Kursendring og ny retning for tjenestene

For å møte utfordringene må kommunen gjøre en tydelig kursendring. Strategien fram mot 2030 bygger på at flere skal kunne bo hjemme lenger og mestre egne liv. Det betyr at ressursene må flyttes fra de mest kostnadskrevende institusjonstjenestene til hjemmebaserte tjenester, lavterskeltiltak og forebygging.

Hovedmålet er å skape en robust og forsvarlig helse- og omsorgstjeneste som tåler framtidens krav. Teknologi er et sentralt virkemiddel, med ambisjonen om å digitalisere der vi kan, og bruke personell der vi må.

Endringskultur og lederskap

Arbeidet krever systematisk prioritering og sterk ledelse. Endringsprosesser i menneskebehandlende organisasjoner er krevende, og kultur, holdninger og fagtradisjon kan være barrierer.

Det ble pekt på at politisk og administrativ ledelse må vise retning og være tydelige i kommunikasjonen, slik at ansatte opplever trygghet og forutsigbarhet. Vi må ro i takt for å få gode og merkbare resultater.

Samtidig må det være forståelse for at omstilling og endring kan skape motstand og usikkerhet, fordi en kan oppleve å miste goder eller få endring i tjenestetilbudet. Dette må håndteres med respekt og åpenhet.

Arbeidsgrupper og tiltak i gang

For å håndtere endringsarbeidet er det etablert flere arbeidsgrupper. Sektoren jobber parallelt med å redusere merforbruket og med å utvikle en mer bærekraftig organisasjon.

Det pågår arbeid med å forbedre samarbeidet mellom kommunen og sykehuset om utskrivningsklare pasienter, slik at pasientene får tryggere overganger og kortere liggetid. Det utarbeides også en plan for digitalisering, en revidert tjenestekatalog og bedre utnyttelse av korttidsplasser for å sikre god pasientflyt.

Blant tiltak som haster, er behovet for bedre biladministrasjon, etablering av ny samarbeidsmodell mellom UNN og Harstad kommune rundt utskrivningsklare pasienter og innføring av en ressurskalkulator for å vurdere økonomisk effekt av ulike tiltak.

Det jobbes også med å kommunisere dette ut i organisasjonen slik at alle kan være orientert om prosessen.