Lanserer ny boligstrategi: "Et hjem for alle"

Roger Rasmussen og Tone Marie Myklevoll. Foto: Øivind Arvola
Det er utarbeidet et forslag til ny temaplan for bolig frem mot 2040. Den legges nå frem for politikerne, med forslag om å legge den ut på høring.
Planen, "Et hjem for alle", er utarbeidet for å møte morgendagens boligutfordringer og legger grunnlaget for en helhetlig og aktiv boligpolitikk som innlemmer generell boligutvikling med sosial boligpolitikk.
Planens overordnede mål er å sikre at alle innbyggere i Harstad har tilgang til trygge, egnede og stabile boliger.
Boligplanen tar utgangspunkt i tydelige demografiske utviklingstrekk, der Harstad – som mange andre kommuner – står foran en framtid med flere eldre, svak befolkningsvekst og et økende behov for helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Samtidig ønsker kommunen å legge til rette for at unge voksne skal kunne bosette seg og etablere seg i byen.
– Vi kan ikke ha én boligpolitikk for de fleste og en helt annen for dem som sliter på boligmarkedet. Alle må være en del av samme plan, sier kommunalsjef for samfunn og infrastruktur, Tone Marie Myklevoll.
En helhetlig og aktiv boligpolitikk
Planen markerer et skifte i måten kommunen jobber med boligpolitikk på: I stedet for å skille mellom ordinær og sosial boligpolitikk, ses de nå i sammenheng. Målet er å utvikle en helhetlig og aktiv boligpolitikk som møter både dagens og fremtidens behov – og som samtidig bidrar til et mer bærekraftig samfunn.
Planen har et langsiktig perspektiv mot 2040, men inneholder også en konkret handlingsdel som skal rulleres hvert fjerde år og innarbeides i kommunens økonomiplan. Tiltakene skal støtte opp under målene i kommuneplanen og møte utfordringer knyttet til boligmarked, levekår, folkehelse og sosial ulikhet.
Viktige grep i boligpolitikken
Blant de strategiske grepene kommunen foreslår, er:
- Styrking av bo-trygghet og tilgjengelighet: Eldre og personer med funksjonsnedsettelser skal kunne bo hjemme lenger, gjennom aldersvennlig boligutvikling og universell utforming.
- Etablering av en “boligtrapp”: Boligtilbudet skal dekke alle behov – fra forebyggende og hjemmebaserte tjenester, til omsorgsboliger og sykehjem, slik at innbyggerne får riktig bolig til rett tid.
- Kompakt og bærekraftig byutvikling: Fortetting og utvikling i sentrumsnære områder og bydelssentre skal sikre nærhet til tjenester og møteplasser.
- Styrking av leiemarkedet: Flere må kunne bo trygt i leieforhold, og kommunen skal legge til rette for at også utsatte grupper får tilgang til egnede boliger.
- Nye boformer: Planen legger opp til økt bruk av fellesskapsløsninger og sosiale boformer som motvirker ensomhet og skaper tilhørighet.
Medvirkning og kunnskapsgrunnlag
Planen bygger på bred medvirkning. Fem politiske utvalg og råd har deltatt som referansegrupper, og over 19 000 innbyggere har fått mulighet til å delta i en spørreundersøkelse om sin boligsituasjon og fremtidige boligbehov.
– Vi har fått verdifulle innspill fra mange samfunnsgrupper. Det gir oss et solid kunnskapsgrunnlag for videre planlegging, sier Roger Rasmussen, som har koordinert og vært prosjektleder for planen.
Tidligere vedtatte behovsplaner for omsorgsboliger og heldøgns omsorgstilbud videreføres som grunnlag, sammen med folkehelseoversikten og data fra boligmarkedet.
Økonomi og videre prosess
Kommunalsjefen understreker at planen først og fremst handler om strategiske valg. Det er ikke gjennomført en full økonomisk konsekvensanalyse, men tiltakene vil naturligvis ha følger for både drift og investeringer. Utvikling av et godt og tilpasset boligtilbud sees imidlertid på som en langsiktig investering som kan bidra til å redusere presset på helse- og omsorgstjenestene.
Forslaget til boligplan skal nå ut på offentlig høring. Innbyggere, organisasjoner og næringslivet inviteres til å komme med innspill.
– En god bolig er en forutsetning for å leve gode liv. Vi håper så mange som mulig engasjerer seg i høringen, slik at vi sammen kan forme fremtidens boligpolitikk i Harstad, sier Myklevoll.
Den endelige planen skal vedtas av kommunestyret høsten 2025.
Innsikt fra innbyggernes boligpreferanser
Et viktig grunnlag for planen er en omfattende boligpreferanseundersøkelse blant kommunens innbyggere over 18 år. Undersøkelsen, som ble besvart av over 5400 personer, gir verdifull innsikt i innbyggernes nåværende boligsituasjon og fremtidige ønsker.
Hovedfunn fra undersøkelsen inkluderer:
Her er en samlet oppsummering av hovedfunnene fra boligpreferanseundersøkelsen i Harstad, inkludert nye poenger om dagens bolig og flyttemotivasjon:
Oppsummering – Boligpreferanseundersøkelsen i Harstad
Dagens boligsituasjon
De fleste innbyggerne i Harstad er fornøyde med boligen de bor i – hele 73 % opplever at boligen passer godt til deres livssituasjon, og 63 % planlegger å bli boende i nåværende bolig de neste ti årene. Kun 6 % mener boligen passer dårlig, og 16 % oppgir at de har flere grunner for å flytte enn å bli boende. Samtidig finnes det en stor gruppe – 44 % – som er ambivalente og ser like mange argumenter for som imot å flytte.
Flytting oppleves som vanskelig for mange: 33 % mener det er vanskelig å flytte, mot 26 % som synes det er enkelt. De viktigste barrierene er praktiske og økonomiske forhold.
Fire boligsegmenter
Undersøkelsen har delt befolkningen inn i fire hovedsegmenter:
- De forankrede (36 %): Opplever at boligen passer og ser få grunner til å flytte.
- De åpne (36 %): Synes boligen passer, men er åpne for flytting av andre grunner.
- De søkende (24 %): Mener boligen ikke passer og ønsker å flytte – ofte unge og småbarnsfamilier.
- De låste (3 %): Mener boligen ikke passer, men ser ingen realistiske muligheter for å flytte.
Flyttesannsynlighet
Totalt forventes 35 % av Harstads innbyggere å flytte i løpet av de neste ti årene:
- 8 % innen ett år
- 12 % innen 1–5 år
- 15 % innen 5–10 år
Flytteaktiviteten varierer geografisk. Mest stabile områder er Gausvik, Sørvik, Ervik, Kasfjord, Aun, Grytøy og Bjarkøy (71–84 % forventes å bli). Høyest flytteaktivitet finner vi i Sentrum, Bergseng, Hagebyen, Kanebogen og Kila.
Kjennetegn ved flyttevillige
De som planlegger å flytte:
- Er ofte unge (18–29 år)
- Leier bolig (30 % vs. 9 % blant de som blir boende)
- Bor i små leiligheter, ofte sammen med foreldre eller andre voksne
- Ønsker i stor grad å gå fra leie til eie
Boligpreferanser ved flytting
De fleste ønsker:
- Enebolig (57 %)
- Leilighet i blokk (27 %) – særlig eldre
- 60–120 kvm eller større, og 2–3 soverom
- Boligverdi mellom 2 og 5 millioner kroner
Viktigste behov og motivasjon
De mest utbredte behovene er:
- Lite vedlikehold (nær 50 % av flyttevillige)
- Moderne standard og energieffektivitet
- Bedre plass og lagringsmuligheter
- Trygghet i nærmiljøet, spesielt i tettbygde områder
- Ønsket om bedre bokvalitet og større bolig er de to vanligste flyttegrunnene (begge 33 %)
Ønskede områder
Blant dem som vil flytte:
- 54 % vil flytte innen kommunen
- 29 % ønsker å flytte ut av kommunen
- Mest populære områder: Sentrum, Kanebogen, Seljestad og Stangnes–Gangsås
Innen disse områdene peker Kanebogen Vest, Medkila, Øvre Seljestad, Heggen og Gangsås seg ut som særlig attraktive.
Sentrum og fritidsbruk
- 34 % bruker sentrum ukentlig, 26 % månedlig
- Vanligste aktiviteter: shopping (72 %), restaurantbesøk (61 %), kultur (49 %)
- Mange ønsker flere: restauranter (42 %), grøntarealer (40 %) og butikker (37 %)
- Unge har størst ønske om utvidet tilbud
På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget og innspill fra medvirkning, vil planen prioritere innsatsområder for å møte fremtidens utfordringer. Dette innebærer å:
- Øke tilbudet av moderne og lettstelte boliger.
- Styrke tilpasningen mellom boligstørrelse og livsfase, og tilrettelegge for endringer i funksjonsnivå.
- Legge til rette for nye boformer og innovative løsninger som fremmer fellesskap og sosial deltakelse, som bofellesskap og generasjonsboliger.
- Fortsette arbeidet med aldersvennlig stedsutvikling som sikrer nærhet til tjenester, tilbud og møteplasser.
- Sikre god sosial bærekraft i boligbygging og områdeutvikling, med fokus på attraktive bomiljøer og trygghet.
Sist oppdatert