Ny kommunedelplan skal styrke arbeidet med naturmangfold i Harstad
Harstad kommune legger nå frem sin første kommunedelplan for naturmangfold frem for politisk behandling, med anbefaling om å sende det på høring og offentlig ettersyn.
I første omgang skal planen gi et helhetlig bilde av naturens tilstand i kommunen, peker på trusler, og skisserer tiltak som skal sikre naturverdiene våre for framtida.
Et rammeverk for å ta bedre beslutninger
Den nye kommunedelplanen for naturmangfold gjelder for perioden 2025–2035, og er laget for å hjelpe Harstad kommune med å forvalte naturen mer bærekraftig. Den følger opp både nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
– Planen gir oss et tydelig rammeverk for å ta bedre beslutninger i arealforvaltningen, sier Gyrd Harstad, miljørådgiver og prosjektleder for planarbeidet.
– Naturtap skjer ikke bare i regnskogen, men også i nabolaget ditt, sier han.
Store trusler – også i Harstad
Planen identifiserer tre hovedtrusler mot naturmangfoldet i Harstad: arealendringer, fremmede arter og klimaendringer. Arealendringer, som nedbygging av skog, myr og strandsone, er den største trusselen og påvirker flest arter negativt.
– Vi ser at det er avsatt store arealer til utbygging i Harstad, også i natur som er viktig for karbonlagring og biologisk mangfold. Derfor må vi være mer bevisste på hvor og hvordan vi bygger, sier Harstad.
Også fremmede arter, som Tromsøpalme, lupin, mink og pukkellaks, utgjør en økende utfordring i Harstad. Klimaendringer ventes å forsterke mange av disse problemene i årene som kommer.
Mer kunnskap gir bedre valg
Planen legger stor vekt på å styrke kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet. Dette inkluderer kartlegging av blant annet marine naturtyper, karbonrike områder, fremmede arter og ødelagt natur som kan restaureres. Målet er at Harstad skal ta mer kunnskapsbaserte beslutninger i alt fra overordnet planarbeid til vedlikehold av grøntområder.
– Vi må vite hva vi har før vi bygger det ned. Derfor legger vi opp til omfattende kartlegging og bruk av arealregnskap i planleggingen, sier Harstad.
Verktøy for en mer naturvennlig kommune
Flere sentrale prinsipper og verktøy inngår i planen:
- Arealregnskap for å få oversikt over faktisk arealbruk
- Tiltakshierarkiet (Unngå – Flytt – Forbedre – Kompenser)
- Naturbaserte løsninger som regnbed og grønne tak
- Arealnøytralitet, der nye tiltak fortrinnsvis legges til områder som allerede er påvirket
– Dette er ikke et nei til utvikling. Det er et ja til smartere utvikling, sier Harstad. – Vi må utvikle byen på naturens premisser, ikke i konflikt med den.
Høring
Hvis politikerne følger innstillingen, vil kommunedelplanen for naturmangfold legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen ønsker da innspill fra både fagmiljø, næringsliv, organisasjoner og innbyggere.
– Vi håper folk setter seg inn i planen og gir oss innspill. Naturen er vårt felles ansvar, og dette er en mulighet til å påvirke hvordan vi tar vare på den, sier Gyrd Harstad.
Forslag til handlingsdel:
Fem hovedmål
Planen har fem overordnede mål:
- Bedre betingelsene for truede arter og naturtyper i kommunen
- Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand
- Bedre kunnskapsgrunnlaget i arealplanlegging og saksbehandling
- Øke kunnskapen om kommunens naturmangfold og gjøre den tilgjengelig for kommunens innbyggere
- Ivareta og utvikle grøntstrukturer i sentrum og boligområder
Fire satsingsområder
For å nå målene er tiltakene organisert i fire satsingsområder:
- Kunnskap og kompetanseheving
Kommunen skal tette kunnskapshull om naturtyper, arter og økosystemer, særlig i høyereliggende og marine områder. Det skal utvikles arealregnskap og kartlegginger – blant annet av karbonrike arealer, grøntstruktur, fremmede arter og artsrike veikanter. - Arealplanlegging, drift og saksbehandling
Naturhensyn skal styrkes i kommunens planarbeid. Arealnøytralitet og tiltakshierarkiet Unngå–Flytt–Forbedre skal legges til grunn, og det skal utarbeides bestemmelser og strategier for blågrønne strukturer, kantsoner, overvannshåndtering og vern av viktige naturverdier i arealplanene. - Aktive tiltak i natur og kulturlandskap
Kommunen vil bidra med skjøtsel av slåttemark og blomsterenger, bekjempelse av fremmede arter og tiltak for å bedre forholdene i vassdrag. Det skal også vurderes vern av særlig viktige naturområder og etablering av nye grøntområder i sentrum. - Informasjon og engasjement
Gjennom formidling til innbyggere, skoler og barnehager skal kommunen bidra til økt kunnskap og deltakelse i naturmangfoldarbeidet. Nettsider, skilt og sertifiseringsordninger som Grønt flagg er blant tiltakene.
Fleksibel og forpliktende
Tiltakene vurderes og justeres årlig, og handlingsdelen rulleres hvert fjerde år. Tiltak som krever ekstra finansiering, spilles inn i kommunens handlingsprogram og økonomiplan.
Sist oppdatert