Kommunedirektøren legger med dette fram sitt forslag til Budsjett og økonomiplan for 2021-2024.
Forslaget bygger på statsbudsjettet, «Strategi for fortsatt økonomisk balanse», kommunens økonomiske stilling, gjeldende Budsjett og økonomiplan, politiske vedtak som gir føringer for budsjett- og økonomiplanarbeidet samt andre forhold som påvirker den økonomiske situasjonen og kommunens utfordringsbilde.
Investeringsnivået i Harstad har over tid vært høyt. Harstad kommune har investert for omlag 300 mill. kr. i gjennomsnitt pr. år og det er også gjort store private investeringer.
Den høye investeringsaktiviteten videreføres i årene som kommer med en gjennomsnittlig investeringsnivå på 377 mill. årlig i økonomiplan. I tillegg til store kommunale og private investeringer har også fylkeskommunen og staten store prosjekter.
Troms og Finnmark fylkeskommune skal bygge ny videregående skole i Harstad til om lag en milliard kroner. Investeringsaktiviteten knyttet til Forsvarets utbygging på Evenes er påbegynt. Hålogalandsveien kommer, og har fått startbevilgning på 10 milliarder kroner. I tillegg kommer kommunens investeringsaktivitet. I sum vil disse prosjektene bidra til høy aktivitet og til et mer attraktivt Harstad.
Harstad har de tre siste kvartalene hatt positiv befolkningsutvikling, og er den kommunen i Nord-Norge som har vokst mest hittil i år. Dette kan tyde på at de siste 2-3 årenes trend med stillstand, og til og med en marginal nedgang i folketallet, har snudd.
En utfordring fremover er befolkningssammensetningen. Demografien vil utfordre oss og påvirke ressursbruken mellom ulike aldersgrupper og sektorer. Antallet barn i barnehage og skole går ned, mens antall innbyggere over 80 år mer enn fordobles.
I tidsrommet 2012-2014 gjennomførte Harstad kommune store driftsmessige omstillinger. Sammen med høy skattevekst la det grunnlaget for gode regnskapsresultater i perioden 2015-2018. Disse er i all hovedsak brukt til å bygge opp disposisjonsfond. Kommunen disposisjonsfond vil ved inngangen til 2021, inkludert midler fra Havbruksfondet, vil være om lag 300 mill. kr.
Årsbudsjettene for 2019 og 2020 har vært saldert med bruk av disposisjonsfond. I 2019 viste regnskapet at vi så vidt måtte tære på sparepengene. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til regnskapet for 2020.
For 2021 legges det opp til å bruke 18,6 mill. kr. av disposisjonsfondet, mens budsjettet for årene 2022-2024 viser positive netto driftsresultat. Hovedårsaken er planlagte bemanningskutt og planlagt realvekst på 0,3 % i kommunenes frie inntekter pr. år. I tillegg kommer effekten av nye og lavere anslag på pensjonsutgifter. Det presiseres at disse anslagene er usikre.
Harstad kommunens økonomi kan oppsummeres slik:
- Under kontroll, men stram
- Fondsreserver som er om lag på landsgjennomsnittet, men er høye i nordnorsk sammenheng.
Dette gir evne til å tåle kortsiktig inntektssvikt eller utgiftsvekst, er med på å sikre god likviditet og gir også tid til omstilling.
- En svært høy langsiktig gjeld
- Høye årlige driftsutgifter knyttet til gjennomførte investeringer (renter, avdrag, betaling på investeringer andre har foretatt)
- Høyere driftsutgifter innenfor helse, pleie og omsorg og skole enn sammenlignbare kommuner
I 2021 videreføres satsingene på sentrumsutvikling og digitalisering. I tillegg lanseres en UNG-satsing som er et område som skal gis prioritet. Harstad kommune har sammen med Hålogalandsrådet ansatt en prosjektleder. Hovedelementer i UNG-satsingen er å styrke ungdommens tilhørighet til Harstad og til lokalt arbeids- og samfunnsliv.
Det er planlagt en rekke store investeringer i årene som kommer. Helsehuset (468 mill. kr.), Bergseng skole (395 mill. kr.), idrettshall i forbindelse med ny videregående skole (200 mill. kr.), Nedre Gangsås Senter (135 mill. kr.), parkeringshus (77 mill. kr.), barnehage i Sørvik (60 mill. kr.), egenandel merfinansiering av Harstadpakken (40 mill. kr.) samt ressurssenter ved Seljestad ungdomsskole (30 mill. kr.) er blant de planlagte prosjektene. I tillegg kommer ny kino og bibliotek som kommunen skal leie fra Kaarbø utvikling AS og drifte.
En del av investeringene vil først påvirke kommunens driftsbudsjett fra 2023 og senere, og først og fremst i neste økonomiplanperiode. Det er imidlertid påkrevd allerede nå å gjøre nødvendige tilpasninger i driften for å møte økte rente-, avdrags- og driftsutgifter. Det foreslås i den forbindelse å følge den strategien som har vært fulgt de siste 10 årene med å gjennomføre gradvise og styrte reduksjoner i bemanning over en periode på 2-3 år, på totalt 39 årsverk. Prosessen med å få et forbruk i tråd med budsjettrammene innen helse og omsorg er ikke en del av dette. Videre er det lagt inn en forutsetning om en realvekst i frie inntekter på 5 mill. kr. pr. år tilsvarende 0,3 %, for hvert år i økonomiplanperioden. Det vil si at denne veksten allerede er disponert, og med på å muliggjøre et ambisiøst investeringsprogram.
Oppsummert er Harstad i positiv utvikling. Investeringsnivået i Harstad og i Hålogalandsregionen er høyt og folketallet i kommunen øker. I budsjettet for 2021 og økonomiplanen fram til 2024 videreføres et høyt investeringsnivå. Det legges samtidig opp til nødvendig og gradvis tilpasning av driften i tråd med den demografiske utvikling og for å møte driftskonsekvensene av planlagte investeringer.
Harstad, den 27. oktober 2020
Hugo Thode Hansen
Kommunedirektør