Dette sier rapportene

Tre hovedalternativer for ny skolestruktur i Harstad

Telemarksforsking identifiserer tre hovedalternativer for en ny skolestruktur i Harstad i rapporten "Utredning av skolestruktur – Harstad kommune":

1. Alternativ 0: Dette alternativet innebærer å videreføre dagens skolestruktur uten vesentlige endringer. Rapporten påpeker imidlertid at dette alternativet vil kreve betydelige investeringer i skolebygg, spesielt bygging av en ny Kanebogen skole og utbygging av Seljestad skole.
2. Alternativ 1a: Dette alternativet innebærer større strukturendringer, inkludert:
   • Nedleggelse av Kanebogen skole og fordeling av elevene til Medkila og Seljestad skoler.
   • Flytting av mellomtrinnet fra Sørvik skole til Kila skole.
   • Flytting av ungdomstrinnet fra Lundenes skole til Hagebyen skole.
   • Gradvis utfasing av Stangnes ungdomsskole over en periode på 3-5 år og fordeling av ressursene til andre ungdomsskoler.
3. Alternativ 1b: Dette alternativet er i stor grad likt alternativ 1a, med den vesentlige forskjellen at Stangnes ungdomsskole videreføres som i dag.

Rapporten konkluderer med at alternativ 1a, med nedleggelse av Kanebogen skole og utfasing av Stangnes ungdomsskole, er det mest kostnadseffektive og vil gi det beste tilbudet til flest mulig elever.

Alle alternativene (0, 1a og 1b) forutsetter at kommunen bygger ny «rødskole» på Seljestad. Alternativ 0 forutsetter at kommunen også bygger ny skole på Kanebogen. Hvis man sammenligner alternativ 0 med alternativer 1a og 1b, kan kommunen spare omtrent 26 millioner kroner hvert år hvis man gjennomfører endringer beskrevet i alternativ 1a eller 1b. 

Fordeler og ulemper ved skolestrukturalternativene

Rapporten "Utredning av skolestruktur – Harstad kommune" presenterer tre hovedalternativer for fremtidig skolestruktur: Alternativ 0 (videreføring av dagens struktur), Alternativ 1a (omstrukturering med nedleggelse av Kanebogen skole og utfasing av Stangnes ungdomsskole) og Alternativ 1b (tilsvarende 1a, men beholder Stangnes ungdomsskole). Nedenfor er en oversikt over fordeler og ulemper ved hvert alternativ, basert på informasjonen i rapporten.

Alternativ 0: Videreføring av dagens struktur

Fordeler:

• Forutsigbarhet: Dette alternativet innebærer ingen umiddelbare endringer for elever, foreldre eller ansatte, noe som gir forutsigbarhet på kort sikt.

Ulemper:

• Høye investeringskostnader: Rapporten anslår at videreføring av dagens struktur vil kreve betydelige investeringer i skolebygg, hovedsakelig bygging av ny Kanebogen skole (estimert til 300 millioner kroner) og utvidelse av Seljestad skole (estimert til 80 millioner kroner).
• Ineffektiv ressursbruk: Med forventet nedgang i elevtall vil opprettholdelse av dagens struktur føre til overkapasitet i skolebygg og ineffektiv ressursutnyttelse.
• Økonomisk risiko: Kombinasjonen av høye investeringskostnader og reduserte inntekter som følge av synkende elevtall vil innebære en betydelig økonomisk risiko for kommunen.

Alternativ 1a: Omstrukturering med nedleggelse av Kanebogen skole og utfasing av Stangnes ungdomsskole

Fordeler:

• Økonomisk besparelse: Rapporten anslår at dette alternativet vil gi en årlig besparelse på ca. 26 millioner kroner sammenlignet med alternativ 0. Dette skyldes hovedsakelig reduserte investeringskostnader ved at man unngår å bygge ny Kanebogen skole.
• Bedre ressursutnyttelse: Sammenslåing av skoler og større enheter vil gi mulighet for bedre ressursutnyttelse, for eksempel gjennom større klasser på ungdomstrinnet og færre administrative stillinger.
• Bedre fagmiljøer: Større enheter kan gi bedre fagmiljøer for lærerne, noe som kan bidra til å heve kvaliteten på undervisningen.

Ulemper:

• Endringer og usikkerhet: Dette alternativet innebærer store endringer for elever, foreldre og ansatte ved flere skoler, noe som kan skape usikkerhet og motstand.
• Lengre skolevei: Noen elever vil få lengre skolevei, for eksempel ved flytting av elever fra Kanebogen skole til Medkila og Seljestad, og fra Lundenes skole til Hagebyen.
• Utfordringer ved sammenslåing: Sammenslåing av skoler kan være en krevende prosess som krever god planlegging og oppfølging for å sikre en vellykket integrering av elever og ansatte.

Alternativ 1b: Omstrukturering med nedleggelse av Kanebogen skole, men videreføring av Stangnes ungdomsskole

Fordeler:

• Økonomisk besparelse: Dette alternativet gir de samme økonomiske fordelene som Alternativ 1a, da det også innebærer nedleggelse av Kanebogen skole.

Ulemper:

• Manglende ressursfordeling: Ved å videreføre Stangnes ungdomsskole, går man glipp av muligheten til å fordele skolens ressurser til andre ungdomsskoler i kommunen, noe som kunne ha kommet et større antall elever til gode.
• Øvrige ulemper: Dette alternativet deler de samme ulempene som Alternativ 1a knyttet til endringer, usikkerhet, lengre skolevei og utfordringer ved sammenslåing av skoler.

Oppsummering

Rapporten konkluderer med at Alternativ 1a gir den beste kombinasjonen av økonomisk bærekraft og faglig kvalitet. Det er imidlertid viktig å merke seg at alle alternativene har både fordeler og ulemper, og at det endelige valget må baseres på en helhetlig vurdering av hva som er best for Harstad kommune og innbyggerne.

Anbefalinger for fremtidig skolestruktur

Telemarksforsking gir følgende anbefalinger for fremtidig skolestruktur i rapporten "Utredning av skolestruktur – Harstad kommune":

• Flytting av 5.-7. trinn fra Sørvik skole til Kila skole: Dette skal bidra til et større faglig miljø for elevene på mellomtrinnet. Rapporten argumenterer for at et større lærerteam på Kila skole vil gi et sterkere faglig tilbud, spesielt med tanke på den økte spesialiseringen innen lærerutdanningen.
• Etablering av oppvekstsenter i Sørvik: Flytting av mellomtrinnet fra Sørvik skole åpner for å etablere et oppvekstsenter for barnehage og 1.-4. trinn i samme bygg. Rapporten trekker frem fordeler som tettere samarbeid mellom barnehage og skole, lettere overgang for barna, og et mer helhetlig pedagogisk tilbud.
• Nedleggelse av Kanebogen skole: Elevene ved Kanebogen skole foreslås fordelt mellom Medkila skole og Seljestad barneskole. Begrunnelsen er skolens dårlige bygningsmessige tilstand og de høye kostnadene ved å bygge nytt. Rapporten anser det som mer økonomisk forsvarlig å utnytte ledig kapasitet ved de to andre skolene.
• Flytting av 8.-10. trinn fra Lundenes skole til Hagebyen skole: Dette skal gi elevene på ungdomstrinnet et større skolemiljø.
• Gradvis utfasing av Stangnes ungdomsskole: Rapporten anbefaler en gradvis utfasing av Stangnes ungdomsskole over en periode på 3-5 år, med en overføring av ressurser til de øvrige ungdomsskolene i kommunen. Dette begrunnes med at en slik omfordeling vil gi flest mulig elever et godt tilbud, og at det er mer kostnadseffektivt å styrke de ordinære ungdomsskolene fremfor å opprettholde et separat spesialtilbud. Rapporten erkjenner imidlertid at Stangnes skole er et populært tilbud for mange elever, og at skolen oppnår gode faglige og sosiale resultater.
• Videreføring av Kilhus læringsarena og ressurssenteret ved Seljestad ungdomsskole: Disse tilbudene anses som viktige for å ivareta elever med særskilte behov.
• Vurdere opprettelse av ressurssenter for barnetrinnet: Rapporten anbefaler at Harstad kommune gjør en mer grundig vurdering av behovet for et ressurssenter for barnetrinnet.

Rapporten konkluderer med at disse endringene i skolestrukturen vil bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse og bedre økonomisk bærekraft for Harstad kommune. I tillegg argumenteres det for at endringene vil gi et bedre pedagogisk tilbud til flertallet av elevene. Det understrekes imidlertid viktigheten av god planlegging, involvering av berørte parter og en gradvis gjennomføring for å sikre en vellykket omlegging.

Hovedårsaken til endring av skolestruktur i Harstad

Hovedårsaken til at Harstad kommune ønsker å endre skolestrukturen er forventet nedgang i elevtall og behovet for en mer bærekraftig skoleøkonomi.

Rapporten "Utredning av skolestruktur – Harstad kommune" fremhever flere faktorer som understreker behovet for endringer:

• Synkende elevtall: Framskrivinger viser en betydelig reduksjon i antall barn og unge i skolealder frem mot 2050. Denne utviklingen vil medføre overkapasitet i skolebygg og ineffektiv ressursbruk hvis dagens struktur opprettholdes.
• Økonomiske utfordringer: Rapporten peker på at redusert elevtall vil føre til lavere rammetilskudd fra staten. Samtidig er det et stort behov for investeringer i skolebygg, for eksempel ved Kanebogen skole. En skolestrukturtilpasning med færre og mer effektive enheter er nødvendig for å møte disse økonomiske utfordringene.
• Mulighet for bedre ressursutnyttelse: Rapporten argumenterer for at en omstrukturering av skolestrukturen vil gi bedre ressursutnyttelse. Eksempler på dette er muligheten for å samle elever i større enheter for å oppnå et bedre fagmiljø og utnytte lærernormen mer effektivt, samt redusere administrative kostnader.

Rapporten konkluderer med at Harstad kommune må tilpasse skolestrukturen til fremtidige elevtall og økonomiske realiteter for å sikre en bærekraftig drift og et godt pedagogisk tilbud.

Hva betyr færre elever for skolene i Harstad

En forventet reduksjon i elevtallet i Harstad kommune har ført til en omfattende utredning av skolestrukturen, med fokus på å sikre bærekraftig drift og et godt pedagogisk tilbud i fremtiden. Rapporten "Utredning av skolestruktur – Harstad kommune" fremhever behovet for å tilpasse skolestrukturen til det forventede elevtallet i årene som kommer.

Hovedpunktene i rapporten som belyser hvordan redusert elevtall påvirker skolestrukturen er:

• Nedgang i elevtall: Framskrivinger fra SSB viser en synkende trend i antall barn og unge i alderen 6-15 år i Harstad kommune frem mot 2050. Denne utviklingen, med en estimert nedgang på ca. 9 %, vil ha direkte innvirkning på elevtallene i Harstad-skolen.
• Økonomiske konsekvenser: Rapporten understreker at redusert elevtall vil kreve en mer kostnadseffektiv drift av skolevesenet. Opprettholdelse av dagens skolestruktur med et synkende elevtall vil bli økonomisk utfordrende, spesielt med tanke på betydelige investeringsbehov i skolebygg.
• Utbygging vs. nedleggelse: Rapporten drøfter behovet for å investere i nybygg eller renovering av skolebygg opp mot muligheten for å legge ned skoler og flytte elever til eksisterende skoler. For eksempel er Kanebogen skole i dårlig forfatning og krever betydelige investeringer. Rapporten argumenterer for at nedleggelse og flytting av elever til Medkila og Seljestad skolene vil være mer kostnadseffektivt.
• Stangnes ungdomsskole: Rapporten diskuterer fremtiden til Stangnes ungdomsskole, som har et spesielt fokus på praktisk læring. Selv om skolen er populær, argumenterer rapporten for at en gradvis utfasing og overføring av ressurser til andre ungdomsskoler vil gi et bedre tilbud til flest mulig elever.
• Skolekretsgrenser: Endringer i skolestrukturen, som nedleggelse av Kanebogen skole, vil kreve endringer i skolekretsgrensene. Rapporten understreker viktigheten av å ta hensyn til faktorer som nærhet til hjemmet, trafikkforhold og skolekapasitet ved fastsettelse av nye skolekretsgrenser.

Rapporten konkluderer med at en reduksjon i elevtallet nødvendiggjør en omstrukturering av Harstad-skolen. Anbefalingene inkluderer blant annet å flytte elever fra Sørvik og Lundenes skoler til større enheter, legge ned Kanebogen skole, og fase ut Stangnes ungdomsskole. Disse tiltakene er ment å sikre en bærekraftig skolestruktur som er tilpasset fremtidens elevtall og økonomiske forutsetninger, samtidig som man opprettholder et godt pedagogisk tilbud.

Rapporten tar for seg mulige endringer i skolestrukturen i Harstad kommune. En av anbefalingene er å flytte elevene på ungdomstrinnet fra Lundenes skole til Hagebyen skole. Her er noen fordeler og ulemper ved en slik flytting, basert på informasjonen i rapporten:

Fordeler:

Større fagmiljø: Ved å flytte elevene til Hagebyen skole, vil de bli en del av et større fagmiljø med flere paralleller. Dette kan gi et bedre faglig tilbud.
Ressursutnyttelse: Rapporten peker på at det forventes en halvering av elevtallet på Lundenes skole innen 2050. Ved å flytte elevene til en større skole kan man utnytte ressursene bedre.

Ulemper:

Lengre skolevei: Ungdomsskoleelevene på Lundenes vil få lengre reisevei til Hagebyen skole.
Tilpasning til nytt miljø: Elevene må tilpasse seg et nytt og større skolemiljø. Dette kan være en utfordring for noen.
Konsekvenser for elevene som blir igjen: Rapporten påpeker at det også er viktig å vurdere konsekvensene for elevene som blir igjen på Lundenes skole etter at ungdomstrinnet er flyttet.

Rapporten fra Telemarksforsking peker på både fordeler og ulemper ved å flytte mellomtrinnet fra Sørvik skole til Kila skole.

Fordeler:

Større faglig miljø: Ved å flytte elevene til Kila skole vil de bli en del av et større fagmiljø med flere paralleller. Dette øker sjansene for et sterkere faglig tilbud gjennom lærerteamet som underviser på trinnet.
Muliggjør oppvekstsenter i Sørvik: Flyttingen åpner for å etablere et oppvekstsenter for barnehagen og 1.-4. trinn i Sørvik. Dette kan gi fordeler som tettere samarbeid mellom barnehage og skole, lettere overgang og et mer helhetlig pedagogisk tilbud.
Forutsigbarhet: Folketallsframskrivingene viser en forventet nedgang på 42% for barn og unge i aldersgruppen 6-15 år i skolekretsen rundt Sørvik skole innen 2050. Å flytte elevene til Kila vil gi en mer forutsigbar skolestruktur på sikt.

Ulemper:

Bekymring for barnehagens faglige miljø: Noen er bekymret for at barnehagens faglige miljø vil svekkes ved en flytting til et oppvekstsenter.
Lengre skolevei: Elevene på mellomtrinnet vil få lengre skolevei til Kila skole.
Større avstand til skoleanlegget: Den økte avstanden til skoleanlegget kan være en ulempe for noen elever.
Tilknytning til skolen: Barn har ofte sterk tilknytning til skolen sin, og mange bruker skoleområdet aktivt også etter skoletid. Flyttingen kan dermed oppleves som negativt for noen elever.

Spørsmålet om Stangnes skole bør legges ned eller ikke er et komplekst et, og rapportene fra Telemarksforsking tar for seg både fordeler og ulemper ved en eventuell nedleggelse.

Fordeler:

Økonomisk effektivitet: En av de største fordelene ved å legge ned Stangnes er den potensielle økonomiske gevinsten. Rapporten om spesialundervisning peker på at Stangnes skole har et høyt ressursforbruk per elev, og at disse ressursene kan fordeles til andre skoler i kommunen dersom Stangnes legges ned. Dette kan potensielt gi et bedre tilbud til et større antall elever.
Utjevning av forskjeller: Noen mener at det er urettferdig at et relativt lite antall elever får tilgang til de ekstra ressursene som Stangnes skole tilbyr. Ved å legge ned skolen og fordele ressursene til andre skoler kan man bidra til å utjevne forskjeller i skoletilbudet.

Ulemper:

Redusert kvalitet for elevene på Stangnes: En av de største bekymringene ved en nedleggelse av Stangnes er at elevene som går der vil oppleve en reduksjon i kvaliteten på skoletilbudet. Skolen har en spesiell innretning og spesialisering som man kanskje ikke klarer å gjenskape ved andre skoler.
Fordeler og ulemper ved nedleggelse av Stangnes skoleElevene på Stangnes kan oppleve overgangen tilbake til nærskolen som sårbar. Mange av disse elevene har valgt Stangnes fordi de ikke har funnet seg til rette på nærskolen.●
Fordeler og ulemper ved nedleggelse av Stangnes skoleStangnes skole er et populært tilbud med gode resultater. En nedleggelse vil bety at dette tilbudet forsvinner.
Stigmatisering: Rapporten om skolestruktur peker på at noen elever kan oppleve det stigmatiserende å gå på Stangnes skole. Dette er et viktig moment å ta hensyn til.

Anbefalinger:

Telemarksforsking anbefaler at Stangnes skole fases ut over en periode på 3-5 år, og at ressursene overføres gradvis til andre ungdomsskoler i kommunen. De mener at dette vil gi best ressursutnyttelse og det beste tilbudet til flest mulig elever. Imidlertid understreker de at det er viktig å sikre at elevene som ikke lenger får et tilbud på Stangnes, får den oppfølgingen de trenger på nærskolen.

Fordeler og ulemper ved nedleggelse av Kanebogen skole

Fordeler:

●

Oppgraderte fasiliteter: Ved å legge ned Kanebogen skole og flytte elevene til Medkila og Seljestad, vil elevene få tilgang til mer moderne bygg og fasiliteter som fremmer læring. Rapporten beskriver Kanebogen skole som umoderne og utdatert, med et skrikende behov for oppgradering.

●

Adekvate klassestørrelser: Selv om 261 elever fra Kanebogen fordeles på to andre skoler, vil man fortsatt ha passende klassestørrelser på de nye lokasjonene.

●

Samfunnsøkonomisk gevinst: Det er mer samfunnsøkonomisk å benytte seg av kapasiteten ved Medkila og Seljestad, som ligger 2-3 km fra Kanebogen skole, enn å bygge en ny Kanebogen skole til over 300 millioner kroner.

●

Reduserte kapitalkostnader: Nedleggelse av Kanebogen skole vil gi en betydelig reduksjon i kapitalkostnader, da man unngår å bygge en ny skole.

Ulemper:

●

Splittelse av klassekamerater: Å fordele elevene på to skoler kan føre til at klassekamerater splittes. Rapporten understreker viktigheten av å tegne opp nye skolekretsgrenser på en måte som tar hensyn til dette.

●

Tap av samlingspunkt: Kanebogen skole fungerer som et viktig samlingspunkt i bydelen, også på fritiden. Nedleggelse av skolen kan dermed føre til et tap for lokalsamfunnet.

●

Motstand fra lokalsamfunnet: Flere i lokalsamfunnet er glade i Kanebogen skole og ønsker at den skal oppgraderes og bestå.

Fordeler:

Oppgraderte bygg: Ved å legge ned Kanebogen skole og flytte elevene til Medkila og Seljestad, vil elevene få tilgang til mer moderne bygg og fasiliteter som fremmer læring. Rapporten beskriver Kanebogen skole som umoderne og utdatert, med et skrikende behov for oppgradering.
Adekvate klassestørrelser: Selv om 261 elever fra Kanebogen fordeles på to andre skoler, vil man fortsatt ha passende klassestørrelser på de nye lokasjonene.
Samfunnsøkonomisk gevinst: Det er mer samfunnsøkonomisk å benytte seg av kapasiteten ved Medkila og Seljestad, som ligger 2-3 km fra Kanebogen skole, enn å bygge en ny Kanebogen skole til over 300 millioner kroner.
Reduserte kapitalkostnader: Nedleggelse av Kanebogen skole vil gi en betydelig reduksjon i kapitalkostnader, da man unngår å bygge en ny skole.

Ulemper:

Splittelse av klassekamerater: Å fordele elevene på to skoler kan føre til at klassekamerater splittes. Rapporten understreker viktigheten av å tegne opp nye skolekretsgrenser på en måte som tar hensyn til dette.
Tap av samlingspunkt: Kanebogen skole fungerer som et viktig samlingspunkt i bydelen, også på fritiden. Nedleggelse av skolen kan dermed føre til et tap for lokalsamfunnet.
Motstand fra lokalsamfunnet: Flere i lokalsamfunnet er glade i Kanebogen skole og ønsker at den skal oppgraderes og bestå.

Fordeler og ulemper ved større skolemiljøer i rapporten

Rapporten "Utredning av skolestruktur – Harstad kommune" diskuterer både fordeler og ulemper ved større skolemiljøer, spesielt i forbindelse med forslagene om å legge ned Kanebogen skole og flytte elevene til Medkila og Seljestad, samt å flytte elever fra Sørvik skole til Kila skole.

Fordeler ved større skolemiljøer:

• Bredere fagmiljø: Rapporten argumenterer for at større skoler kan tilby et bredere og mer robust fagmiljø, med et større lærerteam som besitter ulik kompetanse og erfaring. Dette kan være spesielt viktig i lys av den nye lærerutdanningen med mastergrad og spesialisering i færre fag.
• Økt valgmulighet: Et større skolemiljø kan gi elevene et bredere spekter av valgfag og aktiviteter å velge mellom.
• Bedre ressursutnyttelse: Større skoler kan potensielt utnytte ressursene mer effektivt, for eksempel ved å organisere klasser og undervisning på en annen måte.
• Enklere å finne likesinnede: Rapporten viser til intervjuer med nøkkelpersoner i Harstad kommune som mener at et større skolemiljø kan være positivt for elever som ikke finner sin plass i et mindre miljø. De argumenterer for at en viss størrelse på klassemiljøet og ungdomsmiljøet er viktig for den psykiske helsen til barn og unge.

Ulemper ved større skolemiljøer:

• Overgangsproblemer: Rapporten erkjenner at flytting til en større skole kan være en utfordring for noen elever, som må venne seg til et nytt miljø og bygge nye relasjoner.
• Lengre skolevei: Noen elever vil få lengre skolevei som følge av sammenslåinger og nedleggelse av skoler.
• Savn av nærskole: Rapporten viser til at noen er bekymret for at nedleggelse av nærskoler vil kunne svekke lokalsamfunnet og føre til at elever mister tilknytning til nærmiljøet.

Nøytrale aspekter:

• Mobbing: Rapporten viser til forskning som konkluderer med at det ikke er noen klar sammenheng mellom skolestørrelse og forekomst av mobbing.
• Sosial trivsel: Rapporten viser til forskning som konkluderer med at det ikke er noen klar sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes sosiale trivsel. Både små og store skoler kan gi gode forutsetninger for elevenes sosiale utvikling, avhengig av hvordan skolen organiserer læringsmiljøet.

Konklusjon:

Rapporten presenterer et nyansert bilde av fordeler og ulemper ved større skolemiljøer. Telemarksforsking konkluderer med at fordelene ved større fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse ved større skoler i Harstad kommune veier tyngre enn ulempene knyttet til overgangsproblemer og lengre skolevei for noen elever. Rapporten understreker imidlertid at det er viktig med god planlegging og oppfølging for å sikre en vellykket integrering av elever og ansatte ved sammenslåing av skoler.

Påvirkning av redusert elevtall på Harstad-skolens økonomi

En forventet reduksjon i elevtallet i Harstad kommune vil ha betydelige konsekvenser for skolens økonomi. Rapporten peker på flere sentrale økonomiske utfordringer knyttet til denne utviklingen:

• Redusert inntekt: En nedgang i elevtall vil føre til redusert rammetilskudd fra staten, noe som vil legge press på kommunens skolebudsjett.
• Overkapasitet: Opprettholdelse av dagens skolestruktur med et synkende elevtall vil føre til overkapasitet i skolebygg. Dette medfører ineffektiv ressursbruk og økte kostnader til drift og vedlikehold.
• Investeringsbehov vs. besparelser: Rapporten viser at det er behov for betydelige investeringer i skolebygg, for eksempel ved bygging av en ny Kanebogen skole. Samtidig gir et redusert elevtall mulighet for å spare penger ved å legge ned skoler og utnytte eksisterende bygningsmasse mer effektivt. Utfordringen ligger i å balansere disse behovene.
• Utnytting av lærernormen: Harstad kommune har allerede gjennomført kutt i skolebudsjettene og har lite å gå på når det gjelder pedagogisk bemanning. Rapporten antyder at en mer effektiv utnyttelse av lærernormen, for eksempel gjennom større klasser på ungdomstrinnet, kan gi noe besparelser.
• Administrative besparelser: Sammenslåing av skoler og en reduksjon i antall skolebygg kan føre til besparelser på administrative stillinger.

Rapporten konkluderer med at en skolestrukturtilpasning til det reduserte elevtallet er nødvendig for å sikre en bærekraftig skoleøkonomi. Anbefalingene om å legge ned Kanebogen skole og fase ut Stangnes ungdomsskole er i stor grad begrunnet med de økonomiske fordelene disse tiltakene vil gi.

Alle alternativene (0, 1a og 1b) forutsetter at kommunen bygger ny «rødskole» på Seljestad. Alternativ 0 forutsetter at kommunen også bygger ny skole på Kanebogen. Hvis man sammenligner alternativ 0 med alternativer 1a og 1b, kan kommunen spare omtrent 26 millioner kroner hvert år hvis man gjennomfører endringer beskrevet i alternativ 1a eller 1b. 

Økonomiske forutsetninger i Telemarksforskings vurdering av skolestruktur

Rapporten "Utredning av skolestruktur – Harstad kommune" beskriver de økonomiske forutsetningene som Telemarksforsking har lagt til grunn for å vurdere de ulike alternativene for en fremtidig skolestruktur i Harstad. Rapporten fokuserer på følgende områder:

1. Årsverk:

• Undervisningsårsverk: For å beregne besparelser ved endringer i skolestrukturen har Telemarksforsking analysert forbruket av undervisningsårsverk i forhold til lærernormen ved hver skole. De har brukt en gjennomsnittlig brutto kostnad på 750 000 kroner per undervisningsårsverk, basert på lønnskostnader i regnskapet for 2023.
• Administrative årsverk: Besparelser i administrative årsverk er beregnet ved å sammenligne Harstad-skolenes forbruk per elev med skoler av tilsvarende størrelse. En gjennomsnittlig kostnad på 830 000 kroner per administrativt årsverk er benyttet.

2. Investeringer og kapitalkostnader:

• Kapitalkostnader: For å beregne de økonomiske konsekvensene av investeringer i skolebygg, har Telemarksforsking benyttet Kommunalbankens renteestimat for perioden 2024-2028, i tillegg til avskrivinger basert på en levetid på 40 år for bygningsmassen.
• Ny Kanebogen skole: Estimert til 300 millioner kroner, basert på erfaringstall fra lignende prosjekter. Dette inkluderer ikke bygging av ny svømmehall, men en enkel gymsal. Telemarksforsking understreker at dette er et nøkternt estimat, og at de faktiske kostnadene kan bli høyere.
• Utbygging av Seljestad skole: Basert på økonomiske forutsetninger i forprosjektet, med en investeringsramme på 80 millioner kroner. Dersom Kanebogen skole legges ned, vil utbyggingen av Seljestad skole måtte utvides, og kostnadene for dette er estimert basert på det eksisterende prosjektet og erfaringstall.

3. Andre driftskostnader:

• SFO-kostnader: Rapporten forventer ikke store endringer i SFO-kostnader ved endret skolestruktur. Mulige stordriftsfordeler ved sammenslåing av SFO ved Seljestad skole er ikke inkludert i beregningene.
• Skysskostnader: Økte skysskostnader ved flytting av elever fra Sørvik og Lundenes skole er tatt med i beregningene. Endringer i skysskostnader ved nedleggelse av Kanebogen skole er vurdert som minimale.
• Skoledrift og FDV: Kostnader til skoledrift og FDV er beregnet basert på antall elever ved hver skole, og tar utgangspunkt i regnskapstall for 2023.
• IT-kostnader: Rapporten forventer en reduksjon i IT-kostnader ved en omstrukturering til større skoler, da avtaler for IT-tjenester ofte inngås i kvantum. Beregningene tar utgangspunkt i skolenes regnskap for 2023.

Oppsummert har Telemarksforsking benyttet en kombinasjon av regnskapstall, framskrivinger og erfaringstall for å beregne de økonomiske konsekvensene av de ulike alternativene for en ny skolestruktur i Harstad. De understreker at beregningene er basert på en rekke forutsetninger, og at de faktiske kostnadene kan avvike.

Påvirkning av skolestrukturforming på ressursbruk og kvalitet

En omforming av skolestrukturen vil kunne påvirke både ressursbruken og kvaliteten i skolen på flere måter.

Ressursbruk:

• Økonomiske innsparinger: Ved å redusere antall skolebygg, kan kommunen spare betydelige beløp i reduserte investeringer og kapitalkostnader. For eksempel er det estimert at bygging av en ny Kanebogen skole vil koste over 300 millioner kroner, mens utnyttelse av eksisterende bygningsmasse ved Medkila og Seljestad skoler vil være et rimeligere alternativ.
• Effektivisering av administrative årsverk: En sammenslåing av skoler kan føre til en mer effektiv administrasjon og dermed redusert behov for administrative årsverk.
• Økte skysskostnader: En endring i skolestrukturen kan medføre lengre skolevei for noen elever, noe som vil øke skysskostnadene for kommunen.

Kvalitet:

• Større fagmiljø: Sammenslåing av skoler kan føre til større fagmiljøer, noe som kan bidra til økt kompetansedeling og faglig utvikling blant lærerne.
• Bedre ressursutnyttelse: Ved å fordele ressurser fra skoler med høyt ressursnivå til skoler med lavere ressursnivå, kan man potensielt gi et bedre tilbud til et større antall elever.
• Utfordringer med overganger: Endringer i skolestrukturen kan være utfordrende for elever som må bytte skole, og det er viktig med god planlegging og tilrettelegging for å sikre en trygg og god overgang.
• Påvirkning av skolemiljø: Både små og store skoler kan ha sine fordeler og ulemper når det gjelder elevenes sosiale trivsel. Små skoler kan gi en bredere sosial kontaktflate, mens større skoler kan tilby et mer variert læringsmiljø.

Anbefalinger for å sikre kvalitet ved omstrukturering:

• Involvering: Det er avgjørende å involvere skoleledere, lærere, elever, foreldre og andre berørte parter i prosessen for å sikre en god og gjennomtenkt omstrukturering.
• Gradvis gjennomføring: Omstruktureringen bør gjennomføres gradvis for å gi elever og ansatte tid til å tilpasse seg endringene.
• Fokus på overganger: Det er viktig å legge til rette for trygge og gode overganger for elever som må bytte skole, for eksempel ved å tilby tilvenningstiltak og la lærere følge elever til nye skoler.
• Oppfølging og evaluering: Kommunen bør følge opp og evaluere effektene av omstruktureringen på både ressursbruk og kvalitet i skolen over tid.

Tiltak for å redusere kostnader til spesialpedagogisk hjelp

Rapporten "Kartlegging og evaluering av kostnader til spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og styrket tilbud til førskolebarn i Harstad kommune" identifiserer flere tiltak som Telemarksforsking mener kan bidra til å redusere kostnadene til spesialpedagogisk hjelp i Harstad kommune. Disse tiltakene fokuserer på å styrke det ordinære tilbudet i barnehagene, forbedre samarbeidet mellom barnehager, skoler og PPT, og sikre mer effektiv ressursutnyttelse.

Anbefalte tiltak:

• Styrking av grunntilbudet i barnehagene: Rapporten peker på en sammenheng mellom et styrket grunntilbud i barnehagene og redusert behov for spesialpedagogiske tiltak. Telemarksforsking anbefaler derfor en rekke tiltak for å styrke grunntilbudet, blant annet:
  • Økt kompetanse: Rapporten viser til at mange ansatte i barnehagene i Harstad ønsker mer kompetanse innen spesialpedagogikk. Økt kompetanse blant de ansatte kan bidra til at flere barn kan ivaretas innenfor det ordinære tilbudet.
  • Tidlig innsats: Rapporten fremhever viktigheten av tidlig innsats for å forhindre at barns utfordringer eskalerer og fører til behov for spesialpedagogiske tiltak.
  • Inkluderende læringsmiljø: Rapporten understreker betydningen av å skape inkluderende læringsmiljøer i barnehagene, der alle barn føler seg sett, hørt og ivaretatt.
  • Målrettet innsats: Rapporten anbefaler at det settes inn målrettede tiltak i de barnehagene som har spesielt høy andel barn med spesialpedagogiske vedtak.
• Forbedret samarbeid mellom barnehager, skoler og PPT:
  • Tettere dialog og samhandling: Rapporten peker på at et tettere samarbeid mellom barnehager, skoler og PPT kan bidra til å avdekke og støtte barn med behov for ekstra hjelp på et tidligere tidspunkt.
  • Mer veiledning fra PPT: Barnehagene uttrykker et ønske om mer veiledning fra PPT i det forebyggende arbeidet.
  • Faste kontaktpersoner i PPT: Rapporten anbefaler at barnehagene får tildelt faste kontaktpersoner i PPT, for å sikre kontinuitet og bedre kjennskap til den enkelte barnehage.
  • Omorganisering av førskoleteam: Rapporten anbefaler at det omreisende førskoleteamet reorganiseres til å dekke faste geografiske områder, for å sikre bedre kontinuitet og tettere oppfølging av barnehagene.
  • Forbedrede overgangsrutiner: Rapporten påpeker at overgangene mellom barnehage og skole, og mellom ulike skoler, kan være sårbare faser for barn med spesialpedagogiske behov. Det anbefales derfor å etablere tydeligere rutiner for overføring av informasjon og oppfølging av disse barna.
• Effektiv ressursutnyttelse:
  • Vurdere reduksjon i assistentbruk: Rapporten viser til at Harstad kommune bruker en høy andel assistenttimer, og at en reduksjon i assistentbruken kan frigjøre ressurser til andre tiltak.
  • Vurdere alternative modeller for ressursbruk: Rapporten anbefaler at kommunen vurderer alternative modeller for ressursbruk, for eksempel tolærersystemer, som kan bidra til å gi et bedre tilbud til flere elever.
  • Gradvis utfasing av Stangnes ungdomsskole: Rapporten argumenterer for at en gradvis utfasing av Stangnes ungdomsskole, med en overføring av ressurser til de øvrige ungdomsskolene, vil gi en mer kostnadseffektiv ressursbruk.
  • Vurdere behovet for Familiens Hus: Rapporten anbefaler at kommunen vurderer om tilbudet ved Familiens Hus kan ivaretas på andre måter, for å frigjøre ressurser.

Telemarksforsking understreker at det er viktig med en grundig analyse og planlegging for å sikre at tiltakene implementeres på en måte som ivaretar både behovet for kostnadsreduksjon og kvaliteten på tilbudet til barn og unge med spesialpedagogiske behov.

Faktorer bak høye kostnader til spesialpedagogikk i Harstad

Telemarksforskings rapporter identifiserer en rekke faktorer som kan forklare Harstads høye kostnader for spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp og styrket tilbud til førskolebarn.

Faktorer knyttet til skoler:

• Høy andel assistentbruk: Harstad bruker en høy andel assistenttimer, noe som er mer kostbart enn å benytte lærere. Rapporten sammenligner med Rana kommune, som har lavere andel vedtak om spesialundervisning, men bruker en større andel assistenter til spesialundervisning. Rapporten antyder at Harstad kan ha et forbedringspotensial når det gjelder å bruke assistenter mer effektivt.
• Stangnes ungdomsskole: Rapporten drøfter om Stangnes ungdomsskole, som er et spesialtilbud, er den mest kostnadseffektive måten å ivareta elevene på. Selv om skolen leverer et godt tilbud og oppnår gode resultater, er det kun et begrenset antall elever som drar nytte av det. Rapporten argumenterer for at det kan være mer økonomisk effektivt å fordele ressursene fra Stangnes til de ordinære ungdomsskolene for å styrke det allmennpedagogiske tilbudet.
• "Føre var"-prinsipp ved overganger: Rapporten beskriver en tendens til at skoler søker om spesialundervisning for elever på 7. trinn basert på et "føre var"-prinsipp, i frykt for at elevene ikke skal klare overgangen til ungdomsskolen.
• Økt rettighetsfokus: Rapporten nevner at et økt rettighetsfokus i samfunnet kan være en medvirkende årsak til økt bruk av spesialundervisning, noe som samsvarer med observasjoner gjort i andre undersøkelser.
• Manglende tidlig innsats: Rapporten antyder at Harstad har et forbedringspotensial når det gjelder å identifisere og sette inn tiltak tidlig nok for å forhindre at elevers vansker eskalerer.

Faktorer knyttet til barnehager:

• Manglende kompetanse i barnehagene: Rapporten viser til at ansatte i barnehagene ønsker mer kompetanse innen spesialpedagogikk. Mangel på kompetanse kan føre til at barnehagene sender flere saker til PPT, og at man ikke klarer å ivareta like mange barn innenfor det ordinære tilbudet.
• Omreisende førskoleteam: Rapporten stiller spørsmål ved effektiviteten til det omreisende førskoleteamet, og argumenterer for at en omorganisering til faste geografiske områder vil gi bedre kontinuitet, tettere oppfølging og økt mulighet for forebyggende arbeid.
• Vanskelig samarbeid mellom barnehager og PPT: Rapporten peker på at samarbeidet mellom barnehagene og PPT oppleves som mer utfordrende enn samarbeidet mellom skoler og PPT. Dette kan føre til at saker ikke håndteres optimalt, og at det fattes flere vedtak enn nødvendig.
• Sen identifisering av behov: Rapporten viser til at barnehagene tidligere hadde en "vent og se"-holdning til barn med behov, men at de nå er blitt flinkere til å identifisere og melde inn behov tidlig. Selv om dette er positivt på lang sikt, kan det ha ført til en opplevd økning i behovet for spesialpedagogikk på kort sikt.

Generelle faktorer:

• Rekrutteringsutfordringer: Både skoler og barnehager i Harstad rapporterer om rekrutteringsutfordringer, noe som kan gå utover kvaliteten på det ordinære tilbudet og dermed øke behovet for spesialpedagogiske tiltak.
• Økt forekomst av autisme: Rapporten nevner en opplevd økning i antall barn med autisme, noe som kan være en medvirkende årsak til økte kostnader. Det er viktig å merke seg at dette er en opplevd økning, og at det ikke er sikkert at det gjenspeiler en reell økning i forekomsten av autisme.

Potensielle tiltak:

Rapporten kommer med en rekke anbefalinger for å redusere kostnadene til spesialpedagogikk i Harstad kommune. Blant annet foreslås det å:

• Styrke grunntilbudet i barnehager og skoler: Ved å øke kompetansen til de ansatte, satse på tidlig innsats og skape inkluderende læringsmiljøer, kan man potensielt redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak.
• Forbedre samarbeidet mellom barnehager, skoler og PPT: Tettere dialog, faste kontaktpersoner og mer veiledning fra PPT kan bidra til at saker håndteres mer effektivt og at man unngår unødvendige vedtak.
• Omorganisere ressursbruken: Rapporten argumenterer for å vurdere alternative modeller for ressursbruk, for eksempel tolærersystemer, og å se på om man kan redusere assistentbruken til fordel for andre tiltak.
• Forbedre overgangsrutinene: Tydeligere rutiner for overføring av informasjon og oppfølging av barn med spesialpedagogiske behov i overganger mellom barnehage og skole, og mellom ulike skoler, kan bidra til å forhindre at elever faller mellom to stoler.

Telemarksforsking understreker at det er viktig med en grundig analyse, planlegging og involvering av berørte parter for å sikre en vellykket implementering av tiltakene.

Rapporten tar barns beste på alvor og fremhever viktigheten av å ivareta dette i forbindelse med de foreslåtte skolestrukturendringene. Rapporten bruker flere tilnærminger for å belyse dette:

• Involvering av barn og unge: Rapporten understreker betydningen av å involvere barn og unge i prosessen med å endre skolestrukturen. De foreslår konkret at elevrådene ved de berørte skolene skal få presentasjon av saken og mulighet til å uttale seg.
• Barns beste-vurderinger: Rapporten inneholder spesifikke vurderinger av hvordan de foreslåtte endringene kan påvirke barns beste. Disse vurderingene tar hensyn til faktorer som elevenes sosiale og faglige utvikling, reisevei, tilhørighet til skole og nærmiljø, og behovet for trygghet og forutsigbarhet.
• Fokus på sårbare barn: Rapporten er spesielt opptatt av hvordan endringene kan påvirke sårbare barn. For eksempel påpekes det at avvikling av ferie-SFO kan få store konsekvenser for barn og familier som er avhengige av et slikt tilbud.

Eksempler på hvordan barns beste vurderes:

• Stangnes ungdomsskole: Rapporten anerkjenner at Stangnes er et populært tilbud som gir gode resultater for elevene som går der, og at nedleggelse kan oppleves som negativt for disse. Samtidig pekes det på at ressursene kan komme flere elever til gode hvis de fordeles på de ordinære ungdomsskolene. Rapporten anbefaler derfor å vurdere en kombinasjonsmodell der Stangnes videreføres som et deltidstilbud.
• Nærskolene: Rapporten er bevisst på at nedleggelse av nærskoler kan ha negative konsekvenser for barn, og vektlegger viktigheten av å ta hensyn til elevenes tilknytning til skole og nærmiljø. Rapporten foreslår å beholde både Sørvik og Lundenes skoler for de yngste barna, som antas å ha størst ulemper ved lengre reisevei.

Rapporten er tydelig på at det er viktig å finne en balanse mellom økonomiske hensyn, effektiv ressursbruk og hensynet til barns beste. De foreslåtte endringene skal ikke bare gi økonomiske besparelser, men også bidra til et bedre skoletilbud for alle elever i Harstad kommune.

Konkrete tiltak for å redusere kostnader til spesialpedagogikk i barnehager i Harstad

Telemarksforsking foreslår en rekke konkrete tiltak for å redusere kostnadene knyttet til spesialpedagogisk hjelp og styrket tilbud til førskolebarn i Harstad kommune. Hovedvekten i anbefalingene ligger på å styrke det allmennpedagogiske grunntilbudet i barnehagene, forbedre samarbeidet med PPT, og sikre en mer effektiv ressursbruk.

1. Styrke grunntilbudet i barnehagene:

• Økt kompetanse: Rapporten anbefaler å styrke den spesialpedagogiske kompetansen blant de ansatte i barnehagene. Økt kompetanse kan bidra til at barnehagene håndterer flere utfordringer innenfor det ordinære tilbudet, og dermed reduserer behovet for spesialpedagogisk hjelp.
• Tidlig innsats: Rapporten fremhever viktigheten av å identifisere og sette inn tiltak tidlig for å forhindre at barns vansker eskalerer.
• Inkluderende praksis: Rapporten understreker behovet for å utvikle inkluderende læringsmiljøer i barnehagene. Dette innebærer å jobbe systematisk med tilpasset opplæring, varierte arbeidsmetoder, og et sterkt fokus på klasseledelse og relasjonskompetanse.
• Fokus på språk: Rapporten trekker frem språkvansker som et område hvor barnehagene kan styrke sin kompetanse. Bedre språkopplæring i barnehagen kan potensielt redusere behovet for spesialpedagogisk hjelp knyttet til språk.
• Økt ressursbruk til grunntilbudet: Rapporten argumenterer for at Harstad kommune bør vurdere å øke ressursbruken til grunntilbudet i barnehagene, spesielt innen inkludering og forebygging. Analyser viser at Harstad kommune bruker mindre penger per barn i barnehagen enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner.

2. Forbedre samarbeidet med PPT:

• Omorganisering av førskoleteamet: Rapporten anbefaler at det omreisende førskoleteamet omorganiseres til faste geografiske områder (klynger) i kommunen. Dette skal bidra til:
  • Tettere oppfølging av barnehagene.
  • Bedre kjennskap til barna og deres behov.
  • Økt mulighet for forebyggende og systemrettet arbeid.
  • Mer veiledning og støtte til barnehagens ansatte.
• Mer veiledning fra PPT: Rapporten understreker behovet for mer veiledning og støtte fra PPT til barnehagene i forkant av tilmeldinger. Dette kan bidra til at barnehagene føler seg tryggere på å håndtere utfordringer selv, og at man unngår unødvendige vedtak.
• Faste kontaktpersoner: Å etablere faste kontaktpersoner mellom barnehagene og PPT trekkes frem som et viktig tiltak.
• Samarbeid med foreldre: Rapporten understreker betydningen av et godt samarbeid med foreldrene. Foreldre som involveres tidlig og tar aktivt del i barnets utvikling, kan bidra til å redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak.

3. Sikre effektiv ressursbruk:

• Vurdere vedtakspraksis: Rapporten oppfordrer kommunen til å gjennomgå sin vedtakspraksis for å sikre at vedtakene er nødvendige, at de er tilpasset barnets behov, og at de blir evaluert jevnlig.
• Redusere eller avslutte vedtak: Rapporten anbefaler at man jevnlig vurderer å redusere eller avslutte vedtak om spesialpedagogisk hjelp dersom det er mulig å gi et godt tilbud innenfor det ordinære tilbudet.
• Unngå unødvendige vedtak: Rapporten påpeker at barnehagene tidligere hadde en tendens til å vente med å melde inn behov for spesialpedagogisk hjelp. Selv om tidlig innsats er viktig, er det også viktig å unngå å fatte forhastede vedtak.

4. Andre tiltak:

• Bruk av integreringsmidler: Rapporten antyder at deler av kommunens integreringsmidler kan brukes til å styrke det allmennpedagogiske tilbudet i barnehager med høy andel minoritetsspråklige barn.
• Internkontroll: Rapporten fremhever viktigheten av internkontroll for å sikre at barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp, får de tjenestene og den støtten de har rett på.

Det er viktig å merke seg at disse tiltakene må sees i sammenheng. Telemarksforsking understreker at en vellykket implementering av tiltakene krever en grundig analyse, planlegging og involvering av berørte parter.