Som en del av kunnskapsgrunnlaget i prosessen fram mot ny kommunedelplan for helse-, omsorg- og velferdsområdet fremmes det i denne saken en rapport om framskriving av behovsdata på helse- og omsorgsområdet fram mot 2035.
Bakgrunn
Kommunestyret har 1. oktober 2020 vedtatt Kommunal planstrategi 2020 – 2023. Planstrategien hjemler utarbeidelse av kommunedelplan for helse-, omsorg- og velferdsområdet og planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 16. juni 2022. I planprosessen utarbeides det et kunnskapsgrunnlag, som skal beskrive nåsituasjon, utvikling, utfordringer og problemstillinger for helse-, omsorg- og velferdsområdet. Formålet er å få fram et faktagrunnlag, som gir felles forståelse og forankring av status og utfordringer.
Som en del av kunnskapsgrunnlaget har kommunedirektøren bestilt en rapport på fremtidens behov innen helse- og omsorgsområdet. Rapporten er levert av Sintef og resultatene presenteres i denne saken. Overordnet problemstilling som Sintef ble bedt om å besvare, var konsekvenser av den demografiske utviklingen for Harstad kommune på helse- og omsorgsområdet i et perspektiv fram mot 2035.
Framskrivingene som presenteres i rapporten illustrerer mulige utviklingsbaner for omsorgstjenester i Harstad kommune under gitte forutsetninger. Framskrivingene tar utgangspunkt i dagens situasjon for behovsdekning, tjenesteprofil og ressursbruk. Statistisk sentralbyrå sitt hovedalternativ for befolkningsvekst er lagt til grunn i framskrivingene. Rapporten beskriver i all hovedsak vekst i antall brukere, vekst i boligbehovet og vekst i årsverksbehovet. Framskrivninger bygger på ulike forutsetninger som er beskrevet i rapporten.
Hovedfunn fra SINTEF rapporten
Antall eldre med behov for omsorgstjenester øker kraftig, mens tilgang på arbeidskraft går noe ned.
- Sterk vekst i eldrebefolkningen i årene som kommer forventes å øke etterspørselen etter omsorgstjenester betydelig, både med hensyn til antall brukere, ressursbruk og omsorgsplasser.
- Samtidig forventes en svak nedgangi antall personeri yrkesaktiv alder. Dette betyr at det forventes et økende gap mellom behovet for og tilgangen til årsverk i omsorgstjenestene i de kommende årene.
- Trender som oppgaveforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, forventning om økte tjenestestandarder og begrensing i tilgang på uformell omsorg kan bidra til å forsterke presset på de kommunale omsorgstjenestene.
- Helsefremming og forebygging av omsorgsbehov blant eldre, dreining mot mer hjemmebasert omsorg og effektivisering gjennom for eksempel bruk av velferdsteknologi, kan være mulige strategier for å dempe det framtidige ressursbehovet.
Demografisk utvikling
Hovedalternativet for befolkningsframskrivingene viser en svak befolkningsøkning på 0.9 % samlet sett for Harstad fram mot 2035, en økning på rundt 215 personer. Det beregner en nedgang for aldersgrupper under 67 år og en økning i de eldre aldersgruppene, mest i aldersgruppen 85-89 år som mer enn dobles. I de første årene, fram mot 2030 er veksten størst i aldersgruppen 80-84 år. Folketallet i denne aldergruppen flater ut de siste årene i perioden og prosentvis er samlet vekst i 2035 høyere blant 90+ år.
Demografiske konsekvenser
Sterk økning i antall eldste eldre betyr sterk økning i behovet for omsorgstjenester.
Eldre bruker oftere omsorgstjenester enn befolkningen for øvrig. Nesten 70 % i aldersgruppen over 85 år mottar tjenester i dag, og nesten 20 % har heldøgns omsorg i institusjon eller omsorgsbolig. Sterk vekst i eldrebefolkningen i årene som kommer forventes derfor å øke etterspørselen etter omsorgstjenester. Antall eldre brukere (67 +år) og brukere med demens forventes å øke med nesten 60 %.
Økende gap mellomårsverksbehov og tilgang til omsorgsytere
Framskriving av den demografiske utviklingen i Harstad tilsierat befolkningens aldersbære- evne (forholdstallet mellom antall i yrkesaktiv alder og antall eldre 67+ år), vil reduseres med 25 % fra 2022 til 2035. Med samme brukerfrekvenser og samme andelav befolkningen som arbeide ri omsorgstjenestene i 2035 som i dag, vil behovet for årsverkøke med over
30 prosent mens tilgangen til årsverk reduseres med omtrent 5 prosent. Presset på omsorgstjenestene forsterkes ved redusert tilgang på uformell omsorg.
Familiekoeffisienten, som viser forholdstallet mellom befolkningen 50-66 år og 85+ år, forventes å mer enn halveres, mens andelen yngre eldre (67-79 år) delt på andel eldste eldre (85+ år) forventes å nesten halveres. I alternativet som beregner konsekvenser av begrenset tilgang på uformellomsorg bidrar dette til en ytterligere økning i personellbehovet i de kommunale tjenestene på 140 årsverk.
Oppgaveforskyvning og økte forventinger kan forsterke presset
En forutsetning om at årsverksbehovet øker med 0.5 % per år for eldre (67+) og med 1 % per år for yngre brukere som følge av oppgaveforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunale tjenester, gir behov for rundt 90 flere årsverk sammenlignet med rendyrket demografiframskriving. En standardheving på 1 % per år gir et tillegg i personellbehovet på 140 årsverk.
Fremskrevet behov
Med uendrettjenestepraksis og behovi befolkningen tilsierdemografiutviklingen:
- 580 flere eldre brukere (67+ år) av omsorgstjenester, hvorav 110 med demens
- 125 flere med behov for heldøgnsomsorg
- Behov for 260 flere årsverk(som tilsvarer en kostnadsøkning på i underkant av 200 millioner kroner)
Alternative scenarier
Sunn aldring, effektivisering og vridning av heldøgns omsorg fra institusjon til bolig med hjemmetjenester
Dersom tjenestebehovet blant eldre reduseresmed 1,5 % hvert år for aldersgruppen 67-79 år, med 2 % per år for 80-89 år og med 0,5 % per år for 90+ (sunn aldring), vil årsverksbehovet i 2035 reduseres med rundt 110 årsverk. En produktivitetsøkning på 0.5
% per år vil redusere årsverksbehovet med 65 årsverk. Dersom heldøgns omsorg vris fra sykehjem til bolig med hjemmetjenester tilsvarende en reduksjon i dekningsgraden av sykehjemsplasser blant eldre med 25 % i 2035, så vil årsverksbehovet under gitt forutsetninger reduseres med rundt 50 årsverk.
Helsefremming, forebygging og økt egenomsorg
Sunn aldring kan fremmes gjennom tiltak som styrker helsen, både fysisk, psykisk og kognitivt, og forebygger funksjonstap (f.eks. lavterskeltiltak for økt aktivitet og fellesskap, økt bruk av eldresegne ressurser, tiltaksom bedrer ernæring,fallforebygging, tidlig innsats, hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering). Tiltak som gjør at eldre klarer seg bedre uten hjelp eller med mindrehjelp (f.eks. tiltaksom øker egenomsorgen, trygghetstiltak, bruk av hjelpemidler, tilrettelegging av boliger,nye boformer) bidrarogså til å redusere behovetfor tjenester.
Innovasjon og effektivisering
Digitalisering og bruk av ulike typer velferdsteknologi (trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt og teknologi for behandling og pleie)kan bidra både til sunn aldring, økt egenmestring og økt produktivitet. Tjenesteutvikling som øker kompetansen i tjenestene, som bedrer pasient-og brukerforløp, og som bedrer samhandling og oppgavedeling mellom tjenester og faggrupper kan være andre tiltak som kompenserer for mangel på tilgang på arbeidskraft.
Skape et aldersvennlig samfunn
Et sektorovergripende tiltak er å vektlegge eldres behov i samfunnsplanleggingen og legge til rette for at eldre kan bidra og delta i samfunnet (arbeidsliv, frivillig aktivitet, bolig og nærmiljø, sosialtliv). Dette er ett av flere tiltak i kvalitetsreformen Leve hele livet, som har som mål at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet, herunder å fremme helse og selvstendighet og legge til rette for at eldre kan bo hjemme lenger.
Vurdering
Rapporten Framskriving av behovsdata for helse- og omsorgsområdet blir en del av kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for å utvikle mål og strategier i fremtidig kommunedelplan for helse-,omsorg-, og velferdsområdet. Kommunedirektøren legger frem rapporten slik at den i tiden fremover kan være med å bidra til økt forståelse av situasjon og utfordring som en del av medvirkningen i kommunedelplan prosessen.
Kommunedirektøren legger 24.11.22 sak frem sak til kommunestyret om behovsplan for heldøgns omsorgsplasser og omsorgsboliger, som på overordnet nivå skal besvareantall og type boenheter, når de må etableres og hvor de bør etableres. Den videre prosess, fremdriftsplan og milepælselementene i en langsiktig investeringsplan for boenheter, vil bli nærmere beskrevet i nevnte sak om behovsplan.