Bjørn Akselsen, prisvinnerne Bård Meek Hansen og Kjartan Ridderseth samt Mona Slåtto Olsen. Foto: Øivind Arvola

 

Næringslivsprisen har vært delt ut en rekke ganger, mens årets nyskaper er ny av året. 

Årets nyskaper – her ser vi etter kandidater i veletablerte virksomheter som skaper noe nytt i sin bedrift, og ikke minst nyetablerte selskaper med gründer som bygger fra grunnen, og har en ide som skal realiseres.

Næringslivsprisen – den kjente prisen som har en lang historie med en rekke gode nominerte kandidater, og ikke minst vinnere, som alle har prestert noe ekstra på sin veg. I byen, regionen eller i nasjonale / internasjonale markeder.

Her er årets begrunnelse og vinnere:

Årets nyskaper:

Årets nyskaper er et svært ungt selskap, men det er likevel godt synlig for omgivelsene. Selskapet preges ved å ha en litt annerledes tenkemåte for å tiltrekke seg oppmerksomhet, rundt sitt arbeid ute i markedet. 

Årets nyskaper har en ambisiøs plan om å løse et problem og ei felles utfordring, - ikke for seg selv, men for «alle oss andre bedrifter». Selskapet har sågar ambisjon om å løse et problem som er større når alt går bra, enn når det heller går litt trått. Eller er det sånn?

Spørsmålet er viktig å stille seg samtidig som Sparebank 1 Nord-Norge nettopp har utgitt sitt forventningsbarometer 2023. Der ser vi at nordnorske bedrifter som hovedtrekk har snudd fra optimisme til noe mer pessimisme.

Samtidig er vi vel kjent med våre langsiktige utfordringer rundt demografi, og allerede krevende situasjon med å skaffe riktig og tilstrekkelig arbeidskraft. 

Årets nyskaper skal hjelpe oss ut av disse utfordringene, og er på mange måte unik i så måte. 

Gründerne preges av patriotisme, - kanskje til og med idealisme i arbeidet for å forsterke og videreutvikle kraft i våre bedrifter. De ønsker å gjøre noe med at unge reiser ut, men i for liten grad kommer tilbake. De varsler oss om generasjon Z – de unge voksne og denne gruppens håp, krav og forventninger til ei fremtid i nord.

Årets nyskaper drister seg til å stille spørsmålet om hva problemet i nord egentlig er?

De hevder at mulighetene for attraktive liv og jobbkarrierer i Nord-Norge belyses for dårlig

Det settes mange initiativer til problemløsing hos store arbeidsgivere i nord. De som heier på Nord-Norge setter litt skråblikk på hvordan dette gjøres:

  • Bedriftene våre «snakker» gjerne godt med sine markeder og utvikler sine leverandører som samarbeidspartnere gjennom gode kommunikasjonsplattformer
  • MEN, jakter de på de riktige hodene? Klarer de å få kontakt med de arbeidstakerne som har stort potensiale?
  • Konklusjonen til årets nyskaper er at arbeidsgiverne trenger bistand. Derfor har vi fått årets nyskaper.

Vinneren har etablert en portal som er sentral i sitt tjenestetilbud, men samtidig er den et slags felleseie, - med gode og viktige historier og forventninger fra Nord. 

Sett utenfra er årets nyskaper et interessant partnerskap og en god match mellom fagområdene media, kommunikasjon, rekruttering og utvikling i -, og av arbeidsmarkedet.

Her finnes også spor av seriegründerskap. 

Gründerne preges kanskje av idealisme og samfunnsengasjement. Det ser ut til å gi selskapet momentum, identitet og kraft til å fylle et utviklingsrom. 

Det noen ukonvensjonelle selskapsnavnet gir en veldig retning for hva man vil oppnå og kommunisere. Selskapet ble etablert våren 2021 og framstår allerede som en markant og synlig nordnorsk aktør i arbeidet for å koble talentene med mulighetene.

Vi har allerede fått presentert bedriften som er kandidat til årets nyskaper. Selskapet har en strategisk kjerne og rolle som vekker markedets nysgjerrighet og interesse. Det er lovende for landsdelen og for selskapet.

Årets nyskaper er «Heia Nord-Norge» ved Gard Lehne Borch Michaelsen og Kjartan Ridderseth

Kjartan Ridderseth, Madeleine Moe, Mona Slåtto Olsen og Bjørn Akselsen. Foto: Øivind Arvola

 

Årets jury har bestått av Mona Slåtto Olsen (Sparebanken Nord-Norge), Bjørn Akselsen (Harstad kommune), Ole-Jonny Korsgaard (Harstadregionens Næringsforening), Hege Eriksen (Harstadregionens Næringsforening), Kjell Rune Henriksen (Harstad Tidende), Camilla Johansen (Bakerinnnen og forrige prisvinner) og Lisbeth Paulsen Bøe (UiT).


Næringslivsprisen

Årets vinner kjennetegnes aller mest av sin evne til å se framover. De har tolket retninger og utviklingstrekk, og møtt dette med nyskaping og innovasjon.

Selskapet vi nettopp har blitt mer kjent med, bidrar til betydelig verdiskaping i form av direkte sysselsetting, og ikke minst ringvirkninger gjennom samspill med kunder og leverandører i regionen. Vinneren representerer ei næring som 5-dobler sin egen virksomhet, gjennom verdiskaping i samfunns- og næringsliv rundt seg. Dette er blant annet oppnådd gjennom en rekke knoppskytinger fra selskapet hvor tjenester som er levert internt i -/til selskapet, også er gjort tilgengelig for andre som etterspør produkter på samme plattform eller nytte.

Årets vinner utvikler selskapet sitt med en filosofi om nyskaping, tuftet på kunnskapsdeling og samarbeid. En rekke framtidsrettede og bærekraftige prosjekter har vært løftet på dette grunnlaget. Alt dette har skjedd i ei næring med krevende rammebetingelser, som utfordrer lederskapets evne til å ta vanskelige og risikoeksponerte beslutninger.

Vinneren går foran, og trekker andre med seg på veien. Å dele kunnskap på denne måten er krevende, og resultater oppnås nettopp når man stiller gjensidige krav i samarbeidet.

Utviklingskraft er skapt gjennom nært samarbeid med -, og bruk av akademia i utvikling av nye produkter. Både studenter og fagstab ved UiT Narvik har blitt tildelt utrednings- og analyseoppdrag for å fremme kvalitet og attraktivitet i nye teknologiløsninger.  Som en kuriositet kan det også nevnes at bruk av aluminium som materiale, har gjort selskapet til landets største kjøper profilert aluminium.

Næringslivsprisen går i år til en aktør som fra sitt hovedsete i regionen, også har etablert avdeling i Harstad for å styrke rekrutteringen. Samtidig gir det nærhet til underleverandører og samarbeidspartnere. Selskapet gir betydelig styrke til det som kanskje er Harstads viktigste næringssektor sett i et historisk og fremtidig perspektiv; maritim industri og service. 

Ut av virksomheten har det kommet mindre -, men spesialisert selskaper som Arctic Piping, GMV service, Maritim innredning mfl. Disse er etablert med raushet, men samtidig med nytteverdi for eget selskap. En del av selskapets produksjon skjer i Spania, men basert på vinnerens egne designkompetanse og -kapasitet, lokalt her hjemme.

Selskapene sysselsetter samlet ca. 150 ansatte og er således blant regionens største arbeidsgivere. Krav til kapasitet og kompetanse bidrar til at rekruttering skjer i regionen, men også i svært stor grad internasjonalt. 

Vinneren samhandler tett med vår svært viktige havbruksnæring, og leverer fartøy og løsninger innen

batterielektriske båter, elektrifisering, autonome båter, og nullutslippsløsninger. Således leverer selskapet bærekraft til -, og for sine kunder.

Få -, om noen selskaper i regionen går så sterkt foran på innovasjon i sin bransje, og av og til; veldig langt. Dette gir bedriften utfordringer med risikoeksponering. Samtidig som risikoen for selskapet på enkelte områder kan være høy, er altså bidraget til samfunnet, gjennom leveranser av null-utslippsløsninger av kritisk betydning. Det gir vinneren en større dimensjon.

Det er alltid hyggelig å gi en bedrift en velfortjent fjær i hatten; Måtte alle ha en nabo-fjord som Grovfjord;

Årets vinner av næringslivsprisen er Grovfjord mekaniske verksted.