Foreslår ny skolestruktur for Harstad kommune

Les sakspapirene og alle høringsuttalelsene her. Saken skal så innom en rekke utvalg og råd før kommunestyret får saken til endelig behandling. 5. desember. 

Bakgrunnen for endring i skolestruktur er at kommunen står overfor betydelige endringer i befolkningssammensetning, med færre skoleelever, en eldre befolkning og utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell til skolene. Prognoser viser at elevtallet vil falle fram mot 2050, spesielt i distriktene som Grytøy og Gausvik–Sørvik. Reduksjonen i antall elever gjør det utfordrende å opprettholde små skoler, samtidig som det er viktig å sikre et stabilt, kvalifisert undervisningstilbud i hele kommunen. Se rapporten fra Telemarksforskning.

​En tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe har gitt innspill til Telemarksforskning underveis i arbeidet. Prosjektgruppen har bestått av skoleeier, Bygg- og eiendomsenheten, PPT, økonomitjenesten, Harstad kommunale foreldreutvalg, to rektorer, Ungdomsrådet og hovedtillitsvalgt. Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter med Telemarksforskning.  

​Utvalg for oppvekst og kultur ble orientert om utredningens framdriftsplan og prioriterte utredningsområder i utvalgsmøtet 20.juni.  

​Kommunedirektøren mottok foreløpig rapport 16.09.24 som ble presentert i utvalg for oppvekst og kultur i utvalgsmøtet 19. 09.24. Etter påfølgende kvalitetssikring av endelig rapport for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag før høringen, ble sluttrapporten levert kommunedirektøren 7.10.24. Telemarksforskning presenterte sluttrapporten i utvalgsmøtet 10.10.24. Rapporten ble lagt ut til offentlig høring på Harstad kommunes hjemmeside i perioden 11.- 31.10. Det har i høringsperioden vært gjennomført et åpent nettmøte hvor innbyggerne fikk anledning til å stille Telemarksforskning og kommuneadministrasjonen spørsmål ved anbefalingene i rapporten.  

​Saken har vært samkjørt med utarbeidelse av handlings- og økonomiplan 25-28. De forslag til tiltak med økonomiske konsekvenser som fremmes i denne saken er innarbeidet i kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 25 - 28. 

​Bakgrunn: 

​Kommunestyret behandlet 27.06.24 sak om strategi for økonomisk bærekraft og vedtok dette:   

​Kommunedirektøren bes iverksette kostnadsreduksjonsprogram med mål om kostnadsreduserende/inntektsøkende tiltak på årlig kr. 200 mill. innen 2029.  

​Det er et mål at kostnader til drift av tjenester i Harstad kommune skal reduseres ned til gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner i KOSTRA gruppe 9. 

​Utredning av skolestrukturen er en viktig del av kostnadsreduksjonsprogrammet. Harstad kommune står overfor alvorlige økonomiske utfordringer, med et forventet negativt netto driftsresultat på 140-170 millioner kroner i 2024. 

​Ut fra kommunestyrets vedtak om å redusere kostnader til drift av tjenester til gjennomsnitt av sammenlignbare kommuner, fastsettes innsparingsmål for grunnskole slik i perioden til 2029:

​Harstad kommune må etablere et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre nødvendige veivalg i tilpasningen til endrede behov i harstadsamfunnet.   

Elevtallsframskrivninger

I rapporten viser Telemarksforskning til data hentet fra SSB som viser at det bor 2 753 barn og unge i alderen 6-15 år i Harstad kommune. Det totale folketallet i kommunen er 25 056 innbyggere. Per 2023 er det 133 flere eldre over 70 år enn barn og unge under 18 år. Denne trenden forventes å forsterkes de kommende årene.

Telemarksforskings elevtallsframskrivinger for perioden fra august 2024 fram mot 2050 viser synkende barnetall i kommunen:

Rekruttering og kompetanse

Rekruttering av faglært personell til lærerstillinger og lederstillinger i harstadskolen de to siste år viser at Harstad kommune har store utfordringer med å tiltrekke seg tilstrekkelig faglært personell til kommunens 11 skoler.

Ved ansettelsesprosessen skoleåret 2023/24 var de fleste faste stillinger besatt etter sluttført tilsettingsprosess. Det var imidlertid store utfordringer med ansettelser av personell i vikariater. Dette medførte at flere skoler måtte lyse ut stillinger utover høsten. En situasjon som skaper uro blant elever, foresatte og personalet.

Ved ansettelsesprosessen skoleåret 2024/25 manglet det kvalifiserte lærere ved de fleste skoler etter gjennomført ansettelsesprosess. Det var ikke kvalifiserte lærere til vikariater. De fleste skolene måtte tilby personer med manglede kompetanse jobb i vikariatene. 

Våren 2024 ble det lyst ut 4 rektorstillinger. Det var 5 søkere til disse stillingene. 

Barnas beste og skolenes rammevilkår

Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder:

” Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.”

Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste opp mot andre momenter i saken. I en slik vurdering skal også elevstemmen høres, og elevene skal gis mulighet til medvirkning. For å ivareta dette har ungdomsrådet blitt intervjuet og det gjennomføres prosesser i elevrådene på skolene, slik at de blir kjent med og kan gi høringsinnspill til saken.

Vurdering av barnets beste

Overordnet ønsker Harstad kommune å tilby alle kommunens elever et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Kommunen kan likevel ikke se bort fra følgende utfordringer når vi planlegger for hva som skal bli barnas beste i årene som kommer:

1. Kommunen er i en økonomisk situasjon som gjør at man må spare, også i skole.
2. Befolkningsprognosene viser at det vil bli lavere elevantall i tiden framover.
3. Befolkningsprognosene viser fortsatt sentralisering inn mot sentrum fra kommunens ytterkanter Befolkningsprognosene viser markert nedgang i kommunens ytterkanter mens det for sentrumsområdene ikke er samme markerte nedgang.
4. Det er krevende å få tak i nok kvalifisert personell til å bemanne skolene. Dette er særlig utfordrende i kommunens ytterkanter. Det er få eller ingen søkere som har disse skolene som 1. prioritet når de søker ledige stillinger i Harstad kommune. Vi har også større andel undervisning gjennomført av lærere uten godkjent utdanning.

Økonomi

Det er viktig for kvalitet og kompetanse i skolene at kostnadsreduksjoner skjer ved strukturendringer framfor prosentvise kutt i skolene.  Dette sikrer og forsterker den pedagogiske kvaliteten i skolene, og slik at alle elever får et godt og kvalifisert pedagogisk innhold i sitt skoletilbud.

Dersom man skal spare i skolesektoren uten å endre strukturen, må man gjøre et jevnt nedtrekk; kutte litt overalt. Dette bidrar til å forringe det pedagogiske opplæringstilbudet for alle kommunens elever. Det vil gjøre det vanskelig for skolene å oppfylle kravene i opplæringsloven. Det vil da bli vanskelig å sikre pedagogisk kompetanse til alle elever. Elever i kommunens ytterkanter vil kunne oppleve særlige utfordringer som også forsterkes av forventede reduserte elevtall. Med dette som utgangspunkt vurderes det som best for kommunens elever å gjennomføre nødvendige strukturendringer. 

Nedgang i elevtall

Elevtallsnedgang gjør fremtiden usikker, og det vurderes som økonomisk viktig å fylle opp klassene og skolene fremfor å ha mange små klasser og små enheter. Dette vil gjøre at elever kan oppleve økt klassestørrelse, og noen elever vil få lengre skolevei. Det er likevel viktig å merke seg at klassestørrelse ikke er avgjørende for det undervisningstilbudet som gis. Det er derfor vurdert som viktigere å gi alle elevene et stabilt tilbud i robuste og kompetente enheter. Tilgang på et sterkt og robust fagmiljø med nok kvalifiserte ansatte for mange elever er viktigere enn å tilby små klasser for noen få, og der risikoen for pedagogiske mangler er stor. Det er også vurdert at de eldste elevene kan dra nytte av et mer mangfoldig sosialt miljø i en større enhet. Dette er momenter som i noen tilfeller veier tyngre enn en forlenget skolevei.

Kvalifisert og nok personell

Harstad kommune vurderer det til barns beste å få undervisning av personell som er kvalifisert for oppgaven. Den største utfordringen fremover er å få tak i nok og kvalifisert personell til å bemanne alle skolene. De minste skolene er spesielt utsatte, da fravær kan gi større negative konsekvenser raskere for opplæringstilbudet i en liten enhet.

Det vurderes derfor til det beste for alle kommunens elever at vi samler lærekreftene på større enheter og bygger sterke fagmiljøer. Dette vi kunne bidra til stabilitet i tilbudet og øke kvaliteten på undervisningen.

På grunnlag av det overstående vurderes det til barnets beste å endre skolestrukturen i Harstad og samle elever og lærekrefter i større enheter.

Innspill fra høringen

Den åpne høringen har gitt et bredt spekter av synspunkter og bekymringer knyttet til forslaget, inkludert:

• Bekymring for nedleggelse: Mange frykter at nedleggelse av skoler som Kanebogen, Stangnes, Lundenes og Sørvik vil påvirke både barnas trivsel, lokale idretts- og kulturtilbud, og føre til lengre skolevei, spesielt for elever på Lundenes.
• Økonomi og samfunn: Flere påpeker at rapporten legger vekt på kortsiktige besparelser uten å fullt ut vurdere de langsiktige sosiale kostnadene som økt utenforskap og psykiske helseutfordringer.
• Barnas stemme og involvering: Det er uttrykt ønske om at barnas interesser får større fokus i beslutningsprosessen. I tillegg er det en opplevelse blant noen ansatte og foreldre om mangelfull involvering, med et ønske om mer inkludering.
• Alternative løsninger: Noen foreslår å renovere Kanebogen skole framfor riving og å videreføre Stangnes ungdomsskole, eventuelt ved å flytte tilbudet til en annen skole.

Kommunedirektøren har vurdert ulike alternativer, i tillegg til de som ble foreslått av Telemarksforsking i sin rapport om ny skolestruktur.

Området sørbyen

Telemarksforskning foreslår å flytte mellomtrinnet ved Sørvik skole til Kila barne- og ungdomsskole.

Ved å flytte elever fra Sørvik skole til Kila skole vil elevene få et større fagmiljø med flere lærere og paralleller. Dette kan gi et bredere og mer variert fagtilbud, og åpne for mer spesialisering innenfor ulike fagområder. Et større fagtilbud kan også være mer robust i møte med fremtidige utfordringer som for eksempel svingninger i elevtall eller endringer i kompetansebehov.  Samtidig vil flytting av mellomtrinnet bety at Sørvik skole mister elever og trinn. Dette kan oppleves som et tap for lokalsamfunnet, og gå utover elevenes tilhørighet til skolen. Elever mister også rollemodeller å se opp til og lære av i det daglig samspillet i klasserommet og i skolegården. Elevene vil også få noe lengre skolevei når de skal ta buss til Kila skole. Dette kan være en utfordring for noen, spesielt med tanke på transport og logistikk. Ved å flytte skoletilbudet til Kila skole vil imidlertid elevene få flere elever å forholde seg til, noe som igjen kan gjøre det sosiale samspillet lettere og bidra til at flere får større muligheter til å knytte nære relasjoner til medelever.

Samtidig viser elevtallsutviklingen at elevtallet ved Sørvik skole er synkende og at dette vil forsterke seg. Skolen har inneværende skoleår behov for flere ansatte i faste stillinger og vikariater. Det har vist seg utfordrende å få søkere til stillingene. 

Kommunedirektøren vurderer alternativer til endringer i skolestruktur i området sørbyen slik:

Området sørbyen alternativ I

1. Hele skoletilbudet ved Sørvik skole legges ned. Alle elevene ved Sørvik skole får sitt skoletilbud ved Kila barne- og ungdomsskole fra 01.08.25. Se kommunedirektørens svar til Sørbygda lokalutvalg sine spørsmål rundt forslaget til nedleggelse av Sørvik skole.
2.  Ved en eventuell endring av kommunegrensen mot Tjeldsund gis elever fra Tjeldsund, som omfattes av grensejusteringen, skoletilbud ved Kila barne- og ungdomsskole.

Samlet elevtall ved Kila skole etter flytting av hele Sørvik skole til Kila skoleåret 2025/26

Tall pr. 25.10.24

Økonomiske konsekvenser:

Alle elevene ved Sørvik skole vil kunne få sin undervisning ved Kila skole til en betydelig redusert kostnad enn ved videre drift av Sørvik skole. 

Området sørbyen alternativ II

1. Mellomtrinnet ved Sørvik skole legges ned. Elevene på mellomtrinnet ved Sørvik skole får sitt skoletilbud ved Kila barne- og ungdomsskole fra 01.08.25 slik beskrevet i rapport fra Telemarksforskning.
2. Småtrinnet ved Sørvik skole organiseres fådelt fra 01.08.25
3. Sørvik skole organiseres som avdeling under Kila barne- og ungdomsskole stedlig ledet av avdelingsleder ved Sørvik skole
4. Ved en eventuell endring av kommunegrensen mot Tjeldsund gis elever fra Tjeldsund, som omfattes av grensejusteringen, skoletilbud ved Kila barne- og ungdomsskole.

Samlet elevtall på mellomtrinnet ved Kila gitt alternativ II, skoleåret 2025/26 

Tall pr 25.10.24

Området sørbyen alternativ III

1. Skoletilbudet på småtrinnet og mellomtrinnet ved Sørvik skole organiseres fådelt fra og med 01.08.25
2. Sørvik skole organiseres som avdeling under Kila barne- og ungdomsskole stedlig ledet av avdelingsleder ved Sørvik skole
3. Ved en eventuell endring av kommunegrensen mot Tjeldsund gis elever fra Tjeldsund, som omfattes av grensejusteringen, skoletilbud ved Kila barne- og ungdomsskole.

Kostnadsreduksjoner ved å etablere et fådelt skoletilbud ved Sørvik skole

Dersom skoletilbudet ved Sørvik skole organiseres fådelt kan antallet elevgrupper reduseres fra 7 til 4 fra skoleåret 25/26, og ytterligere fra 4 til 3 fra skoleåret 28/29.  Høsten 2025 berøres 30 elever på småtrinnet og 38 elever på mellomtrinnet av endringer i skoletilbudet ved Sørvik skole.

Området midtbyen

Medkila, Kanebogen, Seljestad barneskole

Telemarksforskning foreslår at Kanebogen skole legges ned og elevene flyttes til henholdsvis Seljestad b og Medkila. Elvene i opptaksområdet fordeles med 100 elever til Medkila og 150 elever til Seljestad barneskole.

Ved å legge ned Kanebogen skole og flytte elevene til Medkila og Seljestad vil elevene få tilgang til mer moderne bygg og fasiliteter. Rapporten beskriver Kanebogen skole som umoderne og utdatert, med et stort behov for oppgradering. Rapporten anerkjenner at Kanebogen skole er et viktig samlingspunkt for nærmiljøet og at en nedleggelse kan oppleves som et tap for bydelen. Videre at en fordeling av elevene mellom to skoler føre til at klassekamerater splittes. Rapporten anbefaler derfor en grundig prosess for å tegne nye skolekretsgrenser dersom Kanebogen skole legges ned.

Kanebogen skole er imidlertid i dårlig forfatning og krever enten omfattende oppgradering eller nybygg. Et nøkternt estimat for nybygg er på 300 millioner kroner. En nedleggelse av Kanebogen vil innebære en noe større utbygging av Seljestad barneskole/ Rødskolen enn først prosjektert. 

Ved planlegging av nytt skolebygg tilknyttet Seljestad barneskole må det gjennomføres en ny vurdering på hvordan nybygget kan plasseres og knyttes til eksisterende bygning.

Det vurderes å bygge i høyden og ses på hvordan ny plan kan løses slik at det gir gode uteområder.

Uansett skolestruktur er ombygging og utvidelse av Seljestad skole “Rødskolen” planlagt, men ikke finansiert.

Telemarksforsking mener at det ikke er bærekraftig økonomisk å bygge ny Kanebogen skole til vel 300 MNOK når det er et rimeligere alternativ å benytte seg av kapasitet ved Medkila skole og Seljestad barneskole som ligger henholdsvis 2-3 km fra Kanebogen skole. Dersom en også legger demografisk utvikling til grunn, skal elevtallet i Harstadskolen synke med omtrent 8-9 % frem til 2050. I delområdet Kanebogen- Seljestad er det spådd en nedgang i samme periode på omtrent 19 %. Bygningsmassen ved Kanebogen skole er så gammel og utdatert at det ikke er et reelt alternativ å drifte som før uten nybygging eller strukturendring.

Kommunedirektøren vurderer alternativer til endringer i skolestruktur i området midtbyen slik:

Området midtbyen alternativ I

Kanebogen skole legges ned fra 01.08.27. Det bygges ikke ny Kanebogen skole, og Seljestad barneskole oppgraderes i tråd med anbefalingene i rapporten fra Telemarksforskning. Elevene ved Kanebogen skole fordeles på skolene Medkila og Seljestad.

Området midtbyen alternativ II

Kanebogen og Seljestad skole videreføres som i dag, men uten investeringer i Kanebogen skole og Seljestad skole frem til minst år 2035. Da skal kommunens gjeldsgrad være redusert til 100% i henhold til strategi for økonomisk bærekraft. Det forventes at elevtallet i området reduseres. Opptaksområder skal reguleres ved kommende gjennomgang av lokale forskrifter om skolekretser. 

Kommunestyret kan da velge nytt punkt og midtbyen alternativ II i innstillingen slik:

For området midtbyen vedtar kommunestyret et alternativ som viderefører dagens struktur, men uten investeringer.

Området nordbyen

Øyriket oppvekstsenter

Rapporten fra Telemarksforskning anbefaler at ungdomstrinnet ved Øyriket oppvekstsenter flyttes til Hagebyen ungdomsskole. 

Flytting av flere eller alle trinn ved nærskolen kan få store konsekvenser for elevene som blir involvert. Å bygge relasjoner til nye medelever og voksne kan oppleves krevende. Lengre skolevei og større fysisk avstand til skoleanleggene kan være en ulempe for noen. Barn har ofte sterk tilknytning til skolen sin og mange bruker skoleområdet aktivt også etter skoletid.  For andre elever vil det å få nye klassekamerater og tilhørighet i et større elevmiljø oppleves som en fordel både faglig og sosialt. Særlig for ungdomsskoleelever kan det være fordeler ved å gå i fulldelte klasser der man har større variasjon i hvem man samarbeider med faglig, men også hvem man velger som venner.  

Telemarksforskning sine elevtallsframskrivinger viser imidlertid en estimert nedadgående endring i elevtallet frem mot 2050 hvor en av de største reduksjoner er i elevtallet i øyriket. 

Kommunedirektøren tilrår utfra dette endringer for Øyriket oppvekstsenter slik:

1. Ungdomstrinnet ved Øyriket oppvekstsenter flyttes til Hagebyen ungdomsskole fra 01.08.25 slik beskrevet i rapport fra Telemarksforskning.
2. Barnetrinnet ved Øyriket oppvekstsenter organiseres som en avdeling under Bergseng/Nordsiden skole fra 01.08.2025
3. Finnvika barnehage organiseres som avdeling under Nordhusan barnehager fra 01.08.25.

Stangnes ungdomsskole:

Stangnes ungdomsskole ble opprettet for å gi et tilpasset opplæringstilbud til elever som av ulike grunner opplevde utfordringer med å tilpasse seg elevrollen på sin nærskole. Skolen er en praktisk orientert ungdomsskole med plass til 20 elever på hvert trinn. Elevene søker seg aktivt til skolen, og det er stor interesse for tilbudet. Skoleåret 25/26 hadde skolen 45 søkere til 8. trinn. Skolen har utviklet en betydelig kompetanse på å gi tilrettelagt undervisning og har etablert et sterkt samarbeid med næringsliv og andre aktører i regionen. 

Stangnes ungdomsskole har gode læringsresultater ved grunnskolepoeng, nasjonale prøver og eksamensresultater. Telemarksforsking konkluderer med at det ikke vil være økonomiske innsparinger ved å legge ned skolen.

Kommunedirektøren ønsker å bevare Stangnes ungdomsskole i sin nåværende form og samtidig tilrettelegge for en robust organisatorisk overbygning av skolens øvrige avdelinger, Grøtavær leirskole, Kilhus læringsarena og Newton-rommet.  Når Bergseng skole frigjøres fra høsten 2026 vil det derfor være hensiktsmessig å samle Stangnes ungdomsskole med alle avdelinger i dette lokalet. Leirskoledriften fortsetter som i dag på Grøtavær. Dette vil gi bedre tilbud til elevene gjennom mulighet til sambruk av idrettshall og spesialrom på Bergseng skole, samtidig som Kilhus læringsarena kan samlokaliseres med skolens øvrige avdelinger og ytterligere styrke skolens samlede fagmiljø på en lokasjon. En samlokalisering vil også gi skolen bedre rammer for tilbakeføring til elevenes opprinnelige skoler.

I tillegg til fristilling av dagens bruksareal på Kilhus og selve skolen på Stangnes, vil også en samlokalisering på Bergseng skole gi en innsparing på ett administrativ årsverk. 

Oppsummering området nordbyen:

1. Dagens tjenestetilbud ved Stangnes ungdomsskole opprettholdes som i dag. Underliggende avdelinger flyttes fysisk og tjenestemessig til Bergseng skole fra 1.08.26. Leirskolen på Grøtavær administreres av denne enheten.

2. Ungdomstrinnet ved Øyriket oppvekstsenter flyttes til Hagebyen ungdomsskole fra 01.08.25 slik beskrevet i rapport fra Telemarksforskning.

3. Barnetrinnet ved Øyriket oppvekstsenter organiseres som en avdeling under Bergseng/Nordsiden skole fra 01.08.2025.

4. Finnvika barnehage organiseres som avdeling under Nordhusan barnehager fra 01.08.25.

Høsten 2025 berøres 44 elever på Øyriket og 59 elever på Stangnes endringer i skoletilbudet i området nord.

Oppsummering økonomi:

Kommunedirektøren har lagt inn kostnadsreduksjoner ved innsparingstiltak i skolestruktur i denne saken slik: 

Dette er forventede besparelser basert på de driftsmessige forholdene og kommunedirektørens innstilling i denne saken om skolestruktur.

 ** I perioden det ikke gjennomføres investeringer på Seljestad vil det i tillegg være en besparelsen på ca 7 mill kroner årlig fra 2028 sammenlignet med og det investeres 187 mill. kroner i ny ”Rødskole”.

Kommunedirektørens vurdering

Harstad kommune står sammen med de fleste andre kommuner overfor omfattende og varige problemstillinger knyttet til rekruttering av fagkompetanse. Dette kombinert med en demografiutvikling som utfordrer de kommunale tjenestene og en gjeldsbelastning som påvirker driftsbudsjettene krever tydelige prioriteringer for framtiden. Dersom man tar valg som skaper driftsbalanse vil man fremover kunne fokusere på utvikling og danne grunnlag for vekst. Om man ikke gjør slike valg vil ikke utfordringene forsvinne, men heller forsterkes. 

Ved vurdering av barnets beste vil kvalifisert personell være det aller viktigste fremover for alle barn i Harstad kommune. Kvalifiserte ansatte i sterke og robust fagmiljø er det viktigste verktøyet for fremtidig utvikling av harstadskolen, og på den måten sikre alle elever et pedagogisk godt tilbud.  Telemarksforskning har gjennomgått skolestrukturen med formål å optimalisere forholdet mellom elevtall, gruppetall og antall skoleanlegg. Skoleanleggenes kapasitet og egnethet, investeringsbehov, pedagogiske og skolemiljømessige konsekvenser og utfordringer, samt demografisk utvikling i bydelene er vurdert. Rapporten understreker at Harstad kommune har begrensede ressurser i skole, og at det er lite å hente på kutt i ordinær drift. Derfor er det avgjørende å ta strukturelle grep for å sikre en bærekraftig skolestruktur i fremtiden. Alternativet til strukturendringer som berører noen skoler er et jevnt nedtrekk på samtlige 11 skoler i Harstad kommune.

Derfor har kommunedirektøren kommet frem til følgende anbefaling til kommunestyret:

1. For området sørbyen vedtar kommunestyret kommunedirektørens alternativ I. Hele skoletilbudet ved Sørvik skole legges ned. Alle elevene ved Sørvik skole får sitt skoletilbud ved Kila barne- og ungdomsskole fra 01.08.25.
2. For området midtbyen vedtar kommunestyret kommunedirektørens alternativ I. Kanebogen skole legges ned fra 01.08.27. Det bygges ikke ny Kanebogen skole, og Seljestad barneskole oppgraderes i tråd med anbefalingene i rapporten fra Telemarksforskning. Elevene ved Kanebogen skole fordeles på skolene Medkila og Seljestad b.
3. For området nordbyen vedtar kommunestyret:   
   1. Ungdomstrinnet ved Øyriket oppvekstsenter flyttes til Hagebyen ungdomsskole fra 01.08.25
   2. Stangnes ungdomsskole opprettholdes med ny lokasjon på Bergseng skole fra 01.08.26.
   3. Finnvika barnehage organiseres som avdeling under Nordhusan barnehager fra 01.08.25.
   4. Barnetrinnet ved Øyriket oppvekstsenter organiseres som en avdeling under Bergseng/Nordsiden skole fra 01.08.2025

Se vår side om skolestruktur her.