Hvem omfattes?

Kommunens nåværende og tidligere ansatte, samt pensjonister og tillitsvalgte som er tilsluttet hovedpensjonsordningen er tilknyttet pensjonskassen. Unntaket er lærere og undervisningspersonell som er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK) og sykepleiere som er tilknyttet KLP Forsikring.

Kortfattet informasjon om dine rettigheter

Offentlig tjenestepensjon er en fellesbenevnelse for pensjonsordningen i offentlig sektor, dvs både i kommunal og statlig sektor. Utgangspunktet for reglene som er beskrevet her er pensjonsvedtektene i Hovedtariffavtalen (HTA) i kommunal sektor. Ved behov for mer utfyllende informasjon enn denne kortfattede oversikten vises det til HTA vedlegg 4 og vedlegg 5.

Grunnpilaren i det norske pensjons- og trygdesystemet er folketrygden. Alle som er bosatt, og har lovlig opphold i Norge, er omfattet av folketrygden, og har rett til de ytelsene som folketrygdloven gir. Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

Et sentralt begrep både i folketrygd og tjenestepensjon er folketrygdens grunnbeløp, ofte omtalt som G. Dette beløpet fastsettes av Kongen for ett år ad gangen, og gjelder vanligvis fra 1. mai. Økningen av G skal være i overensstemmelse med den generelle lønnsveksten i samfunnet.

Fra 1. mai 2018 er 1 G fastsatt til 96 883 kroner.

Opptjening av pensjonsrettigheter
Alle ansatte i kommunen er medlem i pensjonsordningen. Pensjonsrettigheter opparbeides fra første arbeidsdag. Du opparbeider pensjonsrettigheter selv om du bare er midlertidig ansatt, for eksempel i et vikariat eller et engasjement. Rettighet til offentlig tjenestepensjon opptjenes for all inntekt opp til 12 G.

For å ha rett til pensjon må du ha til sammen tre års medlemskap i pensjonsordningen. Det skal medregnes tid fra tidligere offentlige pensjonsordninger. Du vil da ha krav på alderspensjon fra aldersgrensen eller ved fylte 67 år. Ved uførhet vil du kunne ha rett på uførepensjon. Ved dødsfall har dine etterlatte, det vil si ektefelle, registrert partner og barn, rett til pensjon etter nærmere bestemte regler.

Medlemskapet i pensjonsordningen er kollektivt, det vil si at du har både rett og plikt til å være medlem.

Nivået på ytelsene du har krav på vil generelt sett avhenge av din lønn på pensjoneringstidspunktet, hvor lenge du har vært ansatt i offentlig sektor og din gjennomsnittlige stillingsprosent.

 

Oversikt over ytelsene

AFP (avtalefestet førtidspensjon)
Som ansatt i kommunen, har du rett til AFP dersom du oppfyller gitte vilkår med tanke på inntekt og arbeidstid. Det gir deg muligheten til å pensjonere deg helt eller delvis når du er mellom 62 og 67 år. De fleste som har jobbet i offentlig sektor i en del år vil ha rett til AFP. For detaljerte vilkår henvises det til hovedtariffavtalen for kommunal sektor, vedlegg 4 (klikk på lenken). Det er viktig å merke seg at du ikke kan få AFP samtidig som du tar ut alderspensjon fra folketrygden.

Hvor mye du får i AFP avhenger av hvor mange år du har jobbet, stillingsprosent og lønn. Det er ulike ordninger for dem som er over og under 65 år:

Når du er mellom 62 og 65 år, er det NAV som beregner hva du får i AFP. Pensjonen vil utgjøre det du hadde fått i pensjon fra folketrygden ved fylte 67 år, pluss et AFP-tillegg på inntil 20.400 kr per år.

AFP fra 65 år regnes som vanlig alderspensjon, altså 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. I de tilfeller dette gir lavere pensjon enn det som var beregnet fra 62 år, beholder du den høyere pensjonen fram til 67 år.

Alderspensjon
Utbetaling av alderpensjon fra pensjonsordningen er avhengig av hvilken aldersgrense det er for den stillingen du er ansatt i. Den ordinære aldersgrensen er 70 år. Da kan alderspensjon utbetales fra 67 år. Hvis du skal ta ut alderspensjon fra 67 år, så må du samtidig søke alderspensjon i folketrygden, dvs fra NAV.

Utbetalingene av alderspensjon ved 67 år fra pensjonskassen vil komme i tillegg til utbetalingen fra folketrygden. Summen av tjenestepensjon og folketrygdpensjon skal i utgangspunktet utgjøre minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, ved full opptjening som er 30 år eller mer. Begge ytelsene er omfattet av reglene for levealdersjustering. Det medfører i prinsippet at den opptjente pensjonen din skal fordeles på det antall år ditt årskull forventes å leve. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Det kan føre til at sum pensjon kan bli mindre enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For de som er født senest i 1958, gjelder en garanti på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget når tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden tas ut samtidig ved 67 år eller senere.

Dersom stillingen du er ansatt i har en særaldersgrense, som vanligvis er 60 eller 65 år, kan du ta ut alderspensjon fra pensjonsordningen på dette tidspunktet. Du kan også ta ut alderspensjon 3 år før særaldersgrensen dersom summen av din alder og tjenestetid er 85 år. Da får du utbetalt en alderspensjon som utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, forutsatt 30 års opptjeningstid.

Dersom du som alderspensjonist forsørger barn under 18 år, får du et tillegg på 10 prosent av alderspensjonen for hvert barn. Alderspensjon med barnetillegg kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Uførepensjon
Uførepensjon kan bli aktuelt dersom din inntektsevne er nedsatt, og årsaken til dette er sykdom eller skade. Det er ikke et krav om at uførheten skal være varig.

Det skilles mellom midlertidig uførepensjon og uførepensjon (varig). Midlertidig uførepensjon skal gis når det utbetales arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, og uførepensjon ytes når folketrygden har innvilget uføretrygd. Det er også mulig å gi uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen selv om uføregraden er mindre enn kravet i folketrygden på 50 prosent. Laveste uføregrad er 20 prosent uførhet.

Det finnes én begrensning for innvilgelse av uførepensjon, og denne kalles karensbestemmelsen. Den innebærer at om du blir ufør i løpet av de første to årene etter at du kom med i pensjonsordningen, og uførheten skyldes en sykdom du led av eller hadde symptomer på, og kjente til ved innmeldingen, vil det ikke bli utbetalt uførepensjon.

Uførepensjonen skal beregnes på grunnlag av lønnen (pensjonsgrunnlaget) på det tidspunktet som uførepensjonen skal starte, og skal utgjøre:

  • 25 % av G, men ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget.
  • 3 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G (66 % fra folketrygden kommer i tillegg)
  • 69 % av pensjonsgrunnlaget for inntekt mellom 6 og 12 G.

Når det ikke er noen uføreytelse fra folketrygden på grunn av lav uføregrad, skal uførepensjonen beregnes som 69 % av pensjonsgrunnlaget og 25 % av G.

G er folketrygdens grunnbeløp, pr 1. mai 2018 utgjør det 96.883 kroner.

Uførepensjonen justeres for tjenestetid og uføregrad. Tjenestetiden regnes fram til aldersgrensen, maks 67 år.

Dersom du forsørger barn under 18 år mens du får utbetalt uførepensjon, får du barnetillegg. Barnetillegget utgjør 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn som forsørges. Det ytes barnetillegg for maks 3 barn.  

Når uførepensjon (både midlertidig og varig) innvilges, blir det fastsatt en uføregrad og en inntektsgrense. Inntektsgrensen er den inntekten som du har eller kan skaffe deg ved å utnytte din restinntektsevne. Dersom arbeidsinntekten er større enn den fastsatte inntektsgrensen blir pensjonen redusert, men uføregraden er den samme. Det vil si at du ikke må søke om å få tilbake den tidligere innvilgede ytelsen.

Etterlattepensjon
Etterlattepensjon sikrer ektefelle/registrert partner og eventuelle barn, en viss kompensasjon for den inntekten som blir borte når du dør. Det er et vilkår for rett til etterlattepensjon at avdøde og etterlatte må ha vært gift eller ha inngått partnerskap. Fraskilte kan også ha rett til ektefellepensjon etter sin tidligere ektefelle. Merk at samboere ikke har rett til ektefellepensjon.

Det finnes tilfeller hvor ektefellepensjon ikke utbetales. Det vil være når et medlem av pensjonsordningen dør innen ett år etter at han eller hun ble ansatt i medlemsberettiget stilling, eller hvor medlemmet dør innen ett år etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes en sykdom medlemmet led av eller hadde symptomer på, og som en av ektefellene kjente til.

Hovedregelen for beregning av ektefellepensjonen er at den skal utgjøre 9 prosent av pensjonsgrunnlaget avkortet med medlemstiden hvis den er mindre enn 30 år. Medlemstiden regnes fram til aldersgrensen for stillingen, men maks til 67 år.

Regelen om 9 prosent nettopensjon til ektefelle gjelder alle som er blitt medlem av en offentlig tjenestepensjon første gang etter 1.7.2000 eller i de tilfeller der gjenlevende ektefelle er født etter 1.7.1950.

I de tilfeller medlemmet er ansatt før 1.7.2000 og gjenlevende ektefelle er født før 1.7.1950 skal summen av tjenestepensjon og folketrygdpensjon utgjøre minst 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget. Hvis gjenlevende ektefelle har egen inntekt vil pensjonen bli redusert etter bestemte regler, dvs i samme forhold som folketrygdpensjonen. Dette gjelder imidlertid ikke når medlemmet ble ansatt før 1.10.1976 og etterlatte er født før 1. januar 1955.

Avdødes barn har rett til barnepensjon fram til fylte 20 år. Utbetalingen utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget for hvert barn.

 

Kan jeg arbeide mens jeg mottar pensjon?
Svaret på dette spørsmålet avhenger av hvilken ytelse du mottar:

AFP
Dersom du mottar AFP (100 prosent) beregnet etter folketrygdens regler er det fastsatt et såkalt toleransebeløp. Du kan tjene inntil 15 000 kroner mer enn forutsatt pr år, uten endring av utbetalt ytelse. Har du inntekt over 15 000 kroner pr år, blir pensjonen redusert etter bestemte regler, og hele inntekten legges til grunn for reduksjonen. Merk at all pensjonsgivende inntekt teller, herunder også inntekt fra privat sektor.

Mottar du AFP etter pensjonsordningens regler, gjelder det samme som for alderspensjonen, se nedenfor.

Alderspensjon
Når du mottar alderspensjon, kan du ikke jobbe i ordinær stilling i offentlig sektor uten at pensjonen blir redusert. Pensjonen skal reduseres i forhold til stillingsstørrelsen.

Arbeid i offentlig sektor på såkalte pensjoninstvilkår vil ikke føre til redusert pensjon.

Dersom du som alderspensjonist tar lønnet arbeid i privat virksomhet vil det ikke føre til redusert pensjon.

Uførepensjon
Ved innvilgelse av uførepensjon vil det alltid bli tatt hensyn til den inntekten du har eller vil komme til å ha som ufør. Utbetalt uførepensjon vil bli justert i forhold til inntekten til enhver tid. Ved varig uførepensjon er det i tillegg til inntektsgrensen en friinntekt på 40 prosent av G.

Etterlattepensjon
De som mottar ektefellepensjon etter hovedregelen, dvs. 9 prosent av pensjonsgrunnlaget, får ingen reduksjon i pensjon fra pensjonsordningen som følge av egen inntekt.

Er gjenlevende ektefelle født før 1.7.1950 og avdøde ble medlem i pensjonsordningen første gang før 1.7.2000 skal ektefellepensjonen beregnes som en bruttopensjon, 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget. Denne ytelsen skal reduseres i samme forhold som folketrygdpensjonen hvis gjenlevende ektefelle har egen inntekt.

Pensjonskassens personvernerklæring

1. Innledning

Harstad kommunale pensjonskasse heretter benevnt «Pensjonskassen» eller «vi», er behandlingsansvarlig for personopplysninger som vi samler inn og behandler om deg i forbindelse med ditt medlemskap hos oss.

Denne personvernerklæringen gir deg informasjon om hvordan vi behandler dine personopplysninger og hvilke rettigheter du har.

Har du spørsmål om hvordan vi behandler dine personopplysninger, kan du kontakte daglig leder per e-post: erling.hoyer-pettersen@harstad.kommune.no.

2. Hva bruker vi personopplysninger om deg til

Pensjonskassen bruker personopplysninger om deg for å kunne forvalte, beregne og utbetale pensjon til deg som er medlem i Pensjonskassen.

3.Rettslig grunnlag for bruk av personopplysninger om deg

Pensjonskassen må oppfylle sine forpliktelser overfor våre medlemmer og overfor myndigheter som enten følger av avtaler som vi har inngått med din arbeidsgiver eller av de til enhver tid gjeldende lover. Oppfyllelse av slike forpliktelser vil kreve at vi bruker personopplysninger om deg.

4.Hvem samler vi inn personopplysninger om deg fra

Pensjonskassen vil først og fremst innhente personopplysninger om deg fra din arbeidsgiver. Det vil da kun bli innhentet personopplysninger som er nødvendig for behandlingen av din pensjon.

Ved behandling av pensjonsdata har Pensjonskassen plikt til i noen tilfeller å innhente ytterligere informasjon fra 3. parter for at beregninger skal bli korrekte. Dette kan være aktuelt dersom pensjonen skal samordnes med annen pensjonsutbetaling og ved eventuell utbetaling av uføreytelser. Eksempler på slike 3. parter er NAV, Lege/helseforetak eller annet pensjonsforetak.

Pensjonskassen vil samle inn følgende personopplysninger om deg: navn, adresse, fødselsnummer, lønn og skatt, pensjonsopplysninger, betalingsopplysninger og i noen tilfeller helseopplysninger der dette er nødvendig for korrekt pensjonsbehandling.

5.Hvem vil vi utlevere personopplysninger om deg til

Pensjonskassen vil kunne utsette hele eller deler av den daglige driften til en eller flere  underleverandører som Pensjonskassen har inngått avtale med eller har godkjent. Disse underleverandørene vil være under Pensjonskassens kontroll og ansvar, og er underlagt samme taushetsplikt.

Følgende vil også være aktuelle mottakere av personopplysninger om deg: revisorer, lege/helsepersonell, myndigheter og leverandører for synliggjøring av pensjonsrettigheter, f.eks. Norsk Pensjon

6.Hvor lenge vil vi lagre personopplysninger om deg

Pensjonskassen vil lagre personopplysninger om deg bare så lenge dette er nødvendig for å oppfylle våre forpliktelser overfor våre medlemmer eller overfor myndigheter.

7.Dine rettigheter

Den til enhver tid gjeldende personopplysningsloven gir deg en rekke rettigheter knyttet til dine personopplysninger. Vær klar over at i visse tilfeller vil det gjelde unntak fra enkelte rettigheter. Ta gjerne kontakt med oss hvis du vil ha mer informasjon om dette.

Dersom du ønsker å gjøre bruk av en eller flere av dine rettigheter, skal du henvende deg til Pensjonskassen – du vil finne vår kontaktinformasjon øverst i denne personvernerklæringen. Vi vil besvare din henvendelse så snart som mulig, og normalt innen 30 dager.

Innsyn

Du har rett til innsyn i egne personopplysninger som vi behandler.

Retting eller sletting

Det er viktig at opplysningene vi har om deg er riktige. Dersom Pensjonskassen ikke har gjort det på eget initiativ, kan du kreve at uriktige eller ufullstendige opplysninger om deg blir rettet og at opplysninger om deg som Pensjonskassen ikke har adgang til å behandle, blir slettet.

Begrensning av behandling

Dersom du mener at behandlingen av dine personopplysninger er eller har vært ulovlig, har du rett til å be om at Pensjonskassen begrenser eller stopper bruken av dine personopplysninger.

Klageadgang til Datatilsynet

Dersom du mener at Pensjonskassen ikke har overholdt dine rettigheter i henhold til den til enhver tid gjeldende personopplysningsloven, har du rett til å klage til den aktuelle tilsynsmyndigheten. Dette gjøres ved å sende klage til Datatilsynet, kontaktinformasjon er tilgjengelig på www.datatilsynet.no

Før du retter en eventuell klage til Datatilsynet, vil vi gjerne anmode deg om å kontakte oss slik at vi kan ta stilling til dine innvendinger eller oppklare eventuelle misforståelser.

Kontaktinformasjon

Ansatte som ønsker rådgivning i forbindelse med uttak av pensjon bes kontakte personalenheten i Harstad kommune.

Ved spørsmål knyttet til pensjonsutbetaling eller søknader som er under behandling, ring pensjonskassen på 77 07 39 93 eller send e-post til harstad@gabler.no. Man kommer da til våre saksbehandlere hos Gabler Pensjonstjenester.

Pensjonskassens postadresse:
Harstad kommunale pensjonskasse
c/o Gabler
Postboks 1818 Vika
0123 Oslo

Daglig leder Erling Høyer-Pettersen kan kontaktes på telefon 928 12 483 eller e-post erling.hoyer-pettersen@harstad.kommune.no.

Hvordan er pensjonskassen organisert?

Harstad kommunale pensjonskasse er en selveiende juridisk enhet. Den har egen regnskapsføring, selskapsvedtekter og eget styre og står under tilsyn av Finanstilsynet.

Harstad kommunale pensjonskasse har inngått avtale med Gabler Pensjonstjenester AS som leverer drifts- og administrasjonstjenester til pensjonskassen. Gabler behandler søknader om pensjon og utbetaler pensjoner på våre vegne. De står også for vedlikehold av medlemsregisteret. Et annet selskap i Gabler-konsernet, Gabler Accounting AS fører pensjonskassens regnskap.

Når det gjelder forvaltning av pensjonsmidlene har pensjonskassen har inngått avtale med Griff Kapital AS om rådgivning knyttet til investeringsstrategi, valg av plasseringsprodukter og porteføljerapportering. For mer informasjon om porteføljesammensetning og resultater vises det til pensjonskassens årsrapporter.

Pensjonskassen har valgt Enter Revisjon Hålogaland som sin revisor.

Pensjonskassens styre
Knut Steen Henriksen (AP)
vara: Kirsten Slagstad (AP)
Jostein Rasmussen (FrP)
vara: Kjersti Karijord Smørvik (H)​

Daglig leder for pensjonskassen er Erling Høyer-Pettersen.

Pensjonskassens organisasjonsnummer er 999 304 788.

Medlemsfordeler på lån og forsikring

Harstad kommunale pensjonskasse er medlem av Pensjonskasseforeningen. Foreningen har inngått avtale med Storebrand om særskilte betingelser på lån og forsikring for rettighetshavere i pensjonskasser som er medlem av foreningen. Les mere her 

Merk at avtaler som inngås på denne ordningen er et forhold mellom medlemmet og Storebrand. Harstad kommunale pensjonskasse fraskriver seg ethvert ansvar ved tvister e.l. Videre påpekes det at denne informasjonen kun er ment som en orientering til medlemmene av pensjonskassen, og skal ikke oppfattes som en anbefaling. Pensjonskassen kan ikke garantere at tilbudene er markedsledende.