Miljøgifter er stoffer som er giftige og lite nedbrytbare i naturen. Når slike stoffer slippes ut, kan de forurense mat og drikkevann, og hope seg opp i dyr, planter og mennesker.  

Mange miljøgifter er lite nedbrytbare og blir ofte lagret i fettvevet, muskel, lever, nyre eller andre indre organer i dyr. Siden miljøgiftene ikke blir skilt ut, hoper de seg opp jo lenger opp i næringskjeden man kommer. Derfor er dyr på toppen av næringskjeden mest utsatt.  

I tillegg til at vi konsentrasjoner av miljøgifter i næringskjeden, kan miljøgiftene overføres fra generasjon til generasjon, f.eks. gjennom morkaka. Mange miljøgifter virker også hormonforstyrrende, eller kan skade arvematerialet.  

Eksponering til miljøgifter over lang tid, også i små doser, kan være helseskadelig. Det er totale inntaket av miljøgifter over tid som har noe å si for helsa. Mange matvarer har derfor fastsatte grenseverdier som sier hvor høyt nivået av miljøgifter kan være. Selv om det er advarsler for noen matvarer, er det ikke kritisk om du har spist slik mat noen ganger. Det er inntaket over tid som betyr noe, og det er lagt inn gode beskyttelsesmarginer i vurderingene. 

Mye sjømat er forurenset med ulike miljøgifter. Fisk og sjømat du kjøper i butikk eller restaurant skal være trygg og overholde alle grenseverdier som er satt i regelverket. Dette har både fisker, fiskemottak og alle øvrige aktører et selvstendig ansvar for.  

Mattilsynet har publisert advarsler for deg som fisker til eget forbruk. Det er du selv som har ansvaret for at fisken du spiser er trygg.    

Gjeldende kostholdsråd for sjømat: 

  • Ikke spis fiskelever fra selvfangst. Mattilsynet advarer mot å spise lever av selvfangstet fisk tatt i skjærgården. Det er fordi fiskelever inneholder høye nivå av miljøgiftene dioksiner og PCB på grunn av miljøforurensing. Unntaket er torsk som befinner seg på åpent hav. 

  • Ikke spis kveite over to meter (100 kilo) 

  • Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever og rognleverpostei (eller andre prdoukter som laget med fiskelever) siden fiskelever inneholder høye nivåer av miljøgiftene dioksiner og PCB. 

  • Ikke spis stor ferskvannsfisk. Visse typer ferskvannsfisk inneholder helseskadelige mengder kvikksølv. Dette gjelder stor gjedde, abbor over ca. 25 cm, aure over en kilo eller røye over en kilo. Gravide, ammende og små barn under fem år blir advart mot å spise ferskvannsfisk fra selvfangst i det hele tatt. 

  • Barn og kvinner i fruktbar alder, herunder gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB. 

  • Barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise måseegg. Mattilsynet anbefaler folk å avgrense inntaket av måseegg på grunn av høyt innhold av miljøgiftene PCB og dioksin. For barn og kvinner i fruktbar alder vil Mattilsynet ikke anbefale inntak av måseegg i det hele tatt. 

Egne kostholdsråd for Harstad havn:  

  • På grunn av forurensning med kvikksølv frarådes gravide og ammende å spise filet fra torsk fanget i Harstad havn innenfor linjen mellom Trondenes kirke og tankanlegget på Gangsås 

  • På grunn av høyt innhold av kadmium og bly må nyren fjernes fra O-skjell fordi kadmium og bly i O-skjell i hovedsak er avgrenset til nyre. Fra kamskjell og lignende skjell (f.eks. haneskjell) kan muskel og gonade spises. De aktuelle forurensede stoffene fins i hovedsak knyttet til innmaten. 

Les mer om kostholdsråd hos Mattilsynet.