Her er de som var på plass da diplomer for sertifiseringen som Livsgledehjem var (øverst fra venstre): Bilde: Øverst fra venstre: Baard Haugen, Hege Galschiødt, Tone Aronsen, Katrine Edvardsen, Elin Vang, Oddbjørg Arnesen, Lene Hansen, Marit Mickelborg, Elin Storhaug, Britt Elin Johansen, Siri Haakonsen, Elise Windstad. 
Nede f.v Mette Jakobsen, Ninna Søberg, Ellen Lind, ordfører Marianne Bremnes, Inger Reppen, Tone Johansen.  Foto: Øivind Arvola

- Vi arbeider for at alle eldre i vår omsorg skal ha en god og meningsfull hverdag. Gjennom gode opplevelser skal vi stimulere de sosiale, åndelige og kulturelle behovene til den enkelte. Det sier enhetsleder Baard B Haugen. Han har ansvaret for heldøgns omsorg i Harstad kommune. Det inkluderer fem sykehjem og to bosentre med til sammen 271 beboere, alle nylig sertifiserte som Livsgledehjem.

Meningsfylte dager

- Jeg er stolt og glad for at kommunen har klart dette, sier ordfører Marianne Bremnes.

- Det betyr mye for våre eldre at de får et meningsfylt opphold på våre hjem og bosentre. Gjennom de ulike aktivitetene har ansatte sett at beboerne opplever gylne øyeblikk, fått nye venner og har noe å se frem til. Akkurat slik en kommune som har som mål å være attraktiv hele livet – ønsker det.

Først i Troms

Livsgledehjem er et verktøy med sertifiseringsordning for virksomheter med heldøgns eldreomsorg. Harstad kommune startet i 2016 prosessen med å sertifisere to sykehjem, Bergsodden og Stangnes. I 2017 var de sertifisert. Harstad var dermed første kommune som ble med i sertifiseringsordningen Livsgledehjem i Troms.

Først med bosenter

I april og mai i år har Bjarkøy, Kveldsol og Slottet sykehjem samt Bergseng og Olavsgården bosenter hatt sertifisering. Alle har nå status som Livsgledehjem. Bergsodden og Stangnes sykehjem ble i år godkjent på nytt av Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE), som eier og driver ordningen.

I tillegg er Harstad første, og så langt eneste, kommune i Norge som har fått livsgledesertifiserte boliger med heldøgns omsorg (Bergseng og Olavsgården bosenter).

Systematisk arbeid

En viktig del av livsgledearbeidet er at virksomheten skal utarbeide en god internkontroll, slik at kontinuitet og bærekraftighet sikres.

- Vi ser på sertifiseringsordningen som et systemverktøy som bidrar til at vi oppfyller lovpålagte krav fra myndighetene, og at det favner sentrale områder i Verdighetsgarantien og Kvalitetsforskriften. Da tenker jeg særlig på det å kunne gi beboerne et individuelt tilbud, som også omfatter mulighet for samvær og fellesskap, og tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter, sier enhetsleder Baard B. Haugen. Han var en av initiativtakerne til igangsetting av dette arbeidet i Harstad. I tillegg har fagutvikler og livsgledekonsulent Katrine Edvardsen veiledet sykehjemmene og hjulpet dem i arbeidet.

Heldig kombinasjon

Koordinator for Livsgledehjem hos LFE, Lene S. Sødal, forteller at disse rollene er en heldig kombinasjon.

- Vi i LFE har positive erfaringer fra kommuner som velger å bruke sin fagutvikler som livsgledekonsulent. Livsgledekonsulenten er prosessveileder og LFEs forlengede arm i kommunen, og en nøkkelbrikke i arbeidet. Da er det svært heldig at vedkommende også er påkoblet i annet utviklingsarbeid i kommunen, sier hun.

Kriteriene

For å bli et sertifisert Livsgledehjem, skal virksomheten oppfylle ni kriterier som bidrar til å ivareta den enkelte beboers sosiale, kulturelle og åndelige behov. Kriteriene er utarbeidet av LFE over flere år, i samarbeid med ansatte på to sykehjem i Trondheim, og i tett dialog med Høgskolen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Sammen med et system for å ivareta kriteriene, er grundig kartlegging av hver enkelt beboers livshistorie og en individuell livsgledekalender sentralt. Ansvaret for livsgledearbeidet på hvert Livsgledehjem er fordelt blant ansatte og ledelse. En egen livsgledegruppe, bestående av dedikerte ansatte og leder, har arbeidet fram prosedyrer og system for kartlegging, planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering, i samråd med livsgledekonsulenten og øvrige ansatte.

Bedre kjent

- Jeg er utrolig imponert over hva de ansatte har fått til i dette arbeidet, sier livsgledekonsulent Katrine Edvardsen.

- De har vært kreative, positive og målbevisste. Det er utfordrende å starte med noe nytt, og mange opplever dette som et merarbeid. Jeg ser på det som et kontinuerlig endringsarbeid, og arbeid med holdninger og kultur på hver arbeidsplass er sentralt. Å se de positive endringene som har skjedd i prosessen, har derfor vært utrolig givende. I en spørreundersøkelse utført nylig, skriver ansatte blant annet at

  • de har blitt bedre kjent med beboerne
  • det har vært positivt for arbeidsmiljøet
  • de har blitt bedre på å se hele mennesket, ikke bare begrensningene og sykdommen
  • det er mer ro på avdelingene
  • det er mindre bruk av tvang
  • beboerne får mer frisk luft
  • det er et bedre samarbeid med nærmiljøet

Meningsfylte arbeidsdager

En ansatt beskriver i sin tilbakemelding at beboerne har begynt å kvikne til. «De som vanligvis er tause og stille blir engasjerte og forteller om livet sitt, hvor de har bodd og hva de gjorde som barn når vi er ute og går tur sammen». En annen beskriver sangstund sammen med en beboer med demens, som har mistet store deler av språket, men som allikevel synger riktig tekst høyt og tydelig. Mange ansatte sier at livsgledearbeidet har skapt tettere bånd mellom ansatte og beboere, og at det har beriket arbeidsmiljøet på arbeidsplassen: «Det er like godt for meg som for beboeren å komme ut i frisk luft. Jeg har mer meningsfylte arbeidsdager.»

Utviklingsprosess

I følge ledelsen og livsgledekonsulenten vil livsgledearbeidet hele tiden være i en forbedrings- og utviklingsprosess.

- Dette arbeidet er på ingen måte ferdig eller perfekt, og vi må fortsatt jobbe mer med å øke forståelsen hos ansatte rundt at livsgledemetoden har en faglig forankring, og at det er et lovverk som krever at vi jobber med områdene som Livsgledehjem berører. Vi ser også at vi kan bli bedre på samarbeidet med nærmiljøet, både med frivillige og med pårørende», forteller Haugen og Edvartsen.  Arbeidet på hvert Livsgledehjem fortsetter nå, og målet er en mer meningsfull hverdag for beboerne, bedre kommunikasjon med pårørende og bedre arbeidsmiljø for de ansatte. Videre vil årlige resertifiseringer gjennomført av LFE kvalitetssikre at hver virksomhet fortsatt lever opp til standarden Livsgledehjem.

Fulgt prosessen

Gunn Tove Mindeførstelektor, Institutt for vernepleie IVP og Hanne Nydaluniversitetslektor, Institutt for vernepleie IVP ved UiT Norges arktiske universitet har fulgt prosessen ved Bergsodden med å bli Livsgledehjem. Det er skrevet en lang og god sak om det i Sykepleien (https://sykepleien.no/meninger/innspill/2018/05/fra-sykehjem-til-livsgledehjem). Selv oppsummerer de sin funn med at "Til tross for flere samtidige prosesser og stor skepsis blant ansatte gjennom hele prosessen, lykkes ledergruppa å innføre livsglede som nytt systemverktøy".