Avfallspyramiden

Avfallspyramiden, eller avfallshierarkiet, er en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk. Les mer om avfallspyramiden hos Retursamarbeidet LOOP.

Avfallspyramiden leses «omvendt», det vil si fra ovenfra og ned. Målsetningen er at avfallet skal behandles så langt opp i pyramiden som mulig. Dette betyr for eksempel at ombruk er bedre enn energiutnyttelse.

  1. Avfallsreduksjon
    Den aller beste løsningen er å lage mindre avfall. Jo mindre vi kaster, jo mindre må samles inn av renovasjonsselskaper, transporteres, gjenvinnes eller deponeres. Kjøp kvalitet i stedet for «bruk og kast», og unngå engangsprodukter.

  2. Ombruk
    Den nest beste løsningen er å bruke ting om igjen i stedet for å kaste dem. Reparer ting som kan repareres, og gi bort ting du ikke selv har bruk for.

  3. Materialgjennvinning
    Dette betyr at vi lager noe nytt av det gamle materialet. Visste du at glassflasker kan bli til isolasjonsmateriale, pizzaesker kan bli aviser og kasserte bildekk kan bli underlag for nye veier?  Ved å gjenbruke materialene i avfallet reduseres behovet for å hente ut nye råvarer fra naturen. Dessuten er produksjon av nytt materiale mer energikrevende enn gjenbruk av avfallsmateriale.
     
  4. Energiutnyttelse
    Dette kalles ofte for energigjenvinning, og det betyr at avfallet brennes. Energien vi får fra avfallsbrenningen benyttes så enten til strøm eller oppvarming. Energiutnyttelse er ganske langt ned på prioriteringslista, fra et miljøperspektiv er materialgjenvinning bedre. Dette er fordi en god del energi blir tapt i prosessen. Det er energikrevende å produsere nye materialer fra råstoff – faktisk mer energikrevende enn å bruke avfallsmateriale. I tillegg kommer transport, pluss energitap i forbindelse med brenning.
     
  5. Deponering
    Å deponere avfall vil si å kaste det på søppelfyllinga. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, det vil si restavfall, matavfall, hageavfall, papir, kartong, trevirke og annet avfall som kan råtne. Råtnende avfall i deponier er en kilde til klimagassutslipp i Norge, og det forventes at forbudet mot deponering vil redusere klimagassutslipp fra deponier med 67 prosent innen 2040.

 

Avfall i Harstad

I Harstad skal alle husholdninger kildesortere følgende fraksjoner:

  • Matavfall 
  • Glass- og metallemballasje 
  • Papir og drikkekartong 
  • Plastemballasje
  • Brennbart restavfall

I tillegg skal man sortere ut farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), grovavfall, hageavfall mv.

Alle husholdninger i Harstad sal ha dunker for fraksjonene matavfall (brunt lokk), glass- og metallemballasje (oransje lokk), papir og drikkekartong (blått lokk), plastemballasje (lysegrått lok) og brennbart restavfall (mørkegrått lokk). Dunene tømmes av renovatørene med regelmessige mellomrom, sjekk www.hrs.no eller appen Min renovasjon for tømmekalender. Alle andre fraksjoner kan leveres direkte til Hålogaland Ressursselskap (HRS) på Stangnes. Hageavfall leveres til kommunens mottak på Åsegarden. EE-avfall kan enten leveres gratis tilbake til forhandler, eller til HRS.

Usikker på hva som skal i hvilken dunk? Lurer du på hvor du skal kaste aluminiumsfolie, brukte bleier, juletrær, lyspærer eller gammelt tøy? Sjekk sortere.no, her finner du svar på det meste.