Ny avløpsplan: Store investeringer og strengere krav på vei

Anette Kveldsvik Desjardins, seniorrådgiver vann og miljø i Asplan Viak har vært med å utarbeide Harstads nye avløpsplan. Her er hva hun sier om planen og hva som er viktig for Harstad.

Harstad kommune legger nå ut en ny kommunedelplan for avløp på høring. Planen er utarbeidet sammen med blant andre Anette Kveldsvik Desjardins, seniorrådgiver vann og miljø i Asplan Viak. Den skal gi kommunen et samlet verktøy for styring, investering og drift av avløpssystemet det neste tiåret.

Bakgrunn og behov

Den tidligere hovedplanen for avløp i Harstad stammer fra 1990-tallet, og det meste av tiltakene fra denne er gjennomført. Samtidig står kommunen overfor store utfordringer med fremmedvann, overløpsutslipp og gammelt ledningsnett som krever sanering. Nye krav fra et revidert EU-avløpsdirektiv, som forventes å bli innført i Norge innen to til fem år, gjør at kommunen må styrke rensingen av avløpsvann, forbedre håndtering av overvann og energieffektivisere systemene. Nye fellesledninger for avløp blir ikke lenger tillatt etter det nye regelverket, og begreper som «primærrensing» er på vei ut.

– Denne planen gir kommunen et konkret verktøy for å prioritere investeringer og tiltak, og for å sikre bærekraftig drift i årene som kommer, sier Kveldsvik Desjardins.

Metodikk og planlegging

Planen er utviklet med DiVA-metodikken (Digital VA), en systematisk prosess som har vært utviklet på grunnlag av 15 års europeisk forskningssamarbeid. Metodikken omfatter seks steg, fra å definere mål, klassifisere grunnlagsdata og stille diagnoser, til å velge tiltak og beregne forventet effekt. En viktig nyhet er at en i denne type plan beregner hvor stor effekt tiltakene vil ha, noe som gjør det enklere å justere kursen underveis hvis de utførte tiltakene ikke hadde forventet effekt.

– Tidligere har man sjelden dokumentert effekten av tiltakene i slike planer, men med DiVA-metodikken gjør man beregninger som viser om investeringene faktisk gir ønsket resultat, forklarer hun.

Status og diagnose

Harstads avløpssystem består av seks renseanlegg, 64 pumpestasjoner, 11 slamutskillere og nesten 200 km ledningsnett, hvor en tredjedel er fellesledninger, noe som betyr at overvann også går i disse ledningene. Rundt 70–90 % av vannet som går gjennom systemet er fremmedvann – overvann, grunnvann eller sjøvann som belaster anleggene unødvendig. Over 70 overløp gjør at en del av dette fortynnede avløpsvannet slippes rett ut i sjøen, og 800 felleskummer for vann og avløp utgjør kritiske risikopunkter for drikkevannet.

Planens diagnose viser at 14 av 24 mål har rød status, som betyr umiddelbart behov for forbedring. Viktige målområder med rød diagnose inkluderer reduksjon av fremmedvann, sanering av ledningsnett, overvåking av overløpsutslipp, oppfølging av mindre avløpsanlegg og eliminering av direkteutslipp.

Tiltak og handlingsplan

For å møte kravene til sekundærrensing vurderes to alternativer: oppgradering av eksisterende anlegg, eller bygging av ett nytt stort renseanlegg. Det første alternativet vil koste om lag 570 millioner kroner, mens alternativ to – et nytt anlegg med tilhørende overføringssystem – anslås til 870 millioner kroner. Selv om oppgradering krever mindre investering, anbefales bygging av nytt anlegg på grunn av lavere driftskostnader og begrenset areal tilgjengelig for utvidelse.

Andre sentrale tiltak er reduksjon av fremmedvann, økt saneringstakt, separering av private stikkledninger, oppfølging av spredt avløp og styrking av bemanning og kompetanse i kommunen. Det legges også vekt på god datahåndtering gjennom bl.a. oppgradering av kommunens Gemini VA-database.

– Reduksjon av fremmedvann er helt avgjørende. Hvis vi ikke gjør dette, risikerer vi å overdimensjonere de nye anleggene og bruke millioner unødvendig, sier Kveldsvik Desjardins.

Økonomiske konsekvenser
Den totale handlingsplanen er beregnet til 1,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Dette inkluderer investeringer, drift og administrative tiltak. For å finansiere dette må inntektene fra abonnentenes avløpsgebyrer økes fra dagens 72 millioner kroner til rundt 160 millioner kroner årlig, noe som vil medføre betydelige gebyrøkninger for abonnentene. Det er allikevel viktig å påpeke at avløpsgebyrene i Harstad, også etter økningen, vil være lavere enn det flere andre kommuner har i dag.

Konsekvenser ved å ikke handle

Hvis kommunen ikke gjennomfører planen, vil risikoen for drikkevannsforurensning øke, vannkvaliteten i resipientene vil bli dårligere, kjelleroversvømmelser hyppigere, og nye renseanlegg vil måtte overdimensjoneres. Manglende tiltak kan også medføre sanksjoner fra Statsforvalteren.

– Dette er kritisk infrastruktur med nærmest uendelig levetid. Politikerne har fire år, men vi må tenke for generasjoner og forvalte disse kritiske anleggene slik at de ikke forfaller, understreker Kveldsvik Desjardins.

Veien videre

Gjennomføring av handlingsplanen vil sikre at 20 av 24 mål oppnår full måloppnåelse og gi Harstad et moderne og bærekraftig avløpssystem. Kveldsvik Desjardins oppfordrer til å informere innbyggerne om arbeidet:

– Det er viktig å gjøre dette til en positiv felles sak, slik at folk forstår hvorfor tiltakene er nødvendige og hvor kompleks avløpsforvaltning faktisk er.