Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for 2020 og virksomhetsplan (VHP) for 2020-2023. Forslaget bygger på statsbudsjettet, «Strategi for fortsatt økonomisk balanse», kommunens økonomiske stilling, gjeldende VHP, politiske vedtak som gir føringer for virksomhetsplanarbeidet og andre forhold som påvirker den økonomiske situasjonen og kommunens utfordringsbilde.

Harstadsamfunnet og regionen rundt er inne i en fase med store offentlige- og private investeringer. Investeringsaktiviteten knyttet til Forsvarets utbygging på Evenes er så vidt kommet i gang. Hålogalandsveien kommer. Flere eiendomsutviklere har nærings- og boligprosjekter på beddingen. Troms fylkeskommune har besluttet å bygge ny videregående skole i Harstad. I tillegg kommer kommunens egne investeringer. I sum vil disse prosjektene bidra høy aktivitet og til et mer attraktivt Harstad.

En utfordring fremover er befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen. Etter flere år med vekst i folketallet på 150-250 personer har befolkningsveksten stoppet opp de siste 2-3 årene. I første halvår 2019 er innbyggertallet i Harstad redusert med 137. Dette skyldes en kombinasjon av lave fødselstall, redusert innvandring fra utlandet og negative innenlandske flyttetall. På litt lengre sikt er demografien utfordrende. Fra 2020-2040, vil antall innbyggere over 80 år mer enn fordobles.

Disse er i all hovedsak brukt til å bygge opp disposisjonsfond. Kommunen disposisjonsfond vil ved inngangen til 2020 være på om lag 216 mill. kr., inklusive tildelingen fra havbruksfondet.

Nå ser vi oss nødt til å planlegge med bruk av fond for å få budsjettet i balanse. Denne situasjonen kan ikke vedvare over tid og krever tiltak og evne til å prioritere.

Harstad kommunens økonomi kjennetegnes i dag av følgende forhold:

  • en svært høy langsiktig gjeld
  • høye årlige driftsutgifter knyttet til gjennomførte investeringer (renter, avdrag, betaling på investeringer andre har foretatt)
  • høyere driftsutgifter innenfor helse, pleie og omsorg og skole enn sammenlignbare kommuner
  • fondsreserver som er om lag på landsgjennomsnittet, men høye i nordnorsk sammenheng. Kommunens høye og akkumulert premieavvik gjør at nivået ideelt sett bør økes ytterligere. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig buffer for å tåle uforutsette kostnader.

Harstad kommunes drift er i ferd med å komme i ubalanse. Utgiftene har de siste årene vokst mer enn inntektene. Dette skyldes i hovedsak utgifter knyttet til de investeringene som er foretatt de siste 10-12 årene. I en tid hvor rentenivået øker og veksten i frie inntekter avtar, gir dette driftsmessige utfordringer. Driftsbudsjettet for 2019 er saldert med bruk av sparepenger. Dette er også tilfellet for alle årene i virksomhetsplanperioden 2020-2023. Dette til tross for at rådmannen foreslår tiltak som i sum gir driftsmessige besparelser på cirka 18 mill. kr. i 2020, og som har en helårsvirkning på cirka 30 mill. kr fom 2022.

Den største utfordringen er økningen i langsiktig gjeld. Gjelden har økt som følge av et svært høyt investeringsnivå de siste 10-12 årene. Dette har ført til en økning i avdragsutgiftene på mer enn 40 mill. kr., noe som er mer enn en dobling fra 2010 og frem til i dag. Renteutgiftene har i samme periode ikke økt. Dette skyldes at rentenivået har falt i denne perioden, og at kommunen de siste årene har drevet aktiv gjeldsforvaltning. 

Avhengig av investeringstempoet, vil veksten i avdragsutgiftene de neste 4-6 årene være 25-30 mill. kr. I tillegg vil renteutgiftene øke med cirka 20-25 mill. kr. Totalt altså en økning i rente- og avdragsutgiftene på 45-55 mill. kr. de neste 4-6 årene.

Store ambisjoner møter nå økonomiske realiteter. Nye politiske vedtak om utredninger og prosesser tyder på et ønske om å investere like mye fremover som det er gjort de siste 10-12 årene. Det krever store driftsmessige omstillinger.

Rådmannen foreslår tiltak som i sum bedrer budsjettbalansen med cirka 30 mill. kr. når de får helårsvirkning.
I tillegg er det nødvendig å redusere utgifter eller øke inntekter med ytterligere cirka 30 mill. kr de neste 4-6 årene for å drifte i balanse.

En omstilling av driften i denne størrelsesorden vil gi store konsekvenser i form av strukturendringer, endringer i tjenestetilbudet og bemanningsreduksjoner.

Budsjettet og økonomiplanen legges frem i balanse, men er saldert med bruk av fond. Det er nødvendig siden budsjettert netto driftsresultat er negativt i alle år i planperioden. Dette skyldes at en del engangsutgifter og ekstraordinært veivedlikehold er finansiert ved bruk av fondsmidler. Videre er det tatt høyde for økte rente- og avdragsutgifter og at det er lagt opp til å bygge ned fondene på selvkostområdene. 

Omstilling 2022

Rådmannen lanserte i budsjettet for 2018 Omstilling 2022.

Bakgrunnen er at det  er nødvendig med tiltak for at kommuneøkonomien skal være bærekraftig og ha handlingsrom. Målet er en driftsmessig omstilling på i størrelsesorden 40 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til de forslagene som ligger i virksomhetsplanen og allerede vedtatte tiltak. Omstillingen er nødvendig for å sikre den fremtidige evnen til å gjennomføre investeringer og for å oppnå et netto driftsresultat minst i balanse. 

I 2019 har administrative funksjoner hatt hovedprioritet. Det er tom 2019 gjennomført og besluttet fremtidige bemanningsreduksjoner på 7,5 årsverk innenfor dette området.

Arbeidet vil fortsette i 2020. Det vil skje på bakgrunn av drøftinger med de hovedtillitsvalgte. Rådmannen har som utgangspunkt at oppsigelser ikke er et aktuelt virkemiddel i denne sammenhengen. Sentrale elementer i omstillingsarbeidet vil være fortsatt satsing på tjenestedesign, kartlegging av arbeidsprosesser og digitalisering.

Utgangspunkt. for omstillingen er:

  • reduserte driftsutgifter i forhold til dagens nivå med 2 % / 40 mill. kroner
  • Ca 2/3 av utgiftsreduksjonene skal komme i lønn og sosiale utgifter
  • Ca 1/3 av utgiftsreduksjonene skal komme i andre utgifter enn lønn
  • Som ledd i «Omstilling 2022» gjennomgås alle deler av kommunens virksomhet, inkludert kjøp av tjenester og tilskudd til ulike formål.
  • Målet er at effektene skal komme gradvis frem mot 2022.

 

 

Harstad, den 1. november 2019
Hugo Thode Hansen
Rådmann