Kommunal strategi for velferdsteknologi skal si noe om hva vi skal gjøre for å kunne ta i bruk den nye teknologien og dette må også sees i sammenheng med digitaliseringsstrategi for helse- og omsorg, som er under utarbeiding.

Harstad kommune har gjennom Utredningsoppgave og mandat for velferdsteknologi satt som resultatmål at kommunen skal ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinær helse- og omsorgstjeneste. Målet for satsingen i Harstad kommune er at velferdsteknologi skal bli en del av kommunens tjenestetilbud. Kommunen satser på å ta i bruk teknologi innen områdene adgangskontroll, elektronisk medisineringsstøtte, kommunikasjon- og lokaliseringsløsninger og ulike andre løsninger knyttet til trygghetsalarmsystemet. Gjennom interkommunalt samarbeidsprosjekt jobbes det nå med kartlegging i forbindelse med anskaffelse av plattform og responssenter. Det planlegges anskaffelse av dette i løpet av siste halvdel av 2019. Anskaffelsen av andre teknologiske løsninger avhenger av at denne plattformen er tatt i bruk.

Helsedirektoratets anbefalninger

I følge Helsedirektoratet er gevinstene tydelige ved bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, og direktoratet anbefaler at kommunene tar i bruk følgende løsninger:

  • Digitale trygghetsalarmer
  • Responssenter
  • Digitalt tilsyn
  • Elektroniske dørlås
  • Elektronisk medisineringsstøtte (elektroniske medisindispenser)
  • Lokaliseringsteknologi (GPS)
  • Oppgraderinga av sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem
  • Logistikkløsninger for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester

https://helsedirektoratet.no/velferdsteknologi#tekniske-krav-til-trygghetsteknologi-

Prioriterte tekniske løsninger

Som nevnt tidligere har vi gjennom kartlegginger og erfaringer i prosjektperioden satt følgende løsninger opp som prioriterte tekniske løsninger:

  • Responssenter og plattform (følges opp av interkommunalt velferdsteknologiprosjekt)
  • Utskifting av trygghetsalarmer
  • Lokaliseringsteknologi, digitalt natt-tilsyn og andre alarmer tilknyttet trygghetsalarm
  • Utskifting av nøkkelbokser til elektroniske dørlås
  • Oppgraderinga av sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem
  • Fortsette utrulling av elektronisk medisindispenser

Fokusområder for å oppnå resultater

I tillegg til selve teknologien, som ifølge Helsedirektoratet utgjør 10% av prosessen med implementering av velferdsteknologi, er det behov for innsats på flere fokusområder for å oppnå resultater og kontinuerlig forbedring. Disse fokusområdene utgjør de resterende 90% i denne prosessen og må ha større prioritering fremover. Fokusområdene er:

  • Organisering
  • Informasjon og kunnskap
  • Opplæring og endring av arbeidsvaner
  • Drift og arbeidsprosesser
  • Teknisk infrastruktur
  • System og tiltak for organisering i ordinær drift
  • Kartlegging ved å ta i bruk tjenestedesign
  • Oppfølging og gevinstrealisering

Det er en rask teknologisk utvikling innen digitalisering og velferdsteknologi. Utviklingen gjør det utfordrende å utarbeide en langsiktig plan for tiltak og implementering. Strategien for velferdsteknologi bygger som nevnt på overordnet digitaliseringsstrategi for Harstad kommune og for helse og omsorg, og skal synliggjøre prinsipper for kommunenes arbeid med velferdsteknologi for å sikre en god utvikling. Strategien omhandler strategiske føringer og prioriterte satsingsområder, den har ikke fastsatte tidsrammer og vil bli løpende evaluert.

Satsingsområder

Vi har tatt utgangspunkt i de samme fem satsingsområdene som Harstad kommune har satt opp som områder i overordnet digitaliseringsstrategi.

Brukerfokus

Strategi:

  • Gjøre tjenesten mer brukervennlig ved å legge vekt på brukerens behov
  • Tilby en mer fleksibel tjeneste
  • Øke egenmestring og trygghet
  • Mulighet til å bo lengere hjemme

Tiltak:

  • Komme i kontakt med brukere på et tidlig tidspunkt, fokus på tidlig innsats (jmfr. Samhandlingsreformen og i Omsorg 2020 - regjeringens plan som skal bidra til at kommunene utvikler gode og bærekraftige løsninger for fremtidens utfordringer.)
  • Informasjon til innbyggerne, organisasjoner og pårørendeskoler.
  • Informasjon om velferdsteknologi gjøres tilgjengelig for innbyggerne og pårørende, slik at de selv kan anskaffe dette dersom det ansees som nyttig.
  • Ta i bruk teknologiske løsninger som bygger på kartlegging av mestringsbehov og økt selvstendighet hos brukerne.
  • Frigjøre personaleressurser til å gjøre mer brukerrettede helse- og omsorgsoppgaver
  • La brukerne delta aktivt i pilotering av nye løsninger og tjenester

Digital kompetanses

Strategi:

  • Utvikle digitale kompetanse slik at de ansatte får grunnleggende kunnskap i tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi.
  • Sikre informasjon og veiledning til brukere og pårørende.

Tiltak:

  • Sette kompetanseheving innen velferdsteknologi inn i opplæringsplanen til alle avd. innen helse og omsorg.
  • Avdelingene bidrar med deltakere som kjenner brukernes behov og som skal jobbe/bidra innen implementering av teknologi.
  • Opprette kompetansegruppe som skal sikre kunnskap innen velferdsteknologi, og at velferdsteknologi blir et naturlig førstevalg innen helse- og omsorgstjenesten. Digitaliseringsteamet har ansvar for opprettelse og oppfølging av kompetansegruppe.
  • Kompetanseheving hos Fagutviklerne i helse og omsorg slik at de kan videreføre kunnskap i sine enheter.
  • Fagutviklerne inngår i kompetansegruppe sammen med annet helsepersonell. De skal være med på å sikre at velferdsteknologi skal stimulere til effektiv drift av tjenestetilbudet.
  • Avsette større personellressurs innen velferdsteknologi inn i kommunens digitaliseringsteam.
  • Etablere system for brukerstøtte til ansatte, brukere og pårørende

 

Digitale løsninger

Strategi:

  • Arbeider for at digitale løsninger skal være et naturlig førstevalg.
  • Det skal være enkelt, sikkert, brukervennlig og tilgjengelig.

Tiltak:

  • Ansatte skal bruke digitale løsninger som gjør tjenesten mer effektiv og med bedre kvalitet.
  • Fortsette arbeidet med å lage gode rutiner i bruk av elektronisk medisindispenser og annen ny teknologi
  • Jobbe med en helhetlig tilgangsstyring for hele virksomheten
  • Velge løsninger som passer inn i helheten og fungerer sammen med eksisterende løsninger både i kommunen og nasjonalt.
  • Tenke fremtidsrettet og standardiserte løsninger i nye bygg og ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse

 

Innovasjon, styring og prioritering

Strategi:

  • Tjenestedesign i utforming av tjenester
  • Prioritering og styring skjer gjennom digitaliseringsteamet
  • Ivareta personvern
  • Sikre god drift av teknologisk løsning slik at tryggheten til brukere, pårørende og de ansatte ivaretas.

Tiltak:

  • Tverrfaglig samarbeid i kommunen.
  • Innhente erfaringer fra andre og lære å benytte ulike arbeidsverktøy i implementering av velferdsteknologi
  • Samarbeide om anskaffelser, både internt, interkommunalt og eventuelt nasjonalt.
  • Sikre god ivaretakelse av alarmer og meldinger teknologien genererer.
  • Prioritere prosjekter ut fra behov og forventede gevinster

 

Tjenestenes behov i en digital hverdag

Strategi:

  • Utnytte tilgjengelige ressurser.
  • Bruk av fremtidsrettede løsninger

Tiltak:

  • Ansatte skal aktivt bidra og samarbeide, også på tvers av enheter.
  • Jobbe målrettet for å utrede, prioritere og implementere andre måter å tilby tjenester på.

 

Hvordan skal dette gjøres?

Velferdsteknologi handler om et utviklingsløp og et endringsarbeid som hele kommuneorganisasjonen skal ta del i. Det er ikke et endrings- og innovasjonsarbeidet som helse- og omsorgstjenesten skal gjøre alene.

Det er lederne i organisasjonen som skal drive frem endringene på sine enheter, men det må gjøres i tett samarbeid med aktuelle fagområder. For å få til gode prosesser og hente ut gevinstene må velferdsteknologi, som foreslått i digitaliseringsstrategien for Harstad kommune, etableres som en del av den foreslåtte styringsmodell under. Dette for å bygge opp rundt de to sentrale dimensjoner om å:

  1. Sikre ressurser og effektive prosesser slik at kommunen får digital gjennomføringskraft.
  2. Utøve kontroll og styring slik at:
    1. System henger sammen med nasjonale og interne løsninger
    2. følger lovverk og
    3. gevinstene av investeringene hentes ut i form av bedre utnyttelse av ressurser og mer effektiv og individuell tjeneste.

For at velferdsteknologi skal kunne implementeres i ordinær drift må det avsettes økonomi i driftsbudsjett til å kunne investere i digitale løsninger og kompetanse. Dette må gjøres parallelt med at det er stort fokus på, og tilgjengelige ressurser til å kunne gi kompetanseheving til de ansatte. Det er nødvendig at ressurser og kompetanse fra ulike fagområder kobles tidlig inn i planleggingsfaser. Investeringer til velferdsteknologiske løsninger må betraktes helhetlig opp mot kommunens samlede mål om digitalisering.

Vi må være åpen for fornying og endring av måten vi leverer tjenester på. Det må være åpenhet for å yte tjenester på tvers av avdelinger og på tvers av fagområder.

Kommunen må følge de nasjonale anbefalingene og vi må samarbeide med nærliggende kommuner, næringsliv og utdanningsinstitusjoner for å innhente og dele kunnskap og kompetanse.

I anskaffelser må vi tenke innovative, helhetlige og standardiserte løsninger der personvern og brukerbehov står sentralt.

Dette er kontinuerlige prosesser som fortløpende må evalueres. Figur under viser oppgaver som må tas hensyn til i prosesser med anskaffelse av teknologi, teknologi som tas i drift og opplæringsprosessene rundt dette. Dette er en kontinuerlig prosess:

BehovOrganiseringTeknologiMennesket.png

 

Gevinster

Digitalisering handler i stor grad om endring; endre måter ansatte jobber på. Skal vi få til gode og varige endringer må vi jobbe med organisering og gevinster over tid. Gevinstrealisering handler om alle aktiviteter som gjennomføres for å oppnå ønsket effekt. Gevinsten er verdier og positive effekter som oppnås ved å implementere nye løsninger i drift. Gevinster kan realiseres ved å endre på tjenester og arbeidsprosesser for:

  • effektivisering
  • unngåtte kostnadene
  • bedre tjenesteforløp
  • opprettholde kvalitet

Dette er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye tiltak ikke settes i verk fordi velferdsteknologi dekker behovet for oppfølging av tjenestemottaker og gir nødvendig trygghet og mestring. Unngåtte kostnader kan deles inn i påviste (oppnådde), unngåtte kostnader og sannsynlig (potensielle) unngåtte kostnader. Typiske unngåtte kostnader er utsatt behov for opphold i sykehjem, unngått innleggelse i sykehus, unngått økt tjenestetilbud eller unngått innleie av ekstra personell (Helsedirektoratet. Andre gevinstrealiseringsrapport).

I innføringen av velferdsteknologi vil de ulike teknologiske løsningene kreve ulike måter å se gevinst på. Noe vil gi oss besparelse på tid og unngåtte kostnader, noe annet på frigjøring av menneskelige ressurser, noe gir økt mestring hos bruker og noe igjen vil gi økt trygghet. For å kartlegge dette vil vi benytte prosessen med de tre fasene som vises til i digitaliseringsstrategi for Harstad kommune.