Hva går pengene til? Her er en video fra Harstad kommune i 2018 for på noen minutter forklarer hva vi bruker pengene på.

Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for 2019 og virksomhetsplan (VHP) for 2019-2022.

Forslaget bygger på statsbudsjettet, «Strategi for fortsatt økonomisk balanse», kommunens økonomiske stilling, gjeldende VHP, politiske vedtak som gir føringer for virksomhetsplanarbeidet og andre forhold som påvirker den økonomiske situasjonen og kommunens utfordringsbilde.

Harstad kommunens økonomi kjennetegnes av 4 forhold:

  • høye årlige driftsutgifter knyttet til gjennomførte investeringer
  • forholdsvis store driftsoverskudd de siste årene
  • fondsreserver som er om lag på landsgjennomsnittet, men høye i nordnorsk sammenheng
  • høyere driftsutgifter i helse og omsorg og skole enn sammenlignbare kommuner

Driftsutgiftene knyttet til samlede gjennomførte investeringer er totalt på 166 mill. kr. Renter og avdrag på egne investeringer utgjør 146 mill. kr. I tillegg er vi med på å betale for investeringer andre har gjort. Her kan blant annet nevnes Bjarkøyforbindelsen, Toppentunellen og kapitalinnskudd til private barnehager. Samlet beløper dette seg ca 20 mill. kr. Totalt øker utgiftene knyttet til gjennomførte investeringer med 45 mill. kr. i fra 2019 til 2022.

Netto driftsresultat og regnskapsmessige overskudd har vært gode de siste årene. Dette skyldes blant annet god virksomhetsstyring, et lavt rentenivå og høyere frie inntekter enn forutsatt. Kommunen disposisjonsfond vil ved årsskiftet 2018/2019 være på om lag 230 mill. kr., inklusive tildelingen fra havbruksfondet. Dette er om lag på landsgjennomsnittet, men er høyt i nordnorsk sammenheng.

Kommunens høye driftsutgifter knyttet til gjennomførte investeringer gjør at nivået bør økes ytterligere. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig buffer for å tåle uforutsette kostnader. Budsjettet og økonomiplanen legges frem i balanse. Budsjettert netto driftsresultat er imidlertid negativt i alle år i planperioden. Dette skyldes at en del engangsutgifter og ekstra ordinært veivedlikehold er finansiert ved bruk av fondsmidler. Videre er det lagt opp til å bygge med fond på selvkostområdene. Dette er ikke i tråd med målsettingen kommunestyret har vedtatt om et netto driftsresultat på 2 %, noe som vil si mer enn 40 mill. kr. I en tid hvor rentenivået øker og veksten i frie inntekter stopper gir dette driftsmessige utfordringer. Utfordringer i forhold fastlegesituasjonen, behovet for økte ressurser til spesialpedagogiske tiltak og økte utgifter knyttet til gjennomførte og planlagte investeringer kommer på toppen av dette.

Handlingsrommet for nye driftstiltak er spist opp, og budsjettet- og virksomhetsplanen er balansert med krav til effektivisering av virksomheten. Budsjettet inneholder derfor få nye tiltak. Av nye tiltak og satsinger på driftssiden vil rådmannen nevne:

  • ekstraordinært veivedlikehold (finansiert med bruk av disposisjonsfond)
  • forsterket skole (forutsatt å være budsjettnøytralt i driften)
  • økte ressurser til fastlegetjenesten med 6,4 mill. kr.
  • økte ressurser til spesialpedagogiske tiltak i barnehagene med 1,8 mill. kr.
  • økte rente- og avdragsutgifter med 45 mill. kr. fra 2019-2022
  • netto økte utgifter til eventuell ny kino og bibliotek, gradvis økende til årlig 5 mill. kr. fra 2022 (dette anslaget er svært usikkert, jfr- k-sak 58/2018)

Av investeringer er følgende prioritert:

  • forsterket skole for ungdomstrinnet lokalisert ved Seljestad u skole, bygningsmessige endringer av lokaler til formålet
  • Bergseng skole, forprosjekt • Rødskjær, midler til planlegging (samarbeidsprosjekt med Harstad Havn KF)
  • Vår andel av merfinansiering av Harstadpakken med 40 mill. kr.
  • Helsehus

I tillegg til de nevnte områdene på drift og investering vil Harstad kommune fortsette satsingene på:

  • sentrum
  • boliger
  • digitalisering

Harstadsamfunnet er fortsatt inne i en periode preget av et historisk høyt investeringsnivå. Harstadpakken pågår. Investeringsaktiviteten knyttet til Forsvarets utbygging på Evenes er så vidt kommet i gang. Flere eiendomsutviklere har nærings- og boligprosjekter på beddingen. Troms fylkeskommune utreder ny videregående skole i Harstad og Hålogalandsveien kommer. I tillegg kommer kommunens egne investeringer. I sum vil disse prosjektene bidra høy aktivitet og til et mer attraktivt Harstad.

En utfordring fremover er befolkningsutviklingen. Etter flere år med vekst i folketallet på 150-250 personer har befolkningsveksten stoppet opp de siste 2-3 årene. Dette skyldes en kombinasjon av lave fødselstall, redusert innvandring fra utlandet og negative innenlandske flyttetall. På litt lengre sikt er demografien utfordrende. Fra 2020-2040, vil antall innbyggere over 80 år mer enn fordobles.

Oppsummert er det økonomiske handlingsrommet som ble skapt gjennom en storstilt driftsmessig omstilling i perioden 2011-2014 brukt opp. I tillegg bidrar økt rente, manglende vekst i frie inntekter, økte utgifter til gjennomførte og planlagte investeringer samt noen andre utfordringer til at handlingsrommet er marginalt. Nye tiltak og satsinger betinger omstillinger for å frigjøre midler.

Årets budsjett og virksomhetsplan preges av dette, og inneholder få nye tiltak. På den annen side ligger det heller ikke inne nye nedskjærings- eller omstillingsplaner. Rådmannen lanserte i fjor «Omstilling 2022». Tiltaket er i en startfase. Ledere og tillitsvalgte er introdusert for dette, men prosessene er ikke kommet ordentlig i gang. De effekter som skal oppnås gjennom «Omstilling 2022» kommer i tillegg til de effektiviseringstiltak som allerede ligger inne som en forutsetning for budsjettet og virksomhetsplanen.

Omstilling 2022

For at kommuneøkonomien skal være bærekraftig og ha handlingsrom er det nødvendig med en driftsmessig omstilling på i størrelsesorden 40 mill. kroner. Denne kommer i tillegg til de vedtatte bemanningskuttene frem til 2020 og andre vedtatte utgiftsreduksjoner. Omstillingen er påkrevd for å sikre den fremtidige evnen til å gjennomføre investeringer og for å oppnå et netto driftsresultat i tråd med de mål kommunestyret har vedtatt. I løpet av 2018 vil rådmannen utarbeide et program for «Omstilling 2022». Dette vil skje på bakgrunn av drøftinger med de hovedtillitsvalgte. Rådmannen har som utgangspunkt at oppsigelser ikke er et aktuelt virkemiddel i denne sammenhengen. Sentrale elementer i omstillingsarbeidet vil være fortsatt satsing på kontinuerlig forbedring, medarbeiderdrevet innovasjon og digitalisering.

Utgangspunkt. for omstillingen er:

  • Gjennomføring av tidligere vedtatte bemanningskutt med totalt 45 stillinger i perioden 17-20
  • Ytterligere reduserte driftsutgifter i forhold til dagens nivå med 2 % / 40 mill. kroner
  • Ca 2/3 av utgiftsreduksjonene skal komme i lønn og sosiale utgifter
  • Ca 1/3 av utgiftsreduksjonene skal komme i andre utgifter enn lønn
  • Som ledd i «Omstilling 2022» gjennomgås alle deler av kommunens virksomhet, inkludert kjøp av tjenester og tilskudd til ulike formål.
  • Målet er at effektene skal komme gradvis frem mot 2022 

Du kan lese hele forslaget til virksomhetsplan for 2019-2022 her: http://einnsyn.harstad.kommune.no/eInnsyn/Dmb/ShowDmbDocument?mId=2103&documentTypeId=MI