Byen er ikke lenger det den har vært. Mens byen opprinnelig hadde funksjon som et handlested der en nærmest kunne kjøre fra butikk til butikk for å handle dagligvarer, klær og møbler ellerhva det måtte være, fungererbyene i dag som boarealersom flere og flere flytter inn i – i stedet for ut av.
Harstad er, som andre byer, i ferd med å bevege seg bort fra tungt trafikkerte gater, der bilens fremkommelighet er førsteprioritet. I stedet er det parkene, de frie rommene, lekearealene, kunsten og gågatene som løftes fram. Kanskje nettopp fordi menneskene er kommet tettere på, ikke bare som besøkende, men som beboere som tar i bruk - og bokstavelig talt bebor byen.
Med byenes forvandling fra å være trafikkerte handlesteder til å bli levende bomiljøer og opplevelsessentre, er det viktig å løfte fram et bymiljø til beste for næringsliv og innbyggere.
I den senere tid har det vært en gjentagende debatt rundt hva vi ønsker med byen. Spørsmålene har blant annet dreiet seg om hvordan utviklingen bør foregå, hvem som har ansvar for beplantning og fellesarealer, hvem som følger opp skilting og belysning, og hvordan byrommet, parkene og infrastrukturen skal se ut.
Harstad Høyre har tidligere tatt opp behovet for å sikre og bevare et attraktivt bymiljø. Med stadig flere endringer på gang, synes det viktigere enn noen gang å ha en hånd på rattet for å få til den byutviklingen vi ønsker for både befolkning og besøkende. Hva kan vi gjøre for å få til en god kvalitetssikring i forbindelse med pågående prosjekter og utvikling, og kan man eksempelvis se for seg muligheten for nedsettelsen av en estetisk komité eller et faglig råd som kan få et overordnet ansvar for å se på og vurdere estetikken i både eksisterende og planlagte byrom, herunder eksempelvis bruk av fellesarealer, bruk av benker, plassering av kunst, behov for beplantning m.m.
Spørsmålet blir:
Hvem har ansvar for – og sikrer at det beholdes en naturlig sammenheng eller et felles uttrykk (fellesgjennomgående tema) i utviklingen av byen, og er estetikk et område som løftes fram i planleggingen av nye prosjekter?
Svar på interpellasjon fra Kjersti Karijord Smørvik (Høyre)
I forbindelse med prosjektet «Mitt Harstad» ble det formingsveileder for sentrumsområdene. Denne brukes i forbindelse med detaljplanlegging og behandling av utbyggingsplaner i sentrumsområdet. Tilsvarende brukes den når kommunen skal bygge ut byrom i sentrumsområdene.
Erfaringene med formingsveilederen er imidlertid at den bør gjennomgås på ny og revideres slik at den blir et bedre verktøy i planutforminger. Det er derfor grunnlag for en stor grad av skjønnsutøvelse ved behandling/godkjenning av utbyggingsplaner for offentlige byrom i sentrum. Ved større kommunale prosjekt er det naturlig å legge hovedlinjene fram for politiske organ, slik som for eksempel planutvalg og/eller formannskap, samt i noen tilfeller kommunestyret. Slik det for eksempel ble gjort med forprosjektet for Generalhagen. Slike politiske avklaringer bør gjøres i en tidlig fase av planarbeidet, for eksempel på skisse- eller forprosjekt stadiet.
Ved de siste kommuneplanprosessene i henholdsvis 2010, 2016 og 2020 ble det vurdert å få utarbeidet en såkalt byggeskikksveileder. Dette var ment å være til støtte og konkretisering under byggesaksbehandling i forhold til de veldig generelle estetikkreglene i plan- og bygningsloven. I alle tre prosessene endte dette opp å ikke bli prioritert. Formingsveilederen «Mitt Harstad» fyller nå dette behovet.
Ved utbygging av private prosjekter som omfatter etablering av infrastruktur som kommunen skal overta til framtidig drift stilles det krav om at kommunen skal godkjenne planene. Som grunnlag for vår behandling ligger krav satt fram i kommuneplan, kommunedelplan (sentrumsplanen) og reguleringsplaner. I noen tilfeller har det vært arkitektkonkurranser eller liknende planarbeid som har vært grunnlaget for utforming og krav i detaljreguleringsplanene. I behandlingen kan normene fravikes dersom det er saklige grunner for det. Man kan også vurdere å innføre krav om arkitektkonkurranse for større sentrumsnære bygg. Det må i så fall innarbeides i planverket slik at det er kjent for tiltakshavere på forhånd.
For offentlige plasser og byrom er det legges formingsveilederen «Mitt Harstad» for utforming av byrom, men det må også utøves et skjønn i planbehandlingen/-godkjenningen. Videre må det for gater, fortau og plasser, tas hensyn til utformingen av bestående områder inn mot og/eller i nærheten av utbyggingsområdet.
Kommunestyret har det øverste ansvaret for ivaretakelse av estetikken. Dette håndheves gjennom bestemmelser i kommuneplan, sentrumsplan og vedtatt formingsveileder. I praksis er plan- og næringsutvalget det politiske organ som er tettest på disse prosessene, mens utførelsen av myndigheten i det daglige tillegger administrasjonen. Her skjer dette i praksis i enhetene for Areal- og byggesak og Drift og utbygging, og i samhandling med offentlige og private utbyggere.
Ordføreren ser verdien av en levende debatt om hvordan helheten og estetikken ivaretas i byutviklingen som verdifull. Det skjerper alle utbyggerne, både offentlige og private.
Ordføreren mener at sentrumsplanen, formingsveilederen «Mitt Harstad», planprosessene i alminnelighet og den offentlige debatten rundt disse gir et godt utgangspunkt for en helhetlig og estetisk utvikling av vårt bysentrum. Så må vi leve med spenningene mellom ivaretakelse av det tradisjonelle bypreget og nye moderne uttrykk.
Kari-Anne Opsal
ordfører