Presenterte ny avløpsplan

Harstad kommune skal sende ny kommunedelplan for avløp 2026–2035 ut på høring. Planen beskriver hvilke utfordringer og tiltak som kan bli aktuelle de neste ti årene.

Bakgrunnen for planen er blant annet EUs reviderte avløpsdirektiv, som pålegger alle renseanlegg i tettbygde strøk å oppgraderes til sekundærrensing innen 2037. Kommunen vurderer derfor å samle avløpet til ett eller to nye renseanlegg, som kan være mer kostnadseffektivt enn å oppgradere de seks anleggene som finnes i dag.

I tillegg må det gjøres store tiltak for å redusere fremmedvann i avløpsnettet, fornye gamle rør og kummer, og skaffe bedre oversikt over tilstanden i hele systemet.

– Planen gir et kunnskapsgrunnlag som viser omfanget av utfordringene vi står overfor. Det er viktig å understreke at dette ikke er en investeringsbeslutning, men et grunnlag for politiske prioriteringer framover, sier kommunalsjef for samfunn og infrastruktur, Tone Marie Myklevoll. Det er politikerne som til slutt må avgjøre hvilke investeringer som skal prioriteres.

Betydelige investeringsbehov

Planen peker på at kommunen står overfor investeringer i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner i løpet av planperioden. Kostnadene vil øke gradvis, med de største investeringene mot slutten av perioden, når nye renseanlegg må bygges.

Den største enkeltinvesteringen er et nytt sekundærrenseanlegg med tilhørende overføringssystemer, som alene kan koste opp mot 870 millioner kroner.

Hva betyr dette for gebyrene?

De fleste tiltakene i planen omfattes av selvkostprinsippet, som innebærer at kostnadene i hovedsak dekkes gjennom vann- og avløpsgebyrer. Det er foreløpig ikke laget beregninger av hva dette vil bety for den enkelte husholdning, men en modell for gebyrutviklingen skal utarbeides i den endelige planen.

– Vi vet at tiltakene vil kreve store ressurser, men alternativet er å ikke investere – og da risikerer vi både dårligere miljøtilstand, oversvømmelser, og i verste fall pålegg om byggestopp, sier Myklevoll.

Høring og videre prosess

Kommunedelplanen for avløp er nå lagt ut på høring. Innbyggere, næringsliv og andre interessenter kan komme med innspill før saken legges fram for politisk behandling.

– Vi ønsker å skape åpenhet om utfordringene og få en bred diskusjon før politikerne skal ta sine valg, sier Myklevoll.

Fakta om dagens situasjon:

Infrastruktur og systemer:

• Kommunen har bygget ut kommunale avløpsanlegg for omtrent 90 % av innbyggerne og virksomhetene.
• Det totale avløpsnettet er på 185 km, med 6 kommunale renseanlegg og 11 kommunale slamavskillere, samt 64 pumpestasjoner.
• Av ledningsnettet er 27 % fellesavløpssystem og 73 % separatsystem, men store deler av separatsystemet er kun delvis separert da private stikkledninger ofte ikke er frakoblet.
• De eldste delene av fellesavløpssystemet ble lagt mellom 1950 og 1970, med de eldste ledningene fra 1925. De vanligste materialene er betong (42 %) og PVC (31 %).

Dagens utfordringer og mangler (diagnose "ikke akseptabelt" for 14 av 24 mål):

• Underinvestering: Kommunen har underinvestert i avløpssystemet de siste årene, noe som har bidratt til det store behovet for oppgraderinger.
• Fremmedvann: En betydelig andel fremmedvann (overvann, grunnvann, sjøvannsinntrenging) finnes i ledningsnettene, noe som fører til dårlig renseeffekt og store overløpsutslipp. Fremmedvannsmengden varierer fra 70 % til 88 % i de ulike rensedistriktene og er i gjennomsnitt 55 % av den totale avløpsmengden.
• Overløp: Mange nødoverløp fungerer i praksis som driftsoverløp. 28 av nødoverløpene har driftstid over 50 timer per år, som er maksimalt tillatt ifølge målene. Overløp ved Bergsodden, Kilbotn og Holstneset renseanlegg står permanent under sjøvannstand, noe som indikerer betydelig sjøvannsinntrenging.
• Rensekrav: Bergsodden renseanlegg oppfyller ikke kravet til reduksjon av suspendert stoff (SS). Tre av fem rensedistrikt har lavere virkningsgrad enn målet på 97 %.
• Direkteutslipp: Høsten 2023 gjensto det fire kjente kommunale direkteutslipp til Harstadbotn, i tillegg til to private.
• Kummer: Det er 91 felleskummer for spillvann og overvann med fare for kortslutning, og 807 felleskummer for vann og avløp som utgjør en risiko for forurensning av drikkevann.
• Datagrunnlag: Kommunens datagrunnlag og oversikt over avløpssystemet er mangelfullt. Blant annet mangler systematisk rørinspeksjon (kun ca. 1 % av nettet er inspisert), og den hydrauliske modellen har for store usikkerheter til å gi pålitelige resultater.
• Bemanning: Det er utilstrekkelig med ressurser i vann- og avløpsavdelingen til å igangsette, følge opp og administrere de ulike tiltakene, spesielt for oppfølging av pålegg, kartlegging og helgevakter.
• Regelverksoppfyllelse: Kommunen mangler internkontrollsystem og utarbeider ikke komplette årsrapporter for renseanleggene. Myndighetsutøvelsen for private og mindre kommunale avløpsanlegg (kap. 12 og 13) er mangelfull.

Fremtidige krav:

• Det reviderte avløpsdirektivet, som trådte i kraft i EU 01.01.2025, vil kreve sekundærrensing for alle kommunale avløpsrenseanlegg i Harstad tettbebyggelse innen 01.01.2037, uavhengig av resipientkvalitet. Dette fjerner muligheten for unntak fra rensekravet.
• Direktivet stiller også strengere krav til utslipp fra overløp.

Disse faktorene bidrar til et beregnet samlet investeringsbehov på 1 367 millioner kroner kun for investeringstiltakene i planperioden 2026-2035, med en total kostnad på 1 516 millioner kroner inkludert plantiltak. Årlige investeringer vil øke betydelig, spesielt mot slutten av planperioden, opp til rundt 260 millioner kroner de siste fire årene.

Handlingsplan

Handlingsplanen er et sentralt og viktig verktøy for Harstad kommunes overordnede og langsiktige styring av avløpsvirksomheten. Den omfatter kommunen både som tjenesteleverandør av avløpstjenester og som myndighet innen planlegging og miljøforvaltning.

Formål og utarbeidelse:

Planen peker på nødvendige tiltak som må gjennomføres for å tilfredsstille lov- og forskriftskrav, holde avløpssystemene i god stand, og sikre gode vann- og avløpstjenester.

Den danner grunnlaget for kommunens årlige budsjettplanlegging.

Handlingsplanen har en tidshorisont på 10 år (2026-2035), men det anbefales å oppdatere den etter 7-8 år. Årlig rapportering på måloppnåelse og tiltaksgjennomføring er påkrevd, og handlingsprogrammet bør oppdateres minimum hvert fjerde år.

Arbeidet med planen har fulgt DiVA-metodikken (Digital VA-forvaltning). Dette innebærer blant annet å formulere 24 mål med tilhørende målverdier, kartlegge dagens status og utfordringer, diagnostisere situasjonen opp mot lovkrav, vurdere strategier for å tette gapet mellom nåværende og ønsket tilstand, og prioritere tiltak inn i handlingsplanen. Prioritering av tiltak er gjort basert på antatt best effekt, da mangelfullt datagrunnlag gjorde det vanskelig å bruke mer avanserte metoder for effektberegning.

Hovedfokus og prioriteringer:

• Oppfylle krav i utslippstillatelser og kommende krav i det reviderte avløpsdirektivet.
• Redusere fremmedvannsmengden i avløpssystemet.
• Sanere ledningsnett og felleskummer for vann og avløp.
• Avdekke mangler i datagrunnlag og registreringer i avløpssystemet.
• Anbefalte tiltak og mål fokuserer på forbedring og optimalisering av eksisterende anlegg, økt omfang av målinger og forbedret grunnlagsdata for avløpssystemene.

Viktige tiltak i planperioden inkluderer:

• Oppgradering av alle avløpsrenseanlegg innenfor Harstad tettbebyggelse til sekundærrensing innen 1. januar 2037, i tråd med det kommende avløpsdirektivet. Dette er nødvendig da muligheten for unntak fra rensekravet faller bort med det reviderte direktivet.
• En vesentlig økt saneringstakt på ledninger og kummer. Den anbefalte årlige saneringstakten bør økes fra 0,89 % til 1,5 % for avløpsledninger, tilsvarende et snitt på ca. 2,85 km per år. Imidlertid er kun 0,88 % (1,64 km/år) prioritert i den nåværende handlingsplanen, noe som betyr at en anbefalt saneringslengde på 12,2 km ikke er prioritert for et bestemt år. Det er viktig å forsøke å opprettholde den anbefalte fremdriften hvis mulig.
• Utskifting av felleskummer for vann og spillvann, som utgjør risikopunkter for forurensning av drikkevannet.
• Utbedring av problemer med sjøvannsinnlekk i avløpssystemet.
• Separering av bekkeinntak fra fellesavløpsledninger for å redusere fremmedvann.
• Ulike tiltak for å øke kunnskapen om ledningsnettets tilstand og funksjon, som inkluderer måling av driftstid i overløp, målinger på innløp til renseanlegg, og kartlegging av kapasitet i pumpestasjoner.
• Systematisk rørinspeksjon for å kartlegge tilstanden på nettet.
• Utarbeidelse av saneringsplan for ledningsnettet og for spredt avløp.
• Økt bemanning for å være i stand til å gjennomføre tiltakene i planen. Handlingsprogrammet omfatter totalt 24 investeringstiltak, 30 driftstiltak, 10 plantiltak og 24 tiltak knyttet til administrative oppgaver og myndighetsoppfølging.

Ressursbehov (ikke-økonomisk): For at kommunen skal kunne gjennomføre den anbefalte handlingsplanen, er det en forutsetning at det er tilstrekkelig med ressurser i vann- og avløpsavdelingen til å igangsette, følge opp og administrere de ulike tiltakene. Det anbefales derfor sterkt at det opprettes 1-2 nye stillinger for å dekke behov innen blant annet oppfølging av pålegg, kartlegging, helgevakter og ajourhold av databaser.

Forventet måloppnåelse: Ved gjennomføring av den foreslåtte handlingsplanen vil kommunen nå full måloppnåelse for 20 av 24 målsettinger. For to av målsettingene (driftstid i overløp), er det sannsynlig at full måloppnåelse kan nås, men det er usikkerhet på grunn av manglende datagrunnlag. Målsettingen for årlig saneringslengde vil trolig bare nås delvis, da den prioriterte saneringstakten er lavere enn det teoretiske behovet. For målet om reduksjon av fremmedvann er måloppnåelsen ukjent på grunn av manglende grunnlag for å beregne dagens eller fremtidige mengder etter gjennomførte tiltak.

Økonomi

Implementeringen av Harstad kommunes kommunedelplan for avløp for perioden 2026-2035 vil medføre betydelige økonomiske konsekvenser og kreve økte ressurser. Dette skyldes primært nye lovkrav, særlig det reviderte avløpsdirektivet, samt et tidligere investeringsetterslep i avløpssystemet.

Her er en oppsummering av de økonomiske konsekvensene og ressursbehovene:

Totale investeringskostnader:

• Det samlede investeringsbehovet for investeringstiltakeneinnen avløpssektoren er estimert til 1 367 millioner kroner for planperioden 2026-2035.
• Inkludert plantiltak(116 millioner kroner), blir den totale kostnaden for gjennomføring av hele handlingsplanen 1 516 millioner kroner. Drifts- og administrative tiltak er ikke kostnadsberegnet i denne summen.

Årlig investeringsramme:

Den årlige investeringsrammen er planlagt å øke betydelig:

• Omtrent 50 millioner kroneri 2026.
• Omtrent 100 millioner kroneri årene 2029, 2030 og 2031.
• En kraftig økning til i gjennomsnitt 260 millioner kronerde siste fire årene av planperioden (2032-2035). Denne økningen skyldes hovedsakelig konsekvensene av det reviderte avløpsdirektivet, spesielt bygging av sekundærrenseanlegg og tilhørende overføringssystemer.

Drivende faktorer for kostnadene:

Revidert avløpsdirektiv: Den mest kostnadskrevende investeringen er oppgraderingen av alle avløpsrenseanlegg innenfor Harstad tettbebyggelse til sekundærrensing innen 1. januar 2037. Kommunen anbefaler å samle avløpet til ett eller to nye sekundærrenseanlegg for hele tettbebyggelsen, da dette anses som den mest kostnadseffektive løsningen på sikt.

Bygging av ett nytt sekundærrenseanlegg for en samlet fremtidig avløpsmengde på 35 000 personekvivalenter (pe) for Harstad tettbebyggelse er anslått til totalt 870 millioner kroner. Dette inkluderer ca. 600 millioner kroner for selve renseanlegget og 270 millioner kroner for overføringssystemer, forutsatt utstrakt bruk av sjøledninger som er rimeligere enn landbaserte ledninger.

Tidligere underinvestering: Harstad kommune har underinvestert i avløpssystemet de siste årene, noe som bidrar til det store investeringsbehovet.

Driftskostnader:

Driftskostnadene for et eventuelt nytt sekundærrenseanlegg er estimert til cirka 23 millioner kroner per år, i tillegg til investeringskostnadene.

Ressursbehov (Bemanning/personell):

En forutsetning for å kunne gjennomføre den anbefalte handlingsplanen er at det er tilstrekkelig med ressurser i vann- og avløpsavdelingen til å igangsette, følge opp og administrere de ulike tiltakene.

Det er tydelig behov for økt bemanning innenfor flere områder:

• For å kartlegge og rette opp feilregistreringer i Gemini VA ledningsdatabasen og sikre fortløpende registrering av nyanlegg.
• For å følge opp utsendte varsler og pålegg, spesielt i forbindelse med separering av private stikkledninger og tilknytning til kommunalt nett.
• For å etablere et fast mannskap dedikert til kartleggings- og rørinspeksjonsarbeider, for å få bedre oversikt over avløpsanleggenes tilstand.
• For å oppfylle kravet om maks 24 timers stopp i pumpestasjoner og renseanlegg, noe som krever en tilfredsstillende vaktordning.
• For oppfølging av spredt avløp, inkludert kartlegging, tilsyn og myndighetsutøvelse, hvor det anbefales å overføre en stilling fra Areal og byggesak til Drift og utbygging.
• Det anbefales å opprette 1-2 nye stillingerfor å dekke disse behovene.

Disse investeringene og ressursbehovene er avgjørende for å sikre at Harstad kommune kan møte fremtidige krav, forbedre avløpssystemene og unngå alvorlige konsekvenser som byggestopp og forurensning.