Bakgrunn for ny skolestruktur

Telemarksforskings rapport, "Utredning av skolestruktur – Harstad kommune", peker på flere årsaker til at kommunen ser behovet for en gjennomgang av skolestrukturen.

Forventet nedgang i elevtallet:

• Rapporten fremhever at Harstad-skolen står overfor en forventet reduksjon i elevtallet i årene som kommer.
• Denne utviklingen gjør det nødvendig å vurdere om den nåværende skolestrukturen er bærekraftig på lang sikt.
• Rapporten viser til en forventet nedgang i elevtall på ca 8-9% frem mot 2050, og enda større nedgang i delområdet Kanebogen-Seljestad (19%).

Økonomisk bærekraft:

• Rapporten legger vekt på at det er viktig å sikre en økonomisk bærekraftig skolestruktur.
• Med et lavere elevtall vil det være færre elever å fordele ressursene på, noe som kan gå utover kvaliteten på skoletilbudet.
• Enkelte skoler, som Kanebogen skole, har en utdatert bygningsmasse som vil kreve betydelige investeringer for å kunne opprettholde driften.
• Rapporten anslår at det vil koste ca. 300 millioner kroner å bygge en ny Kanebogen skole.
• Ved å optimalisere skolestrukturen kan kommunen potensielt spare betydelige beløp i reduserte drifts- og investeringskostnader.

Kvalitet og læringsmiljø:

• Rapporten understreker at målet med en ny skolestruktur er å sikre et høyt faglig nivå og et godt læringsmiljø for alle elever.
• Med et lavere elevtall kan det bli vanskeligere å opprettholde et bredt fagtilbud og et stimulerende læringsmiljø ved alle skoler.
• En omorganisering av skolestrukturen kan gi muligheter for å samle ressurser og kompetanse på færre enheter, noe som kan bidra til å styrke det faglige tilbudet og læringsmiljøet for elevene.

Samfunnsmessige hensyn:

• Rapporten påpeker at skolestrukturen har betydning for lokalsamfunnene og at det er viktig å ta hensyn til dette i utredningen av en ny struktur.
• Samtidig fremheves det at det er nødvendig å finne en balanse mellom hensynet til lokalsamfunnene og behovet for en effektiv og bærekraftig skolestruktur.

Samlet sett viser rapporten at Harstad kommune har identifisert en rekke utfordringer og muligheter knyttet til skolestrukturen. Gjennomgangen av skolestrukturen er et ledd i kommunens arbeid med å sikre en fremtidsrettet og bærekraftig skolestruktur som gir alle elever et godt grunnlag for læring og utvikling.

Høringsprosess: Kommunen oppfordrer nå til at berørte parter kommer med innspill til denne rapporten, slik at ulike perspektiver blir inkludert før endelige beslutninger tas. Høringsfristen vil være i oktober 2024, og alle innspill vil bli vurdert før politisk behandling i november/desember 2024. Les mer om hvordan du kan komme med innspill her. 

Telemarksforskings rapporter, bestilt av Harstad kommune, gir en tydelig pekepinn på hvorfor kommunen ser behovet for en gjennomgang av sine spesialpedagogiske tjenester.

Økende kostnader:

• Rapporten "Kartlegging og evaluering av kostnader til spesialpedagogisk hjelp..." slår fast at Harstad kommune har opplevd en økning i både antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, og kostnadene knyttet til disse tjenestene.
• Selv om rapporten ikke fastslår at kostnadene er for høye, utgjør det faktum at de har økt, et klart grunnlag for å undersøke om ressursene brukes på den mest effektive måten.

Potensiale for effektivisering:

• Rapporten identifiserer flere områder med forbedringspotensial. Blant annet pekes det på manglende kompetanse i barnehagene, et omreisende førskoleteam som ikke er optimalt organisert, og et generelt behov for å styrke det allmennpedagogiske tilbudet i både barnehager og skoler.
• Rapporten stiller også spørsmål ved effektiviteten av ressursbruken knyttet til spesialundervisning i skolene, blant annet bruken av assistenter.
• Ved å forbedre disse områdene er det et potensial for å redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak, og dermed også kostnadene.

Sikre kvalitet og likeverdighet:

• Utover de økonomiske aspektene, er det sannsynlig at Harstad kommune også er opptatt av å sikre et kvalitativt godt og likeverdig spesialpedagogisk tilbud til alle barn og unge som har behov for det.
• Rapporten peker på ulikheter i praksis mellom de ulike barnehagene og skolene, noe som kan gå utover både kvaliteten og likeverdigheten i tilbudet.
• En gjennomgang av tjenestene kan bidra til å avdekke slike ulikheter og legge til rette for en mer enhetlig og god praksis på tvers av kommunen.

Ny opplæringslov:

• Innføringen av en ny opplæringslov i 2024 innebærer endringer som påvirker det spesialpedagogiske arbeidet i skolen.
• Rapporten understreker behovet for å revidere rutiner og prosedyrer i lys av den nye loven.
• En gjennomgang av de spesialpedagogiske tjenestene vil være en naturlig del av denne prosessen.

Samlet sett gir rapportene et tydelig bilde av at Harstad kommune har gode grunner til å gjennomgå sine spesialpedagogiske tjenester. Formålet med gjennomgangen er trolig å sikre en mer effektiv ressursbruk, bedre kvalitet på tjenestene, og et mer likeverdig tilbud til alle barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp.

Per 1.10.23 skoleåret 2023/24 var det til sammen 2.644 grunnskoleelever i Harstad.

•  1751 på barnetrinnet
• 893 på ungdomstrinnet

Det er 11 grunnskoler i Harstad

• 6 barneskoler
  • Bergseng (306 elever)
  • Harstad skole (363 elever)
  • Kanebogen skole (261 elever)
  • Medkila skole(190 elever)
  • Seljestad barneskole (262 elever)
  • Sørvik skole (105 elever)
• 3 ungdomsskoler
  • Hagebyen skole (273 elever)
  • Seljestad ungdomsskole (367 elever)
  • Stangnes ungdomsskole (56 elever)
• 1 kombinert skole (1-10)
  • Kila skole (419 elever)
• 1 oppvekstsenter
  • Lundenes skole, 1. - 10. klasse (56 elever)

I tillegg er det en privat Montessoriskole.

Hvordan folketallet vil utvikle seg fremover er ingen ekstakt vitenskap. SSB har tre scenarier, lav, middels (vist over) og  høy. 
 

Legger man til historisk utvikling i folketallet generelt og elevutvikling spesielt, ser det slik ut:  

Det er ikke fritt skolevalg i Harstad kommune.

Harstad har en egen forskrift om skolekretser  som avgjør hvilken skole eleven tildeles plass ved, ut fra elevens folkeregistrerte adresse.