Avfallet vi ser på strendene er bare toppen av isberget. 15 % av marint søppel vaskes i land og 15 % flyter i vannmassene, mens hele 70 % av avfallet synker til bunns.

 

 

Om lag 8-10 millioner tonn plastsøppel ender opp i verdenshavene hvert år. Plast utgjør mesteparten av søppelet i havet, og er det største problemet. Plast har en svært lang nedbrytningstid, og kan bli værende i miljøet i 400-500 år eller enda lenger. Hvis vi fortsetter slik som nå, vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet. Plast brytes svært langsomt ned, men større plastbiter vil etter hvert fragmenteres av vind, bølger og UV-stråling og bli til mikroplast (biter mindre enn 5 mm i diameter). Slitasje fra bildekk, maling og vedlikehold av båter, kosmetikk og vask av tekstiler er også kilder til mikroplast i havet. Mikroplasten er usynlig, og nærmest umulig å fjerne fra havet.

Dyr i havet kan lett forveksle plasten med mat. Dette kan føre til kvelning, forgiftning, indre skader, fordøyelsesproblemer eller falsk metthetsfølelse i dyret, og kan bidra til at miljøgifter spres i næringskjeden. Plast kan inneholde mange miljøgifter, og de absorberer visse miljøfarlige stoffer i vannet (f.eks. PCB). Dette betyr at plastavfall i havet kan inneholde høye nivåer av miljøgifter. Fugl, fisk og andre dyr som får i seg slik plast, får dermed også i seg miljøgiftene. Til og med plankton, som er næringsgrunnlaget for mange dyr, kan få i seg mikroplast. Mange av disse stoffene er bioakkumulerende, det vil si at de blir værende i kroppen og ikke skilles ut. Konsentrasjonen av miljøgifter blir høyere og høyere jo mer plast dyret får i seg. Hvis dyret så blir spist av mennesker eller andre dyr, vil disse også få i seg miljøgiftene. Forurensning av fisk og annen sjømat med miljøgifter fra mikroplast er et voksende problem.  

 

 

Havstrømmene fører til at marint avfall spres over store områder. Søppelet vi finner i fjæra her i Nord-Norge, kommer altså ikke nødvendigvis fra nærmiljøet. Avfallet kan komme fra landene rundt Nordsjøen, eller til og med ha fulgt Golfstrømmen helt fra Mexico-golfen! Ute på åpent hav finnes det områder hvor havstrømmene danner svære strømvirvler, og søppelet samler seg i slike områder. I Nord-Stillehavet er det et område på om lag 500.000 km2 som er dekket med over 3 millioner tonn plastavfall, kalt «The Great Pacific Garbage Patch». Vi ser allerede antydningen til søppelansamling i en slik havstrømvirvel i Barentshavet, og vi vil sannsynligvis finne svært mye mer avfall på Svalbard i fremtiden.

 

Hva kan du gjøre?

Det viktigste tiltaket mot marin forsøpling er å redusere mengden søppel som tilføres havet. Alt avfall som ikke blir samlet inn og levert til mottak kan ende opp i sjøen via vind eller avløp. Det viktigste du kan gjøre er å ikke kaste avfall i naturen, på gata eller i toalettet. Sneiper og annet søppel som kastes på bakken ender fort opp i havet ved at det blåser til sjøs, eller at det havner i avløpet og smetter forbi renseanleggene. Det finnes også svært mange bomullspinner (Q-tips) på strendene i Norge – dette er fordi folk kaster dem i toalettet. Bomullspinner av plast må alltid kastes i restavfallet (dunk for brennbart avfall).

Klær og andre tekstiler laget av syntetiske stoffer (f.eks. fleece-plagg) frigjør også mye mikroplast når de blir vasket. Hvis du velger tekstiler av naturlige materialer (bomull, lin, ull etc.) unngår du dette. Vær også oppmerksom på at en god del kosmetikk- og hygieneprodukter inneholder mikroplast. Dette gjelder bl.a. tannkrem, skrubb, såpe, barberskum og andre produkter til personlig pleie. Les innholdsfortegnelsen for å sjekke om produktet inneholder mikroplast, eller kjøp Svanemerkede produkter for å være helt sikker.

Du kan også hjelpe til med å holde strendene i nærmiljøet rene, enten ved å organisere rydding selv eller bli med på et arrangement. Hold Norge Rent organiserer hvert år en nasjonal Strandryddedag. Les mer om Strandryddedagen her

Husk at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!

Har du spørsmål? Ta kontakt med kommunens miljørådgiver Tyra Meininger Saudland. 

Telefon: 481 37 495

E-post: tyra.saudland@harstad.kommune.no