Hanne Gideonsen, Miljøpartiet De Grønne

Formålsbyggene til Harstad kommune utgjør om lag 150 000 kvadratmeter – det meste eid av kommunen. Vi har til sammen 417 boliger for utleie – boliger for både enslige, barnefamilier, eldre og mennesker i alle aldre med hjelpebehov. I disse byggene som Harstad kommune eier og disponerer skal store og små harstadværinger leve livene sine. Gå i barnehagen og bli inspirert, gå på skolen og bli kunnskapsrik, gå på jobb og få brukt sin kompetanse og bidra til samfunnet, leve på eldrehjem og få nødvendig helsehjelp og omsorg.

I disse boligene skal mennesker stå opp, spise sin frokost, lage middag, gjøre lekser, hygge seg, og sove enda ei natt. De skal gjøre det med verdighet. Men dagens nivå på boliger og bygningsmasse står ikke i stil med inspirasjon, med attraktivitet eller med livsglede. I rapporten «Ekstern vurdering for organisering av Harstad kommunes eiendomsforvaltning» levnes det ingen tvil om at vårt budsjett for vedlikehold av bygningsmassen vår er altfor lav. Behovet tilsvarer et budsjett på 30 millioner kroner. Harstad har avsatt 13 millioner – godt under halvparten av det som trengs for å opprettholde et «nøkternt ambisjonsnivå».

De nasjonale anbefalingene er å bruke 200 kroner per kvadratmeter. Vi bruker 91 kroner per kvadratmeter i formålsbygg, og skarve 39 kroner per kvadratmeter bolig.  Blant kommunens bygg finnes også viktig kulturarv. Bygg det bør vises at vi er stolte av. Arkitekten Jan Inge Hovig er en av dem som har satt sitt særpreg på byen, gjennom blant annet Hovigkvartalet som rommer både Harstad kino og Galleri Nord-Norge og Harstad kirke.

Byggene våre forteller en historie – om et sted i utvikling og menneskene som har bodd her og skapt dette stedet. De forteller også en historie om verdighet og stolthet over den arven vi forvalter. Hvordan skal vi klare å skape en stolt stedstilhørighet når våre kommunale bygg råtner på rot? Hvordan skal Harstad kommune bli den attraktive arbeidsplassen den bør vær – når bygningsmassen ikke reflekterer en kommune som har klart å ta vare på dem?

Omsorg for våre bygg, er også omsorg for alle de tusenvis av mennesker som bruker dem, hver dag.  Med bakgrunn i det som belyses i rapporten «Ekstern vurdering for organisering av Harstad kommunes eiendomsforvaltning», vedrørende et vedlikeholdsetterslep på om lag én milliard, og en særdeles utilstrekkelig finansiering:   

Hvilken plan har ordfører for å sikre at istandsetting, vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen – både boliger og formålsbygg – får tilstrekkelig finansiering i tråd med de nasjonale anbefalinger? 

 Vil ordfører forholde seg til et prinsipp om å prioritere de bygninger med dårligst tilstandsgrad først? 

Kan ordfører redegjøre for hvordan vedlikeholdsetterslepet på våre skolebygg, våre barnehager, våre sykehjem, våre kulturbygg, våre kontorer og våre kommunale boliger – der folk skal bo og leve sine liv - kan bli så uforholdsmessig stort?   


Svar

Ordfører viser til at det foreligger to saker til behandling i kommunestyremøte 24.06 som berører de forhold som Miljøpartiet De Grønne ønsker svar på.  

Organisering av Harstad kommunes eiendomsforvaltning  Vedlikehold kommunale bygg  Når det gjelder sak - vedlikehold kommunale bygg - har den vært behandlet i Formannskapet som gir sin tilslutning til Kommunedirektørens forslag til vedtak. Følgende innstilling ligger til behandling i kommunestyret i dag: 

1. Harstad kommunestyre tar vedlagte rapport til orientering

2. Harstad kommunestyre ber kommunedirektøren legge frem egen sak om strategi for utvikling av kommunens eiendomsforvaltning inklusive rammebetingelser høsten 2021  Ordfører vurderer det slik at de spørsmål som stilles fra Miljøpartiet De Grønne vil bli utdypet og besvart under vedtakspunkt 2, som er planlagt lagt frem til behandling i kommunestyret i løpet av høsten.